Papillon

Papillon er en toyrase som veier 5 til 10 pund og har en skulderhøyde på 8 til 11 tommer. Navnet stammer fra det franske ordet for sommerfugl, en henvisning til de store, frynsete ørene som stikker ut til hver side av hodet. Rasen finnes også med hengende ører i stedet for stående; denne varianten kalles phalène, fransk for møll.

Den spinkle kroppsbygningen skjuler en aktiv og dyktig hund. Papillon lærer fort, tar godt imot trening og hevder seg på høyt nivå i agility og lydighet. Den er våken og livlig i væremåten og holder gjerne øye med det familien driver med.

Pelsen er lang, fin og enlags, med fjær på ører, bryst, bein og hale. Fargen er hvit med flekker i en annen farge. Papillon lever lenge sammenlignet med de fleste hunderaser, som regel 14 til 16 år.

Hvem passer papillon for

Papillon passer eiere som ønsker en liten hund med et aktivt sinn. Rasen egner seg for dem som liker treningsleker, agility eller annet daglig hodearbeid, og den trives like godt i leilighet som i hus, så lenge den får mosjon og selskap. I familier med svært små barn bør man følge nøye med, siden den spinkle kroppen tåler dårlig hardhendt håndtering.

Papillon tilhører en gruppe små selskapsspanieler som ofte kalles dvergspanieler eller kontinentale toyspanieler. Hunder av denne typen dukker opp i europeisk malerkunst fra 1500-tallet, gjerne i fanget til adelsfolk eller på armen til damer ved hoffet. Malere i Italia, Spania og Frankrike gjengav de små hundene i mange portretter fra perioden.

Den tidlige formen hadde hengeører, varianten som i dag kalles phalène. Det stående, frynsete øret som har gitt den moderne papillonen navnet sitt, kom til senere, og lenge forekom begge øretyper i samme kull. Frankrike og Belgia er landene som oftest forbindes med at rasen ble videreutviklet til sin nåværende form.

Hundene var populære blant den franske adelen, og rasen knyttes i folkelige fortellinger ofte til kongehusene på 1600- og 1700-tallet. Uansett hvor nøyaktige disse hoffkoblingene er, var de små spanielhundene godt etablerte følgesvenner hos velstående europeiske familier lenge før organiserte raseklubber fantes.

Systematisk avl og rasestandarder kom med fremveksten av kennelklubber på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Papillon og den hengeørede phalène regnes av de fleste registre som én og samme rase, der ørebæringen bedømmes som en variasjon og ikke som et eget rasekjennetegn. I Norge er det Norsk Kennel Klub (NKK) som fører rasen og utsteder stamtavler.

Papillon er lett og elegant bygget, med fint beinverk og en jevn overlinje. Hodet er lite med tydelig stopp og et snuteparti som er kortere enn skallen. Det mest særpregede trekket er ørene. I den stående formen er de store, plassert bakover på hodet og båret ut til siden med lang frynsepels som gir inntrykk av utslåtte sommerfuglvinger. Hos phalène-varianten henger de samme ørene ned langs kinnene.

Halen er høyt ansatt og bæres buet over ryggen, kledd med en lang plym av hår. Bevegelsene er lette og frie, og hunden dekker overraskende mye bakke til å være så liten.

Pels og farger

Pelsen er alltid flekket, det vil si hvit med flekker i en annen farge. Vanlige kombinasjoner er hvit med sort, hvit med rødt eller sabelfarget, og hvit med brunt. Trefargede hunder har sort og hvitt kombinert med tanmerker over øynene og inni ørene. En symmetrisk fargemaske over ansikt og ører er foretrukket, ofte med en hvit blesse ned midt på hodet. Pelsen mangler ullen underull. Stellet er derfor enklere enn lengden skulle tilsi.

Papillon er utadvendt og nysgjerrig, og den følger gjerne med på det som skjer i hjemmet. Den knytter seg tett til familien og foretrekker selskap fremfor å være mye alene. Overfor familiemedlemmer er den kjærlig og leken, og den hilser som regel kjente gjester med interesse fremfor engstelse.

Overfor fremmede er rasen ofte årvåken og kan finne på å varsle med bjeffing, men den er sjelden aggressiv. Tidlig sosialisering hjelper hunden til å holde seg trygg blant nye mennesker og på nye steder. Blant andre hunder er papillon vanligvis omgjengelig, og mange fungerer godt sammen med katter de er oppvokst med. Fordi rasen er så liten, bør samvær med store hunder skje under tilsyn.

Dette er en tenkende rase. Den lærer kommandoer raskt, liker å løse oppgaver, og kan bli urolig eller bjeffete uten nok å gjøre. Eiere som gir hunden treningsleker og daglig aktivitet, ser ofte den roligere og mer stabile siden av den. Papillon er følsom for eierens stemningsleie og responderer best på tålmodig, konsekvent håndtering.

Pelsstell

• Børst pelsen to til tre ganger i uken for å unngå floker i fjærpelsen på ører, bein og hale
• Sjekk og rengjør ørene forsiktig, siden den lange frynsepelsen lett fanger smuss
• Klipp håret mellom poteputene og hold klørne korte
• Bad hunden hver tredje til fjerde uke, eller når pelsen er skitten; den enlags pelsen tørker raskt
• Puss tennene flere ganger i uken, siden små raser er utsatt for tannstein

Mosjon

• Sett av 30 til 60 minutter til aktivitet hver dag, fordelt på turer og lek
• Bruk treningsleker eller aktivitetsleker for å utnytte hundens kvikke hode
• Vurder agility eller lydighet, der rasen utmerker seg
• Hold leken med større hunder under oppsyn, av hensyn til den spinkle kroppsbygningen

Omgivelser

Papillon trives både i leilighet og hus. Den enlags pelsen tåler kulde dårligere enn pelsen til større hunder. Vintrene er lange og kalde i store deler av Norge, så en hundejakke og en varm plass innendørs er til god hjelp om vinteren. Sikkert gjerde og tilsyn utendørs er også viktig: en liten hund kan smette gjennom trange åpninger, og enkelte steder er den sårbar for rovfugl.

Gi hunden et komplett og balansert fôr laget for små raser eller toyraser. Liten fôrstørrelse passer den lille munnen og er bra for tannhelsen. Fordi rasen er så liten, blir porsjonene tilsvarende små og lette å gi for mye av, så mål opp maten i stedet for å ha den stående fremme. Hold øye med holdet: du bør kjenne ribbeina uten et lag med fett over.

Toyvalper kan utvikle lavt blodsukker, kalt hypoglykemi, hvis det går for lang tid mellom måltidene. Unge valper bør derfor få flere små måltider i løpet av dagen for å holde energinivået jevnt. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til om lag 10 prosent av dagsinntaket for å unngå overvekt hos en så liten hund. Bruk små treningsgodbiter eller biter av det vanlige tørrfôret som belønning i treningen. En hund som spiser et komplett kommersielt fôr, trenger som regel ingen tilskudd; spør veterinæren før du gir noe ekstra, siden toyhunder er følsomme for dosering.

Papillon er en av hunderasene med lengst forventet levealder, gjerne 14 til 16 år, og er generelt robust for størrelsen. Som hos mange toyraser finnes det likevel noen tilstander verdt å holde øye med. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, og å følge opp med jevnlig veterinærkontroll, reduserer risikoen for arvelige og alderdomsrelaterte plager.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Puss tennene og book jevnlige tannkontroller
• Hold hunden slank for å skåne leddene
• Bruk sele i stedet for halsbånd, av hensyn til luftrøret
• Spør om kne- og øyetesting når du velger valp

Papillon regnes som en av de klokeste toyrasene og lærer nye kommandoer med lite gjentakelse. Den liker hodearbeidet som trening gir, og gjør det bra i lydighet, agility og trickinnlæring. Rasen svarer godt på mild og konsekvent metodikk, og kan bli engstelig eller sta av hard behandling. Korte, hyppige økter holder på oppmerksomheten bedre enn lange treningsøkter.

Renslighetstrening er det som krever mest tålmodighet. Som mange små hunder har papillon en liten blære og har godt av en fast rutine med hyppige turer ut. Tidlig sosialisering til mennesker, lyder og andre dyr bidrar til å forebygge den nervøse bjeffingen som enkelte toyraser kan utvikle.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte ulike mennesker, steder og skånsom håndtering
2. Etabler en fast rutine for renslighetstrening, med hyppige turer ut og ros for riktig atferd
3. Lær inn sitt, ligg, kom og bli i korte økter hver dag
4. Innfør sele tidlig og øv på å gå fint i løs line
5. Legg til leker, triks eller agility når det grunnleggende sitter, for å gi energien et utløp

Papillon blir kjønnsmoden ved 6 til 12 måneders alder, men ansvarlige oppdrettere venter til tispa er fysisk utvokst, som oftest nærmere to år, før første kull. Helsetesting av begge foreldredyrene for kne-, øye- og hjertelidelser er standard praksis før paring.

Drektigheten varer om lag 63 dager. Kullene er små, ofte to til fire valper, i tråd med rasens størrelse. Fordi valpene er svært små og toy-tisper av og til får problemer under fødsel, følger oppdrettere fødselen tett og har veterinær tilgjengelig. Noen ganger er keisersnitt nødvendig.

Nyfødte valper er sårbare og trenger en varm, rolig valpekasse. Å holde jevn temperatur og følge med på tegn til lavt blodsukker er viktig de første ukene. Valpene blir som regel hos tispa til minst 8 til 12 ukers alder, noe som gir tid til tidlig sosialisering før de flytter til nye hjem.

Registrere en Papillon i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Papillon et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Papillon mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.