Samojed

Samojedhund er en middels stor spisshund med opphav i Sibir, der rasen levde og arbeidet tett sammen med de samojediske folkegruppene. Rasen kjennetegnes ved en tett, hvit pels, mørke øyne og munnviker som bøyer seg oppover og gir hunden et fast, smilende uttrykk. Voksne individer måler som regel 48-60 cm ved skulderen og veier mellom 16 og 29 kg.

Samojedhunden ble brukt til jakt, reingjeting og kjøring av slede, og den sov ofte tett inntil menneskene den arbeidet for. Den nære kontakten med folk over generasjoner har gitt en hund som er vennlig, mild og sterkt knyttet til mennesker. Rasen er fortsatt aktiv og lekelysten, og den takler dårlig å bli overlatt til seg selv over lengre perioder.

Pelsen er det som krever mest av eieren. Det er en ekte dobbeltpels som feller kraftig, og den trenger jevnlig børsting hele året. Den som vurderer en samojedhund, bør regne med fast pelsstell og daglig aktivitet.

Hvem rasen passer for

Samojedhunden passer for aktive husstander som kan tilby selskap, mosjon og fast pelsstell. Den er en sosial hund som ønsker å være del av hverdagen, og den passer derfor best for dem som er mye hjemme eller som kan ta hunden med seg. Den egner seg dårligere for dem som ønsker en pels uten mye stell, eller en rolig og selvstendig hund.

Navnet samojedhund kommer fra samojedfolkene i Nord-Sibir, som i århundrer holdt disse hundene i et av de kaldeste bebodde områdene på jorden. Hundene gjette rein, trakk sleder, deltok i jakt og bidro til å holde eierne varme om natten. Fordi disse samfunnene var avhengige av hundene og levde tett innpå dem, ble aggresjon mot mennesker aldri en del av rasens vesen.

Rasen arbeidet over store deler av den sibirske tundraen. Den tykke, hvite pelsen og utholdenheten gjorde den egnet til lange ferder over snø og is i temperaturer godt under frysepunktet. Blant arbeidshundene forekom pelsfarger som hvitt, krem og bisquit.

Utforskere tok med seg samojedhunder ut av Sibir på slutten av 1800-tallet, og hundene ble brukt på polekspedisjoner på grunn av trekkraften og kuldetoleransen. Derfra nådde rasen England, der tidlige oppdrettere etablerte den i vest. Den engelske hundeinteresserte Ernest Kilburn-Scott får ofte æren for å ha fremmet rasen i Storbritannia i denne perioden.

Samojedhunden ble anerkjent av store kennelklubber tidlig på 1900-tallet og spredte seg videre til Nord-Amerika og andre verdensdeler. I dag holdes den hovedsakelig som følgesvenn og utstillingshund, selv om enkelte eiere fortsatt trener den til sledekjøring og andre arbeidsoppgaver.

Samojedhunden har den klassiske spisshund-silhuetten: kileformet hode, stående, trekantede ører, dyp bringe og en fjærkledd hale som bæres over ryggen. Kroppen er noe lengre enn den er høy, og hunden beveger seg med et lett trav som dekker mye terreng. Hannhunder er som regel større og kraftigere pelskledd enn tisper.

Det mest kjennetegnende trekket er det såkalte samojedsmilet, formet av munnvikene som bøyer seg oppover. Formen har også en praktisk funksjon. De oppadbøyde leppene bidrar til at hunden sikler mindre, noe som reduserer isdannelse i ansiktet i kaldt vær.

Pels og farger

Dekkpelsen er rett og står ut fra kroppen, mens underullen er myk og tett. Godkjente farger er hvit, krem, bisquit, og kombinasjoner av hvit og bisquit. Pelsen har et lett sølvskimmer i tuppene. Rasen feller jevnt hele året og skifter underullen kraftig en eller to ganger i året, da store mengder løs pels løsner samtidig.

Samojedhunden er vennlig, mild og lekelysten, med sterk tilknytning til familien sin. Den ble avlet frem for å leve blant mennesker og trives best når den er en del av hverdagen i huset. Rasen er som regel god med barn og kommer vanligvis godt overens med andre hunder, særlig når den er sosialisert fra ung alder.

Rasen egner seg dårlig til vakthold. Samojedhunder har en tendens til å hilse på fremmede fremfor å utfordre dem, og de er derfor lite pålitelige som vakthunder utover det å slå alarm. De er pratsomme hunder som bjeffer, uler og lager en rekke lyder, særlig når de kjeder seg eller er alene.

Uten selskap eller mosjon kan en samojedhund bli rastløs og destruktiv. Den samme intelligensen og energien som gjorde den til en dyktig arbeidshund, gjør at den trenger både mentale og fysiske utfordringer. Tidlig sosialisering og faste rutiner bidrar til en rolig voksen hund.

Pelsstell

• Børst pelsen flere ganger i uken, og daglig i perioder med kraftig felling
• Bruk en slikkerbørste og en underullsrake for å nå den tette underullen
• Bad av og til; pelsen avviser smuss og trenger ikke hyppig vask
• Klipp klørne jevnlig og sjekk ørene for rusk
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen

Mosjon

• Gi minst én til to timer aktivitet per dag
• Bland turer med løping, fotturer eller lek i et sikkert, inngjerdet område
• Tilby oppgaver som apportering, luktesporarbeid eller trekksport
• Unngå hard mosjon i varme, siden den tunge pelsen begrenser avkjøling

Miljø

Samojedhunden takler kulde godt og trives best i kjøligere klima. I varmt vær trenger den skygge, ferskvann og oppfølging for å unngå overoppheting. Rasen trives best innendørs sammen med familien fremfor å bli overlatt alene ute, og den fungerer best der den kan være i nærheten av mennesker store deler av dagen.

En samojedhund bør få et fullverdig og balansert fôr tilpasset livsfasen, enten den er valp, voksen eller eldre. Aktive og arbeidende hunder trenger flere kalorier enn mindre aktive hunder, så fôrmengden bør følge holdet til den enkelte hunden fremfor et fast tall. Mål opp måltidene og juster etter vekt og aktivitetsnivå.

Å holde en samojedhund slank støtter leddhelsen og reduserer belastningen på kroppen over tid. Ferskvann bør alltid være tilgjengelig, noe som betyr ekstra mye for en tungt pelskledd hund i varmt vær.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket, gjerne ti prosent eller mindre, for å unngå overvekt. De fleste hunder på et fullverdig fôr trenger ikke tilskudd. Diskuter eventuelle ledd-, hud- eller pelstilskudd med en veterinær før du tar dem i bruk.

Samojedhunden er som regel en frisk rase med en typisk levetid på 12-14 år. Som mange renrasede hunder bærer den enkelte arvelige helserisikoer, og ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr for å redusere disse. Kjøpere bør spørre om helsetesting av foreldredyrene.

Rasen forbindes med en arvelig nyretilstand som kalles hereditær glomerulopati hos samojedhund, ofte forkortet SHG. Tilstanden rammer nyrene og gir mer alvorlige utslag hos hannhunder. Øye- og leddlidelser forekommer også i rasen.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Hold en sunn vekt for å skåne leddene
• Sett opp faste veterinærkontroller, også for eldre hunder
• Puss tennene og avtal tannlegesjekk
• Be oppdrettere om resultater fra hofte-, øye- og relevant DNA-testing

Samojedhunden er intelligent og lærer raskt, men har en selvstendig strek arvet fra sin arbeidende fortid. Den kan miste interessen for repeterende øvelser og kan selv avgjøre om en kommando er verdt å følge. Treningen fungerer best når den er konsekvent, positiv og variert nok til å holde hundens oppmerksomhet.

Tidlig sosialisering er viktig. Å eksponere en valp for mennesker, andre hunder og nye omgivelser hjelper den til å bli en trygg og rolig voksen hund. Fordi rasen er pratsom, hjelper det også å lære inn et stille-signal og å håndtere bjeffing gjennom mosjon og selskap fremfor straff.

Det grunnleggende

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpealderen
2. Lær inn navnerespons og grunnleggende signaler: sitt, ligg, kom, bli
3. Øv på løs line tidlig, siden rasen liker å dra i lina
4. Legg til innkalling i et sikkert område før du stoler på hunden løs
5. Hold øktene korte og hyppige for å matche rasens oppmerksomhetsspenn

Samojedhunder når fysisk modenhet sent, og ansvarlige oppdrettere venter som regel til hunden er godt inne i sitt andre leveår før paring, slik at helsetesting kan gjennomføres. Hofte-, øye- og relevant DNA-testing av begge foreldredyr bidrar til å redusere arvelige problemer i kullet, inkludert nyretilstanden knyttet til rasen.

Drektigheten hos hund varer omtrent 63 dager, litt over ni uker. Kull hos samojedhund inneholder som regel fire til seks valper, selv om størrelsen varierer. Valpene fødes med en myk pels som fortykkes etter hvert som de vokser, og den voksne dobbeltpelsen utvikler seg over de første månedene og årene.

De første ukene handler om morens omsorg, varme og jevn vektøkning hos valpene. Fra noen ukers alder starter oppdrettere med forsiktig håndtering og sosialisering, slik at valpene er vant til mennesker før de flytter til nye hjem, som regel ved åtte ukers alder eller senere.

Registrere en Samojed i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Samojed, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.