Why low inbreeding isn't always the priority in purebred dog breeding
A look at why purebred dog breeding doesn't always prioritize low inbreeding coefficients, what pulls against it, and how pedigree data and genetic testing can shift that balance.
Innavlsgraden anslår sannsynligheten for at to kopier av et gen hos et dyr er like fordi de stammer fra en felles stamfar. Et høyere tall betyr mer delt slektskap mellom far og mor, og som regel høyere risiko, men det er bare én faktor blant flere, ikke en bestått-eller-strøket-test.
En COI som ville vært urovekkende hos én rase, kan være helt vanlig hos en annen rase med en naturlig mindre grunnpopulasjon. Å sammenligne COI-en til en paring med rasens vanlige spenn sier mer enn å bare se på selve prosenttallet.
Det finnes ingen felles grense. Mange oppdrettere sikter på å ligge under snittet for sin egen rase, og det snittet varierer mye fra rase til rase.
Ut fra en stamtavle, ved å spore felles stamfedre gjennom flere generasjoner. De fleste raseklubber og flere nettbaserte verktøy kan regne det ut fra en innsendt stamtavle.
A look at why purebred dog breeding doesn't always prioritize low inbreeding coefficients, what pulls against it, and how pedigree data and genetic testing can shift that balance.