Leonberger

Leonbergeren er en kjempestor hund fra Tyskland, avlet frem for å forene størrelse og styrke med et rolig og mildt gemytt. Hannhunder kan nå en skulderhøyde på rundt 79 cm og veie godt over 45 kg, noe som plasserer rasen blant de aller høyeste av alle hunderaser. Til tross for den imponerende kroppsbygningen er leonbergeren rolig innendørs og tålmodig med barn, og blir derfor ofte kalt en snill kjempe.

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk: en mellomlang dobbeltpels i løvelignende nyanser fra gult til rødbrunt, med en mørk maske i ansiktet. Helhetsinntrykket er en kraftig, velbalansert hund som beveger seg lett og dekker mye terreng per steg.

Leonbergere er trofaste følgesvenner som helst holder seg tett på familien. De er som regel vennlige snarere enn aggressive, men våkenheten og størrelsen gir dem en naturlig autoritet som familiens vaktbikkje. De viktigste forholdene å vurdere er den kraftige pelsfellingen, plassen og fôrmengden en kjemperase krever, og en forholdsvis kort levetid på 8 til 9 år.

Hvem rasen passer for

Leonbergeren passer i husholdninger med plass til en stor hund og tid til daglig mosjon og pelsstell. Den egner seg godt for familier med barn som ønsker en rolig, trofast følgesvenn og som kan håndtere pelsfellingen og fôrutgiftene til en kjemperase. Rasen passer dårligere i små leiligheter, for eiere som er borte store deler av dagen, eller for dem som ikke kan sette av tid til jevnlig pelsstell.

Rasen har navn etter byen Leonberg i Sør-Vest-Tyskland. Den forbindes med Heinrich Essig, en kommunestyrerepresentant og dyrehandler som fremmet hundene på 1840- og 1850-tallet. Kildene tilskriver krysninger mellom store arbeidshunder, blant annet newfoundlandshund, sanktbernhardshund og pyreneerhund, en sentral rolle i utviklingen av rasen.

Essig presenterte leonbergeren som en stor, iøynefallende hund med en løvelignende pels, og hundene vant popularitet blant kjente eiere rundt om i Europa i andre halvdel av 1800-tallet. På gårder og godseiendommer ble hundene brukt til trekkarbeid, vakthold og alminnelige gårdsoppgaver.

De to verdenskrigene rammet rasen hardt. Matmangel og avbrutt avl reduserte bestanden kraftig, og populasjonen ble bygget opp igjen etterpå fra en liten gruppe overlevende hunder. Engasjerte oppdrettere i Tyskland gjenreiste linjen, og det er grunnen til at dagens leonbergere stammer fra et smalt genetisk grunnlag.

I USA ble leonbergeren anerkjent av American Kennel Club i 2010 og plassert i arbeidshundgruppen. I dag er den fortsatt en moderat populær følgesvenn og arbeidshund, snarere enn en vanlig husholdningshund. I Norge registreres og reguleres rasen gjennom Norsk Kennel Klub, som også fører oppdretterlister og helseprogrammer for rasen.

Leonbergeren er stor og muskuløs med et balansert, rektangulært kroppsbygg som er noe lengre enn den er høy. Hodet bærer en svart maske, og de mørke, middels store øynene gir et mildt uttrykk. Hannhunder er merkbart større og tyngre enn tisper, og voksne hannhunder utvikler ofte en tydelig manke rundt hals og bryst.

Pels og farger

Overpelsen er middels myk til grov og ligger tett inntil kroppen, med en tett underull som gir isolasjon og vannavstøtende evne. Godkjente farger spenner fra gult og gyllent til rødt og rødbrunt, ofte med mørkere spisser langs ryggen. En svart maske på snuten og i ansiktet er et definerende trekk. En liten hvit flekk på brystet eller hvite hår på tærne kan forekomme. Pelsen felles hele året og går gjennom kraftigere sesongfelling, så jevnlig børsting hører med i det faste stellet.

Leonbergeren har et stabilt og jevnt temperament. Rundt familien er den kjærlig og liker å holde seg nær sine folk, og følger ofte husstandens medlemmer fra rom til rom. Med barn er den vanligvis tålmodig og overbærende, selv om størrelsen betyr at samvær med veldig små barn bør overvåkes for å unngå at noen dyttes over ende ved et uhell.

Overfor fremmede er rasen som regel selvsikker og tilbakeholden snarere enn nervøs eller aggressiv. Den vil varsle ved besøk og har en naturlig autoritet som vaktbikkje, men en godt sosialisert leonberger roer seg raskt ned når den forstår at det ikke er noen trussel. Tidlig og vedvarende sosialisering bidrar til å holde denne selvsikkerheten i balanse.

Overfor andre dyr er rasen som regel sosial og kommer godt overens med hunder og andre husdyr, særlig når den vokser opp sammen med dem. Det rolige gemyttet gjør den mindre tilbøyelig til overreaksjoner enn mange store vokterraser. Den er følsom for eierens humør og trives best i et stabilt hjem med jevnt temperament.

Pelsstell

• Børst pelsen flere ganger i uken, og daglig under den kraftige sesongfellingen, for å holde løse hår under kontroll og forhindre filtklumper
• Vær ekstra oppmerksom på manken, fjærene bak på bena og området bak ørene, der det lett dannes floker
• Bad hunden av og til, med noen ukers til et par måneders mellomrom, avhengig av aktivitetsnivå og pelsens tilstand
• Klipp klørne jevnlig og sjekk ørene for skitt eller fuktighet
• Puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Gi rundt 30 til 60 minutter med moderat aktivitet hver dag, som turer og lek
• Hold igjen på hardt, repeterende arbeid og hopping mens hunden fortsatt vokser, for å skåne leddene under utvikling
• Rasen liker kjølig vær og vann; mange lærer å svømme uten problemer
• Mentalt arbeid som grunnleggende lydighetstrening og luktespill hjelper med å tilfredsstille en arbeidshund

Miljø

Leonbergeren trives best i et hjem med god plass å bevege seg på og en godt inngjerdet hage, men den er rolig nok til å fungere som innendørshund. Den tåler kulde godt takket være den tette pelsen, men kan bli overopphetet i varmt vær, så legg mosjonen til de kjøligere delene av dagen om sommeren. Dette er en følgesvennrase som ikke passer for å bo utendørs eller bli overlatt til seg selv over lengre perioder.

Gi hunden et komplett og balansert fôr utviklet for store eller kjemperaser. Voksne hunder klarer seg som regel godt med to avmålte måltider per dag i stedet for fri tilgang på fôr, noe som gjør porsjonskontrollen enklere og kan redusere risikoen for magedreining. Valper i vekst bør få valpefôr for store raser som støtter langsom og jevn vekst; overfôring eller for høyt kaloriinntak kan belaste leddene under utvikling hos en kjemperase. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann, og juster mengden etter den enkelte hundens alder, vekt og aktivitetsnivå.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket for å unngå vektøkning, som belaster leddene hos en kjempestor hund. Enkelte eiere bruker leddtilskudd som glukosamin og kondroitin, samt omega-3-fettsyrer for hud og pels, men slike tilskudd bør bare introduseres etter samtale med veterinær. Fordi rasen kan være disponert for magedreining, bør hard mosjon rett før og etter måltider unngås.

Leonbergeren er en kjemperase med en typisk levetid på 8 til 9 år, som er kortere enn hos de fleste små og mellomstore hunder. Mange av helseutfordringene er felles for store og kjempestore raser, blant annet leddproblemer, magedreining og en høyere forekomst av enkelte kreftformer. Å kjøpe valp fra oppdrettere som helsetester hundene sine for kjente tilstander, bedrer sjansene for en frisk valp.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert
• Hold en slank kroppsvekt for å avlaste leddene
• Sett opp faste veterinærkontroller, og oftere etter hvert som hunden blir eldre
• Velg oppdrettere som kan vise til resultater fra hofte-, albue-, hjerte-, øye- og DNA-testing
• Lær tegnene på magedreining og ha en beredskapsplan klar

Leonbergeren er intelligent og som regel ivrig etter å samarbeide, noe som gjør den treningsbar for en erfaren eller engasjert eier. Den er følsom og reagerer dårlig på hard håndtering, så en rolig og konsekvent tilnærming fungerer best. Fordi rasen vokser til en svært stor og sterk hund, bør grunnleggende folkeskikk og pålitelig innkalling læres tidlig, mens hunden fortsatt er enkel å håndtere. Tidlig sosialisering med mennesker, steder og andre dyr er viktig for å oppdra en stabil og trygg voksen hund.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpealderen, og eksponer hunden for varierte mennesker, lyder og underlag
2. Lær navnerespons, sitt, ligg og kom først, i korte økter
3. Tren inn gange i løs line tidlig, før hunden når full størrelse og vekt
4. Bygg opp en pålitelig innkalling og et solid bli-kommando for sikkerhets skyld
5. Øv på rolige hilsener slik at en vennlig kjempe ikke hopper opp på folk
6. Hold hunder i vekst unna glatte gulv og gjentatt hopping for å skåne leddene

Leonbergeren modnes langsomt, og kjempestore raser regnes generelt ikke som fysisk klare for avl før de er godt forbi det første leveåret og har gjennomgått helsetesting. Ansvarlig avl parer hunder som er testet for hofte- og albueleddsdysplasi, hjerte- og øyetilstander samt de arvelige nevropatiene, ettersom rasen stammer fra et smalt utvalg overlevende hunder etter verdenskrigene.

Drektighetstiden hos hund varer omtrent 63 dager. Leonbergerkull er ofte store, vanligvis fra rundt seks til tolv valper, noe som gjenspeiler rasens størrelse. Tispen trenger økt ernæring gjennom siste del av drektigheten og diegivingen, samt et rolig og rent valpekasseområde.

Valpene vokser raskt og oppnår en betydelig vekt i løpet av kort tid, så vekt, ernæring og leddbeskyttelse er viktig fra første stund. Tidlig sosialisering og forsiktig håndtering i de første ukene legger grunnlaget for rasens stabile voksentemperament. Seriøse oppdrettere plasserer valpene i kontrollerte hjem og oppgir helsedokumentasjon.

Registrere en Leonberger i Norge

Skriv inn navnet på din Leonberger, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Leonberger mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.