Kromfohrländer

Kromfohrlanderen er en liten selskapshund med opprinnelse i Tyskland. Rasen ble utviklet i årene etter andre verdenskrig, og har hele tiden vært en familie- og husholdningshund snarere enn en arbeidende eller sportslig rase. Voksne individer er lette i bygningen og har en beskjeden størrelse, noe som passer godt i hjem der en stor hund ikke er praktisk.

Rasen verdsettes først og fremst for gemyttet sitt, mer enn for noe enkelt utseendetrekk. Eiere beskriver kromfohrlanderen som vennlig, hengiven, leken, trofast og godlynt. Den knytter seg tett til menneskene den bor sammen med, og følger gjerne familiemedlemmer fra rom til rom. Dette er ingen kennelhund, og den trives dårlig med å bli overlatt til seg selv over lengre perioder.

Utenfor det kontinentale Europa er rasen fremdeles sjelden, og det fødes få kull hvert år. De som velger en kromfohrlander, gjør det gjerne for selskapet, det moderate aktivitetsnivået og et gemytt som passer til et liv innendørs sammen med familien.

Hvem passer rasen for

Kromfohrlanderen passer i husholdninger som ønsker en liten, menneskeorientert hund og som kan holde den med selskap store deler av dagen. Den fungerer godt i familier med barn som er vant til å omgås hund på en rolig måte, og for eiere som setter pris på en følgesvenn som holder seg i nærheten. Rasen passer dårligere for dem som er borte hjemmefra i mange timer, eller som ønsker et selvstendig kjæledyr som klarer seg med lite oppmerksomhet.

Kromfohrlanderens historie går tilbake til Tyskland i årene rett etter andre verdenskrig. Rasen knyttes til Ilse Schleifenbaum fra Siegen-området, som regnes som grunnleggeren av linjen. Utgangspunktet var en herreløs hund av blandet opphav som skal ha fulgt amerikanske eller franske soldater under krigen.

Denne stamfaren ble paret med en lokal tispe, og valpene som kom, viste et ensartet utseende og gemytt. Schleifenbaum fortsatte å avle videre på disse egenskapene for å feste typen gjennom flere generasjoner.

Navnet på rasen stammer fra landskapet i området. "Kromfohr" kommer av det lokale ordet for den krokete furen eller terrenget ved Siegen, mens "lander" viser til hunden fra dette stedet. Kromfohrlanderen ble anerkjent av Fédération Cynologique Internationale midt på 1900-tallet, og ble da plassert blant selskapshundrasene.

Gjennom hele sin historie har kromfohrlanderen først og fremst vært holdt som husholdningshund. Den utviklet seg aldri til en jakt-, gjeter- eller vakthund, og bestanden har holdt seg beskjeden, med mesteparten av avlen konsentrert i Tyskland og nabolandene.

Kromfohrlanderen er en liten, lettbygd hund med harmoniske proporsjoner. Kroppen er noe lengre enn den er høy, brystet er moderat, og helhetsinntrykket er av en smidig følgesvenn snarere enn et tungt eller kraftfullt dyr. Hodet er kileformet med tydelig stopp, ørene er høyt ansatt og faller fremover mot hodet. Halen bæres i en mild bue.

Det finnes to pelstyper innenfor rasen. Den strihårede varianten har en ru overpels med skjegg og kraftigere pels i ansiktet, mens den korthårede varianten har kortere, tettere pels og et mindre markert skjegg. Begge deler samme grunnform og størrelse.

Pels og farger

Det vanligste mønsteret er en hvit grunnfarge med flekker som varierer fra lys ravgul til dyp brun. Tegningene finnes ofte på hodet og som en sal over ryggen, men omfanget varierer fra individ til individ. Pelsen tåler vanlig utendørsaktivitet godt, men er ikke tung. Den strihårede pelsen har lengre pels på mule og bein, mens den korthårede pelsen ligger tettere inntil kroppen og viser silhuetten tydeligere.

Kromfohrlanderen er en vennlig og hengiven hund som knytter sterke bånd til husstanden sin. Den er godlynt og leken hjemme, og foretrekker å delta i det som skjer i familien fremfor å iaktta fra sidelinjen. Rasen er lydhør overfor menneskene sine og legger raskt merke til stemningsskifter og endringer i rutinen.

Overfor familiemedlemmer er hunden mild og trofast, og den fungerer som regel godt sammen med barn som behandler den med omtanke. Overfor fremmede er den gjerne avventende i starten og kan varsle med bjeffing før den slapper av. Den er årvåken, ikke aggressiv, og er ingen vakthund.

Kromfohrlanderen kommer som regel godt overens med andre dyr, særlig når den vokser opp sammen med dem eller blir introdusert gradvis. Fordi den knytter seg så tett til menneskene sine, kan lange perioder alene være krevende, og hunden kan bli urolig hvis den blir overlatt til seg selv. Tidlig sosialisering bidrar til at den forblir trygg i møte med nye mennesker, steder og dyr.

Den daglige omsorgen for kromfohrlanderen er moderat. Rasen feller relativt lite, men både pelsen og behovet for selskap krever jevn oppfølging.

Pelspleie

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løs pels og hindre floker, oftere for den strihårede varianten.
• La den strihårede pelsen trimmes eller plukkes for hånd med jevne mellomrom for å bevare strukturen, i stedet for å klippe den kort.
• Kontroller og rengjør de hengende ørene jevnlig for å redusere risikoen for opphopning og infeksjon.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og puss tennene flere ganger i uken.
• Bad hunden bare ved behov, siden hyppig bading fjerner pelsens naturlige oljer.

Mosjon

• Gi hunden en eller to turer om dagen, i tillegg til tid til fri lek.
• Legg inn mental stimulering som luktesporing, treningsøkter eller aktivitetsleker, som passer rasens raske oppfatningsevne.
• Unngå å presse frem lange, intense løpeturer; rasen foretrekker variert, moderat aktivitet sammen med sine folk.

Miljø

Kromfohrlanderen er en innendørshund som bør bo sammen med familien, ikke ute. Den trives både i leilighet og enebolig, så lenge den får daglige turer og ikke blir overlatt til seg selv over lengre tid. I kalde og lange norske vintre bør pelsen sjekkes for is og snøklumper etter tur, men rasen skal uansett aldri holdes utendørs. En inngjerdet hage er nyttig, men erstatter ikke menneskelig selskap.

Kromfohrlanderen trenger et komplett og balansert kosthold tilpasset en liten hund. Velg fôr som passer livsfasen, med god proteinkvalitet og kontrollert fettinnhold. Siden rasen er liten og bare moderat aktiv, bør porsjonene måles nøye for å unngå gradvis vektøkning. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

La godbiter utgjøre rundt 10 prosent av dagsinntaket av kalorier, og bruk små biter til trening slik at de ikke forstyrrer balansen i kostholdet. En hund som spiser komplett kommersielt fôr, trenger vanligvis ingen ekstra tilskudd; gi vitaminer eller leddprodukter bare etter råd fra veterinær. Juster totalmengden dersom hunden går opp eller ned i vekt.

Kromfohrlanderen regnes som en frisk rase med en levealder på 13 til 15 år. Den lille grunnpopulasjonen gjør at ansvarlige oppdrettere er opptatt av genetisk mangfold og helsetesting. Noen få arvelige tilstander er kjent i rasen, og interesserte kjøpere bør spørre om helsetesting av foreldredyrene.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Gå til årlig veterinærkontroll, og oftere for eldre hunder.
• Hold en sunn vekt for å skåne leddene.
• Stell tenner, ører og poteputer etter en fast rutine.
• Kjøp fra oppdrettere som tester for tilstandene nevnt over og deler resultatene.

Kromfohrlanderen er intelligent og oppmerksom, og ønsker som regel å glede menneskene den bor sammen med. Derfor lærer den raskt når veiledningen er konsekvent. Rasen er følsom, og harde korreksjoner slår ofte feil vei og kan gjøre hunden engstelig eller tilbaketrukket. Korte, positive økter holder på oppmerksomheten og bygger selvtillit. Tidlig sosialisering er viktig, siden rasen kan være tilbakeholden overfor fremmede og har godt av rolig eksponering for nye mennesker, hunder og steder mens den er ung.

Grunnleggende

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp.
2. Lær navnegjenkjenning og en pålitelig innkalling først.
3. Legg til grunnleggende signaler som sitt, ligg og bli i korte økter.
4. Øv på rolige hilsesituasjoner for å håndtere tilbakeholdenhet overfor besøkende.
5. Bygg gradvis opp til å gå pent i bånd og å være alene i korte perioder.

Avl på kromfohrlander krever nøyaktighet fordi rasen stammer fra et lite antall grunnleggerhunder. Å bevare genetisk mangfold er en sentral oppgave, og raseklubbene følger opp stamtavler og helseresultater for å begrense nær innavl. Avlsdyr bør være helsetestet, ha et stabilt gemytt og være fysisk fullvoksne før de brukes i avl.

Tisper avles vanligvis først når de er fullvoksne, ikke ved sin første løpetid. Etter en vellykket paring varer drektigheten hos hund omtrent 63 dager. Kullene i denne rasen er som regel små. Valpene fødes hjelpeløse og er helt avhengige av moren de første ukene; øynene åpner seg etter omtrent to uker, og avvenningen starter ved fire til seks ukers alder.

God oppvekst innebærer at valpene blir hos moren og kullsøsknene gjennom den tidlige sosialiseringsperioden, før de introduseres for forsiktig håndtering og nye opplevelser før de flytter til nye hjem. Ansvarlige oppdrettere lar ikke valper flytte før tidligst ved åtte ukers alder, og de tilpasser plasseringen til egnede husstander.

Registrere en Kromfohrländer i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Kromfohrländer et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.