Pyreneisk gjeterhund

Pyreneisk gjeterhund er en lettbygd gjeterhund utviklet i fjellene i Sør-Frankrike. Rasen arbeidet i århundrer sammen med den langt større pyreneerhunden: den store, hvite vokterhunden holdt rovdyr unna flokken, mens den mindre gjeterhunden drev og samlet sauene. Pyreneisk gjeterhund regnes som en av de minste gjeterhundrasene som finnes, men samtidig en av de aller mest aktive.

Rasen har to pelsvarianter: en langhåret variant og en korthåret variant, ofte omtalt internasjonalt som henholdsvis rough faced og smooth faced etter utseendet i ansiktet. Begge deler samme senesterke kroppsbygning, lette skjelett og raske, nesten kattaktige bevegelser. En voksen arbeidshund veier normalt mellom 7 og 14 kilo og har en mankehøyde på omtrent 38 til 53 centimeter, avhengig av variant og kjønn.

Pyreneisk gjeterhund knytter seg sterkt til én person og følger nøye med på denne personens kroppsspråk. Overfor fremmede er den årvåken og tilbakeholden, egenskaper som gjorde den til en dyktig vakthund i tillegg til gjeterrollen. Eiere beskriver en hund som sjelden står stille, og som stadig leter etter en oppgave å løse.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer en aktiv eier som kan tilby daglig fysisk mosjon og en fast oppgave å løse. Den trives godt i hundesport som agility, gjeterhundprøver og lydighet. Den egner seg mindre for et rolig hjem eller en eier som er borte store deler av dagen, siden rasen trenger samvær og bevegelse for å holde seg avbalansert.

Rasen har sin opprinnelse i Pyreneene, fjellkjeden langs grensen mellom Frankrike og Spania, der gjetere brukte små, hurtige hunder til å flytte flokker over bratt terreng. Den nøyaktige opprinnelsen er ikke dokumentert, siden dette var arbeidshunder på gårder og ikke utstillingsdyr, men typen regnes som en av de eldste i Frankrike. I generasjoner arbeidet pyreneisk gjeterhund sammen med pyreneerhunden: den lille hunden gjette, mens den store voktet.

Utenfor hjemtraktene forble rasen lite kjent helt til begynnelsen av 1900-tallet. Under første verdenskrig ble pyreneisk gjeterhund brukt av den franske hæren som kurerhund, søkshund og vakthund, og denne innsatsen bidro til at rasen ble lagt merke til i videre kretser.

I 1921 ble den første rasestandarden utarbeidet i Frankrike, og Réunion des Amateurs de Chiens Pyrénéens ble stiftet for å bevare denne hundetypen. Standarden skilte mellom to varianter etter pelsen i ansiktet: en langhåret og en korthåret.

Rasen kom til USA på 1980-tallet, og den amerikanske kennelklubben AKC ga den full anerkjennelse i gjeterhundgruppen i 2009. Fortsatt er pyreneisk gjeterhund relativt sjelden å se utenfor bruks- og hundesportmiljøer.

Pyreneisk gjeterhund er en liten, senesterk hund bygget for utholdenhet fremfor rå kraft. Kroppen er noe lengre enn den er høy, beinbygningen er lett, og helhetsinntrykket er et årvåkent, energisk dyr i konstant beredskap. De to variantene skiller seg først og fremst i ansiktet: den langhårede typen har lengre pels og et forrevet uttrykk, mens den korthårede typen har kort, fin pels på snuten og et mer åpent ansiktsuttrykk.

Pels og farger

Fawn og grå er de vanligste fargene, fra lyse nyanser til nesten kullsvart, og både brindle- og merle-mønster forekommer. Noe hvitt på bryst og poter er tillatt innenfor standarden. Den langhårede pelsen kan over tid danne lette totter dersom den ikke stelles jevnlig. Ørene er tradisjonelt halvt stående, og halen kan være naturlig, kupert eller naturlig kort, avhengig av region og standard.

Pyreneisk gjeterhund knytter sterke bånd til sin faste person, samtidig som den bygger nære relasjoner til resten av familien. Den er intelligent og lærer raskt, men den samme skarpheten gjør at den fort blir rastløs og kjeder seg uten en oppgave. Rasen er atletisk og nesten alltid i bevegelse, og den tilfører hjemmet en livlig og til tider skøyeraktig personlighet.

Overfor fremmede er rasen tilbakeholden og våken, egenskaper som gjør den til en god vakthund. Tidlig og vedvarende sosialisering er viktig, slik at denne årvåkenheten ikke utvikler seg til sky eller reaktiv atferd. Overfor barn i egen familie er den som regel kjærlig, men gjeterinstinktet kan gjøre at den jager eller napper etter føtter i bevegelse. Derfor bør småbarn ha tilsyn i samvær med hunden.

Sammen med andre hunder og dyr kan den fungere godt dersom de vokser opp sammen, men trangen til å styre og flytte på ting kan gjøre mindre dyr til mål for gjeteratferd. Rasen er årvåken og vokal, og den varsler gjerne ved uvante syn og lyder.

Pelsstell

• Langhåret pels: børst ukentlig for å unngå filtdannelse, og oftere i perioder med stor pelsfelling
• Korthåret pels: børst hver eller annenhver uke. Stellet er enklere
• Bad hunden kun ved behov, siden hyppig vasking bryter ned den beskyttende pelsen
• Klipp pels rundt øynene dersom den hindrer synet, og sjekk ørene for smuss
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og børst tennene jevnlig

Mosjon

• Sikt mot minst 60 til 90 minutter aktivitet hver dag
• Kombiner fysisk mosjon med mental stimulering, som treningsleker eller aktivitetsfôringer
• Hundesport som agility, gjeterhundarbeid, flyball og lydighet passer rasen godt
• En godt inngjerdet hage er til hjelp, men erstatter ikke strukturert mosjon
• Får hunden ikke nok utløp, ender atferden ofte i bjeffing, graving eller tygging

Miljø

Rasen tilpasser seg de fleste klima takket være den værbestandige pelsen, og den kan bo i hjem av enhver størrelse så lenge mosjonsbehovet blir dekket. Den trives best med tilgang til åpne arealer og en fast daglig oppgave. Lange perioder alene fører gjerne til stress og uønsket atferd.

Pyreneisk gjeterhund trives godt på et fullverdig og balansert fôr beregnet på aktive små til middels store raser. Siden den forbrenner mye energi, kan en bruks- eller sporthund trenge flere kalorier enn en hund som lever mer stillesittende. Tilpass mengden til alder, vekt og daglig aktivitetsnivå fremfor gjennomsnittet på fôrposen, og juster etter hvert som hundens rutiner endrer seg. Frisk drikkevann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagsinntaket, slik at hunden holder seg slank. En overvektig pyreneisk gjeterhund mister mye av den smidigheten rasen er avhengig av. De fleste hunder på et fullverdig fôr trenger ingen tilskudd, men spør en veterinær før du gir noe ekstra, særlig til en hardtarbeidende eller eldre hund.

Pyreneisk gjeterhund er blant hunderasene med lengst levetid, med en typisk levealder på 15 til 17 år. Den er som regel robust, noe som henger sammen med opphavet som hardfør arbeidshund, men som alle raser bærer den på enkelte arvelige tilstander. Å kjøpe fra en oppdretter som helsetester avlsdyrene, reduserer risikoen for disse problemene.

Forebyggende helsearbeid

• Årlig veterinærkontroll, og to ganger i året for eldre hunder
• Hold grunnvaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Jevnlig tannstell for å skåne den lille kjeven
• Hold hunden slank for å avlaste leddene
• Undersøkelse av hofter, knær og øyne hos avlsdyr

Pyreneisk gjeterhund lærer raskt og arbeider gjerne sammen med sin fører, noe som gjør den til en av de mer lærevillige gjeterhundrasene. Den samme skarpheten har en bakside: en hund som kjeder seg finner fort på egne aktiviteter, og en hund som møtes med hard hånd lukker seg, siden rasen er følsom for førerens humør. Korte, varierte og muntre treningsøkter holder på oppmerksomheten bedre enn lange drilløvelser. Tidlig sosialisering er like viktig som lydighet, fordi den naturlige varsomheten overfor fremmede trenger jevn og positiv eksponering for å modnes til trygghet.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen med rolig eksponering for mennesker, steder og andre dyr
2. Lær inn navn, innkalling, sitt og ligg med mat og lek som belønning
3. Kanaliser gjeterinstinktet inn i en sport eller strukturert lek fremfor å dempe den
4. Hold treningsøktene korte, noen få minutter av gangen, og avslutt mens det går bra
5. Øv på ro og alenetid tidlig for å forebygge separasjonsangst
6. Bygg gradvis på varighet og distraksjoner når det grunnleggende sitter

Tisper av pyreneisk gjeterhund når som regel full fysisk modenhet ved 18 til 24 måneders alder, og avl bør vente til hunden er fullvoksen og har bestått helsetester. Som de fleste hunder løper tispen omtrent to ganger i året, og drektigheten varer omtrent 63 dager fra bedekning.

Kullene er små i tråd med rasens størrelse, og teller vanligvis 3 til 6 valper. Siden begge pelsvariantene kan dukke opp i samme kull, fører oppdrettere nøye oversikt over hvilken type hver valp har. Ansvarlige oppdrettere helsetester hofter, knær, øyne og hjerte før paring, og de prioriterer rasens solide arbeidstemperament og stabile nervekonstitusjon.

Valpene bør bli hos tispen til de er minst 8 uker gamle. Forsiktig håndtering og gradvis eksponering for dagligdagse syn og lyder i denne perioden legger grunnlaget for den trygge, godt sosialiserte voksenhunden rasen er ment å bli.

Registrere en Pyreneisk gjeterhund i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Pyreneisk gjeterhund, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Pyreneisk gjeterhund mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.