Xoloitzcuintli

Xoloitzcuintli (uttalt omtrent sjolo-its-KVIN-tli, ofte forkortet til xolo) er en av de eldste hunderasene i Amerika. Rasen stammer fra Mexico, der den har levd side om side med mennesker i flere tusen år. Den finnes i to pelsvarianter: en hårløs variant med glatt, seig hud, og en pelskledd variant med kort, tett pels.

Dette er en mellomstor hund med et rolig og jevnt gemytt. Xoloer er trofaste mot familien sin og knytter tette bånd til dem de bor sammen med. De er våkne og observante og legger merke til det som skjer rundt hjemmet, men de bjeffer ikke unødig mye. Overfor fremmede er de som regel tilbakeholdne snarere enn aggressive.

Rasen finnes også i flere størrelser, fra toy til standard, selv om den mellomstore varianten er mest vanlig. Eiere setter pris på xoloens lojalitet, det rolige vesenet innendørs og den lange levetiden.

Hvem passer den for

Xoloen passer for eiere som ønsker en rolig, lojal følgesvenn, og som kan gi konsekvent sosialisering og daglig mosjon. I Norge, med sine lange og kalde vintre, krever særlig den hårløse varianten ekstra oppfølging: hudpleie, solbeskyttelse om sommeren og varme klær om vinteren. Det våkne vesenet er en fordel for dem som ønsker en oppmerksom hund uten mye bjeffing.

Xoloitzcuintli er blant de eldste rasene i Amerika. Arkeologiske funn og keramikk fra det gamle Mexico viser hårløse hunder som ligner rasen, og den antas generelt å være flere tusen år gammel.

Navnet kommer fra nahuatl, aztekernes språk. Det er satt sammen av Xolotl, navnet på en aztekisk guddom knyttet til dødsriket, og itzcuintli, ordet for hund. I aztekisk tro fulgte hunden sjelene på ferden videre, og xoloen hadde en fast plass i både religion og hverdagsliv.

I mange århundrer levde rasen i det sentrale og sørlige Mexico. På 1900-tallet var den nær ved å forsvinne helt, ettersom bestanden sank kraftig. Et redningsarbeid i Mexico midt på århundret sporet opp gjenlevende hunder og bygget opp bestanden igjen, noe som sikret rasens fremtid.

Senere ble xoloen anerkjent som Mexicos nasjonalhund og fikk offisiell godkjenning hos de store internasjonale kennelklubbene, deriblant FCI, som Norsk Kennel Klub bygger sitt raseregelverk på. I dag er den fortsatt tett knyttet til mexicansk kulturarv, og holdes både i hjemlandet og i utlandet, om enn fremdeles sjelden i Norge.

Xoloitzcuintli har en slank, atletisk kropp som er noe lengre enn den er høy. Kroppsbygningen er muskuløs uten å være tung, og helhetsinntrykket er stillferdig styrke og balanse. Hodet er kileformet, ørene er store og stående, og uttrykket er tenksomt og våkent.

Den mest kjente formen er den hårløse varianten, som har glatt, seig hud og av og til noen få grove hår på issen, potene og halespissen. Den pelskledde varianten har en kort, tettliggende pels over hele kroppen. Begge typer kan forekomme i samme kull.

Pels og farger

Hårløse xoloer har som regel hud i en mørk, ensfarget tone, selv om lysere nyanser og flekker også forekommer. Huden er fast og varm å ta på. Pelskledde xoloer har det samme fargespekteret i en kort pels som ligger tett inntil kroppen. Begge variantene opptrer oftest i mørke, ensfargede toner, med bronse og rødt blant de lysere alternativene.

Xoloitzcuintli er en rolig og hengiven hund. Den knytter tette bånd til familien og velger ofte ut én eller to personer å holde seg nær. Innendørs er den vanligvis stille og avslappet, og trives med å hvile like ved dem den stoler på.

Overfor fremmede er xoloen tilbakeholden og observant snarere enn utadvendt. Derfor er den en god vakthund, siden den raskt merker nye gjester og endringer i omgivelsene. Tidlig og vedvarende sosialisering hjelper den å holde seg trygg og hindrer at tilbakeholdenheten utvikler seg til skyhet.

Sammen med barn kan rasen fungere godt når den vokser opp med dem og samværet følges opp, særlig med små barn. Med andre dyr tilpasser den seg som regel greit dersom den introduseres tidlig, men det våkne vesenet betyr at introduksjoner bør skje gradvis og under oppsyn. Xoloen er følsom for stemningen i hjemmet og trives best med stabile, forutsigbare rammer.

Pelspleie

• Hårløs variant: tørk av huden jevnlig og bad ved behov for å holde porene rene, og hold deretter huden fuktet etter veterinærens råd
• Bruk dyresikker solkrem før hunden skal ut, for å beskytte utsatt hud
• Pelskledd variant: børst den korte pelsen av og til for å fjerne løs pels
• Klipp klørne jevnlig og sjekk ørene for opphopning av smuss
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen

Mosjon

• Gi hunden en eller to turer hver dag, pluss litt aktiv lek
• La den få tid i en sikker hage eller på et åpent område hvor den kan bevege seg og utforske
• Ta med litt lydighetstrening eller lukteleker for mental stimulering
• Unngå tung mosjon i de varmeste eller kaldeste delene av dagen for hårløse hunder

Miljø

Xoloen tilpasser seg godt til å bo innendørs, også i leilighet, så lenge den får daglig mosjon. Den hårløse varianten er svært følsom for temperatur, noe som er ekstra viktig å tenke på i det norske klimaet med lange, kalde vintre. Den trenger skygge og solbeskyttelse om sommeren, og varme klær, som en genser eller dressoverall, når den skal ut i snø og kulde. Innendørs foretrekker den varme, trekkfrie hvileplasser nær familien.

Xoloitzcuintli trives på et komplett og balansert kosthold tilpasset livsfase og størrelse. Kvalitetsfôr med tilstrekkelig protein støtter opp under den slanke, muskuløse kroppsbygningen. Rasen kan lett legge på seg ved overfôring, så porsjonskontroll er viktig, og godbiter må regnes med i det daglige kaloriinntaket.

Friskt vann bør alltid være tilgjengelig. Fôrmengden varierer med den enkelte hundens vekt, alder og aktivitetsnivå, så bruk tallene under som et utgangspunkt og juster etter behov for å holde hunden i god hold.

Godbiter og tilskudd

Bruk godbiter med måte, og hold dem under omtrent ti prosent av det daglige kaloriinntaket. De fleste xoloer på et komplett kommersielt fôr trenger ikke tilskudd. Snakk med veterinæren før du gir noe ekstra, som ledd- eller hudstøtte, siden hårløse hunder noen ganger har spesielle hudbehov.

Xoloitzcuintli regnes som en robust og frisk rase. Mange hunder lever lenge, med en typisk levetid på 13 til 18 år. Den hårløse varianten har spesielle hudbehov, og rasen forbindes også ofte med ufullstendig tannsett, det vil si at enkelte tenner kan mangle, særlig hos hårløse hunder.

Ansvarlig avl og jevnlig veterinærkontroll bidrar til å holde rasen sunn. Som med alle hunder gir regelmessige undersøkelser mulighet til å oppdage problemer tidlig.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert
• Sett opp årlige veterinærkontroller, oftere for seniorhunder
• Følg opp hud- og tannstell tilpasset varianten
• Hold vekten i sjakk med målte fôrmengder og daglig mosjon
• Beskytt hunden mot ekstrem varme og kulde

Xoloitzcuintli er intelligent og lærer raskt. Den er følsom for tonefallet til den som trener den, og svarer best på tålmodig, konsekvent trening. Harde metoder kan få en xolo til å trekke seg unna, så en rolig og stø tilnærming fungerer bedre.

Tidlig sosialisering er viktig. Å eksponere hunden for ulike mennesker, steder og andre dyr mens den er ung, hjelper den å utvikle seg til en trygg voksen hund og demper den naturlige tilbakeholdenheten overfor fremmede. Konsekvente regler i hele husstanden holder forventningene tydelige.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialiseringen tidlig med varierte, skånsomme opplevelser
2. Lær hunden navnet sitt og grunnleggende innkalling først
3. Bygg opp kjernekommandoer som sitt, bli og kom
4. Hold øktene korte og positive for å holde på oppmerksomheten
5. Øv på rolige hilsener for å håndtere tilbakeholdenhet overfor fremmede
6. Følg opp innearealregler og bur- eller ro-rutiner

Avl på xoloitzcuintli krever god kjennskap til rasens genetikk. Den hårløse egenskapen er dominant, og genet som ligger bak, gjør at valper som arver to kopier, ikke overlever. Derfor pares hårløse hunder som regel slik at kullet får både hårløse og pelskledde valper. Pelskledde hunder er en viktig del av rasen og brukes aktivt i ansvarlige avlsprogrammer.

Hundene bør være fullvoksne før paring, og begge foreldredyrene bør være helsetestet og ha et stabilt gemytt. Tisper pares vanligvis først etter at de er fysisk fullvoksne. Drektigheten hos hund varer omtrent 63 dager. Nyfødte valper er helt avhengige av moren for varme og næring de første ukene, og den hårløse varianten er spesielt følsom for kulde, så valpekassen må holdes varm. Valpene avvennes gradvis og har godt av tidlig håndtering og sosialisering.

Registrere en Xoloitzcuintli i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Xoloitzcuintli, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Xoloitzcuintli mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.