Parson Russell terrier

Parson Russell Terrier er en liten arbeidsterrier, utviklet i England til revejakt. Kroppen er tilnærmet kvadratisk: bygningen er atletisk og velbalansert, og hunden greier både å følge hundeflokken over bakken og å forfølge byttet under jorden. Størrelsen er beskjeden, men dette er en hund bygget for utholdenhet og arbeid, ikke for sofakroken.

Rasen er temperamentsfull, intelligent og våken. Den oppfatter omgivelsene raskt, reagerer på nye lyder og syn, og sitter sjelden stille lenge. Eiere beskriver ofte en hund som vil ha en oppgave, enten det er en treningsøkt, en lek eller en lang tur med mye å undersøke.

Dette gjør rasen givende å ha for aktive mennesker, men den er et dårlig valg i et rolig og stillesittende hjem. Den samme arbeidslysten som er en fordel i jaktfeltet, kan bli til graving, bjeffing eller rømningsforsøk når hunden kjeder seg eller får for lite mosjon.

Hvem passer rasen for

Parson Russell Terrier passer i husholdninger som kan tilby daglig mosjon og fast trening. Rasen trives hos folk som driver med hundesport, fjellturer eller annen utendørsaktivitet. Den kan bo sammen med barn som vet hvordan man omgås en energisk hund, men jaktinstinktet gjør at små kjæledyr som kaniner eller gnagere er en risiko. Førstegangseiere bør være forberedt på en smart og viljesterk terrier som trenger tydelige rammer.

Rasen har sin opprinnelse i England i første halvdel av 1800-tallet. Utviklingen er knyttet til pastor John Russell, en prest og lidenskapelig jeger fra Devon, som avlet arbeidsterriere til revejakt. Målet hans var en hund som kunne følge revejakthundene i feltet og deretter gå ned i jordhiet etter reven uten å drepe den.

Terrierne Russell foretrakk, var overveiende hvite, med bein lange nok til å holde tempoet i feltet og en kropp smal nok til å komme inn i et revehi. Den hvite fargen gjorde det lettere for jegerne å skille hunden fra reven i dårlig lys og tett vegetasjon.

Gjennom 1900-tallet delte de arbeidende Russell-terrierne seg i ulike kroppsformer. De høyere, mer kvadratiske hundene ble etter hvert anerkjent under navnet Parson Russell Terrier, mens de kortbeinte variantene ble knyttet til Jack Russell Terrier. Kennelklubber i Storbritannia og USA fastsatte senere egne rasestandarder som formaliserte Parson-typen rundt dens høyere, mer langbeinte kroppsbygning.

Rasen brukes fortsatt som arbeidsterrier i dag, og mange individer beholder sterke jaktinstinkter selv når de først og fremst holdes som familiehunder. I Norge er rasen registrert hos Norsk Kennel Klub, der den fortsatt regnes som en aktiv jakt- og bruksrase.

Parson Russell Terrier har en tilnærmet kvadratisk kroppsform, det vil si at mankehøyden er nær kroppslengden. Bygningen er atletisk og velbalansert snarere enn tung, med et dypt, men smalt brystparti som en voksen person kan omslutte med to hender. Den flate hodeskallen, det moderate stoppet og de mørke, mandelformede øynene gir rasen et våkent og skarpt uttrykk. Ørene er små, V-formede og bøyd forover.

Pels og farger

Rasen finnes i tre pelstyper: glatt, brukket og ru. Alle tre er tette og værbestandige, tilpasset en hund som arbeider i kaldt og vått vær. Pelsen er overveiende hvit, som er rasens mest kjennetegnende trekk, med tegninger som vanligvis er begrenset til sort, tan eller sitrongult, ofte rundt hodet og ved halerota. Den hvite grunnfargen har opprinnelig en praktisk funksjon, siden den lot jegerne skille hunden fra byttet.

Parson Russell Terrier er selvsikker og utadvendt. Sammen med egen familie er den kjærlig og lekelysten, og den vil som regel være med på alt som skjer. Den knytter seg tett til mennesker og mistrives med å bli overlatt til seg selv i lange perioder.

Overfor fremmede er rasen vanligvis vennlig, men årvåken, og den bjeffer ofte for å varsle besøk. Tidlig sosialisering hjelper hunden til å møte nye mennesker rolig. Overfor andre hunder kan den være dominerende, og hunder av samme kjønn krever noen ganger ekstra oppfølging.

Det trekket som preger hverdagen med denne rasen mest, er jaktlysten. Avlet for jakt, vil hunden jage katter, kaniner, gnagere og andre smådyr, og den kan grave og styrte av gårde etter en lukt. Den egner seg i utgangspunktet dårlig i hjem med små kjæledyr, med mindre den vokser opp sammen med dem under tilsyn. Hunder som kjeder seg eller får for lite stimulans, har en tendens til å bjeffe, grave og finne på egen underholdning, så mental aktivitet teller like mye som fysisk mosjon.

Pelsstell

• Børst glatte pelser ukentlig, og brukkede eller ru pelser to til tre ganger i uken, for å fjerne løs pels.
• Håndpluk ru og brukket pels et par ganger i året for å bevare strukturen, eller klipp hunden dersom den kun er familiehund.
• Bad hunden bare ved behov, siden hyppig vasking svekker den værbestandige pelsen.
• Sjekk og rengjør ørene, klipp klørne med noen ukers mellomrom, og puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for minst 60 minutter med aktiv mosjon hver dag, fordelt på turer og lek.
• Legg til mental aktivitet som luktespill, treningsøkter eller aktivitetsball.
• Vurder hundesport som agility, jordhundprøver eller flyball, som passer godt til rasens temperament.
• Hold hunden i bånd eller innenfor sikret område på tur, siden den vil jage dyr i bevegelse.

Miljø

Parson Russell Terrier tilpasser seg hus med sikret hage og kan bo i leilighet dersom mosjonsbehovet blir dekket, selv om bjeffingen kan bli en utfordring for naboer i tett bebyggelse. Gjerdet må være solid og gravesikkert, fordi rasen både hopper og graver seg under. En hund som blir overlatt til seg selv i en tom hage uten noe å gjøre, vil trolig rømme eller grave seg ut.

Parson Russell Terrier trenger et komplett og balansert fôr tilpasset livsfase og aktivitetsnivå. Som en aktiv liten rase forbrenner den energi raskt, men den kan likevel legge på seg dersom den overfôres eller får for mange belønninger. Server målte porsjoner i stedet for å ha fôr stående fremme, og juster mengden etter holdet og hvor mye hunden arbeider eller mosjonerer. Ferskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagens kaloriinntak, og bruk små biter som treningsbelønning. De fleste hunder på et komplett kommersielt fôr trenger ingen tilskudd. Snakk med veterinæren før du gir ledd-, hud- eller pelstilskudd, og bekreft porsjonsstørrelsen dersom hunden konkurrerer i hundesport.

Parson Russell Terrier er en robust og langlevd rase, med en typisk levealder på 13-15 år. De fleste hunder holder seg sunne og aktive langt inn i alderdommen, forutsatt at de holdes i god form og med normal vekt. Som hos alle raser forekommer enkelte arvelige tilstander oftere enn andre, og ansvarlige oppdrettere tester avlsdyrene for disse.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Book årlig veterinærkontroll, og oftere for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Sørg for jevnlig tannstell og øyekontroll.
• Velg oppdrettere som tester foreldredyrene for øyelidelser og hørsel.

Parson Russell Terrier lærer raskt og trives med å ha en oppgave, og er derfor dyktig i lydighet og hundesport. Utfordringen ligger ikke i intelligensen, men i selvstendigheten. Avlet for å ta egne avgjørelser under jorden, kan hunden være viljesterk og lett distrahert av lukt og bevegelse. Korte, varierte treningsøkter med belønning holder oppmerksomheten bedre enn lange, repeterende drilløvelser. Innkalling krever tålmodighet, for en hund i jaktmodus er vanskelig å avbryte, så trening rundt distraksjoner og bruk av sikret område ved løs mosjon er begge viktig.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, hunder og ulike miljøer.
2. Lær navnrespons og en pålitelig innkalling før du introduserer distraksjoner.
3. Bygg grunnleggende signaler som sitt, ligg, bli og slipp, med mat som belønning.
4. Øv på impulskontroll rundt dyr og leker i bevegelse.
5. Kanaliser energien inn i en sport eller aktivitet, som agility eller jordhundarbeid.
6. Hold øktene korte, avslutt på noe positivt, og vær konsekvent i hele husstanden.

Å avle på en Parson Russell Terrier er et ansvar som best overlates til folk med genuint engasjement for rasens helse og arbeidsevne. Hunder når kjønnsmodning ved om lag seks til tolv måneder, men oppdrettere venter vanligvis til fysisk og mental modenhet ved ett til to år før første paring. Tispene løper vanligvis to ganger i året.

Etter vellykket paring varer drektigheten i omtrent 63 dager. Kullene består vanligvis av fire til seks valper. Tispen klarer normalt valpingen uten problemer på grunn av rasens moderate kroppsbygning, men et rolig, rent valpingsområde og veterinær i beredskap er likevel fornuftig.

Valpene fødes blinde og døve og er helt avhengige av tispen de første ukene. Fordi døvhet henger sammen med den hvite pelsfargen, tester oppdrettere ofte hørselen til hele kullet. Tidlig håndtering og sosialisering mellom omtrent tre og tolv uker former det voksne temperamentet, så valpene bør møte ulike mennesker, lyder og underlag før de flytter til nye hjem. Ansvarlige oppdrettere tester begge foreldredyrene for øyelidelser og hørsel, og plasserer valpene tidligst ved åtte ukers alder.

Registrere en Parson Russell terrier i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Parson Russell terrier, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.