Keeshond

Keeshonden tilhører spisshundfamilien og har sin opprinnelse i Nederland. Rasen har den kileformede hodeformen, de stive, oppreiste ørene og den tett krøllede halen som er typisk for nordiske hundetyper, dekket av en tykk pels i grått, svart og krem. Det mest kjente kjennetegnet er tegningene rundt øynene, ofte kalt briller: en kombinasjon av skygger og fine linjer som gir ansiktet et våkent og uttrykksfullt preg.

Keeshonden ble avlet fram som selskapshund og vakthund, ikke som jakt- eller gjeterhund. Resultatet er en hund som holder seg tett på familien sin, oppfatter stemninger godt og varsler besøk uten å nøle. Voksne dyr veier vanligvis mellom 16 og 20 kilo og måler rundt 43 til 46 centimeter ved skulderen, noe som plasserer rasen i et håndterlig mellomsjikt for de fleste husholdninger.

Temperamentet passer til det vennlige uttrykket. Keeshonden er kjærlig, intelligent og våken, med en pratsom side som fungerer godt som alarm, men som kan bli en vane uten veiledning. Hunden knytter seg gjerne til hele familien fremfor én enkeltperson.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer for familier og enkeltpersoner som ønsker en nær hund å ha innendørs, og som kan gi den daglig selskap og oppmerksomhet. Den fungerer godt med barn og andre dyr når den sosialiseres tidlig. Den tunge pelsen krever jevnlig børsting, og den våkne, pratsomme siden betyr at husstander med svært strenge støygrenser bør planlegge for trening. Personer som reiser mye eller lar hunden være alene i lange perioder, er et dårligere valg, siden keeshonden lett utvikler ensomhetsproblemer.

Keeshonden hører til den store gruppen europeiske spisshunder som deler opphav med den tyske spitzen. I Nederland utviklet den seg til en allsidig selskaps- og vakthund, holdt på gårder, elvebåter og pramme langs kanalene. Oppgaven var å slå alarm, ikke å jakte eller gjete, og dette har formet det våkne og pratsomme temperamentet som fortsatt kjennetegner rasen.

Rasen ble knyttet til nederlandsk politikk mot slutten av 1700-tallet. Under uroen mellom tilhengerne av det regjerende Oranje-huset og patriotpartiet ble hunden tatt opp som symbol for patriotene. Rasenavnet føres ofte tilbake til denne perioden og til hunden som ble forbundet med bevegelsen. Da patriotenes sak tapte terreng, sank rasens popularitet med den, og antallet gikk ned.

Interessen våknet igjen tidlig på 1900-tallet. Nederlandske oppdrettere, med støtte fra entusiaster i andre land, arbeidet for å stabilisere typen og bevare rasen. Avlsdyr ble eksportert til Storbritannia og andre land, hvor hunden ble anerkjent og stilt ut under navnet keeshond, mens den i deler av det kontinentale Europa fortsatt ble klassifisert innenfor den større spisshundgruppen.

Gjennom 1900-tallet fant keeshonden sin moderne plass som familiehund. I Norge er rasen registrert hos Norsk Kennel Klub (NKK) og forvaltes som en del av spisshundgruppen. Den er fortsatt en moderat populær familiehund fremfor et vanlig arbeidsdyr, verdsatt for temperament og utseende snarere enn for en bestemt oppgave.

Keeshonden gir inntrykk av en kompakt, kvadratisk hund som står på en tykk pels. Kroppen er balansert framfor langstrakt, brystkassen er dyp, og halen krøller seg tett over ryggen, ofte båret flatt inntil den. Hodet er kileformet med tydelig stopp, små trekantede ører som bæres oppreist, og mørke øyne med de brillelignende tegningene som gir rasen dens kjennetegn. Pelsen er det mest fremtredende trekket: en hard, avstående dekkpels over en myk, tett underull, med tydelig krage rundt halsen og fjærkledning på beina.

Pels og farger

Den godkjente fargen er en blanding av grått, svart og krem. Hvert hår i dekkpelsen er lyst ved roten og svart i spissen, noe som gir den skyggelagte, sølvfargede effekten over hele kroppen. Skuldrene har et lysere parti som noen ganger kalles kappen, og bein, poter og halespiss er krem til lys grå. Ansiktet har mørkere skygger mot snuten og de fine brillelinjene som går fra ytre øyekrok mot øret. Valper fødes ofte mørkere og blir lysere etter hvert som den voksne pelsen utvikler seg, så den endelige fargen kan ta mange måneder å sette seg.

Keeshonden er først og fremst en selskapshund, og temperamentet bærer preg av denne historien. Den er vennlig og kjærlig, søker selskap med menneskene sine og slår seg gjerne ned like ved dem innendørs. Rasen knytter seg som regel til hele husstanden fremfor å feste seg til én person. Dette gjør den til en stabil familiehund. Den er også intelligent og rask til å oppfatte situasjoner. Disse egenskapene gjør treningen enklere og styrker rollen som vakthund.

Overfor fremmede er keeshonden våken og varsler når noen ankommer, men den er ikke aggressiv av natur. Tidlig sosialisering hjelper den til å gå fra alarmbjeffing til rolig aksept når en gjest er ønsket velkommen. Med barn er den tålmodig og leken, og den godtar som regel andre hunder og husdyr når den vokser opp sammen med dem. Det viktigste eierne bør planlegge for, er pratsomheten: dette er en snakkesalig rase, og bjeffingen kan bli overdreven hvis hunden kjeder seg, er engstelig eller blir alene for lenge. Rasen er utsatt for separasjonsangst, så den trives best med selskap og daglig kontakt.

Den tykke dobbeltpelsen er den største delen av det jevnlige stellet, men er mer overkommelig enn omfanget skulle tilsi, fordi den harde dekkpelsen motstår filting når den børstes regelmessig.

Pelspleie

• Børst grundig en til to ganger i uken for å løfte underullen og hindre filt bak ørene og på beina.
• Øk børstingen til flere ganger i uken i de to store fellingsperiodene hvert år, når underullen felles i store mengder.
• Bad kun ved behov; pelsen avviser skitt godt, og for hyppig bading fjerner naturlige oljer.
• Ikke klipp pelsen, som beskytter mot både varme og kulde; klipping bør begrenses til å ordne poter og haser.
• Sjekk og klipp klørne, og rengjør ører og tenner etter en fast rutine.

Mosjon

• Gi 45 minutter til en time med aktivitet hver dag gjennom turer og lek.
• Tilby mental stimulering som treningsleker eller aktivitetsfôringer, siden rasen er intelligent og lett blir lei.
• Unngå tung anstrengelse i varmt vær, og sørg for tilgang til skygge og vann.

Miljø

Keeshonden er en innendørshund som vil være sammen med familien sin. Den tilpasser seg leilighet eller hus så lenge den får daglig mosjon og selskap, og den tåler kulde bedre enn varme takket være pelsen. Det er en fordel gjennom de lange, kalde norske vintrene. Lange perioder alene er det viktigste å unngå.

Keeshonden trives på et komplett og balansert fôr tilpasset livsfasen. Fordi den tunge pelsen kan skjule vektøkning, bør porsjonene måles fremfor å gis fritt, og holdet bør sjekkes ved å kjenne på ribbein og midje. Valper trenger et vekstfôr fordelt på flere måltider, mens voksne hunder som regel fôres to ganger daglig. Mengdene under er generelle utgangspunkter; juster etter den enkelte hundens alder, aktivitetsnivå og hold, og følg fôringstabellen på det valgte fôret.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av dagsrasjonen slik at de ikke forstyrrer balansen i kostholdet eller gir overvekt; bruk gjerne en del av dagsrasjonen som treningsbelønning når det er mulig. De fleste keeshonder på et komplett kommersielt fôr trenger ingen ekstra tilskudd. Snakk med veterinær før du gir ledd- eller pelstilskudd, siden et fôr av god kvalitet vanligvis dekker det en frisk hund trenger. Sørg for tilgang til friskt vann til enhver tid.

Keeshonden er som regel en robust rase med en typisk levetid på 12 til 15 år. Som de fleste raserene hunder har den noen få tilstander som forekommer hyppigere enn gjennomsnittet, og flere av disse kan testes for hos avlsdyr. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester hundene sine, og å holde jevnlig kontakt med veterinær, reduserer risikoen og fanger opp problemer tidlig.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittbehandling à jour.
• Sett opp årlige kontroller, og gå over til to i året for eldre hunder.
• Hold vekten på et sunt nivå for å skåne ledd og hjerte.
• Puss tennene jevnlig, og avtal tannrens etter veterinærens råd.
• Velg oppdrettere som kan vise fram resultater fra hofte- og patellatesting, gjerne registrert hos Norsk Kennel Klub (NKK).

Keeshonden er intelligent og oppmerksom på eieren sin, noe som gjør den til en av de mer trenbare spisshundrasene. Den responderer godt på positive, belønningsbaserte metoder og setter pris på den mentale stimuleringen læring gir. Harde korreksjoner virker mot sin hensikt på denne følsomme rasen og kan gjøre den engstelig eller tilbaketrukket. De to områdene som mest trenger tidlig oppmerksomhet, er bjeffing, som rasen gjør naturlig som vakthund, og evnen til å tåle å være alene, siden den er utsatt for separasjonsangst.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen, og eksponer hunden for mennesker, andre dyr og hverdagslige syn og lyder.
2. Lær inn kjernekommandoer som sitt, ligg, bli og innkalling i korte, hyppige økter.
3. Innfør en stillekommando tidlig for å holde bjeffingen i sjakk før den blir en vane.
4. Bygg opp tiden alene gradvis, slik at hunden lærer å roe seg ned uten menneskene sine.
5. Hold treningen variert og engasjerende med leker og lett problemløsning for å holde på hundens interesse.

Ansvarlig avl på keeshond starter med helsetestede foreldredyr som er fysisk utvokst og har et sunt temperament. Oppdrettere venter som regel til hunden er over ett år, og screener for de hofte- og patellaproblemene som forekommer i rasen gjennom NKKs helseprogrammer, før paring. Tisper løper vanligvis to ganger i året. Etter vellykket paring varer drektigheten omtrent ni uker, og kullene er som regel små til middels store, og bør registreres hos Norsk Kennel Klub (NKK).

De nyfødte valpene er mørke og utvikler den voksne fargen i grått, svart og krem gradvis i løpet av de neste månedene. De avvennes fra rundt tre til fire uker, samtidig som de fortsatt får morsmelk, og bør bli hos kullet til minst åtte uker, noe som støtter normal sosial utvikling. Tidlig håndtering og skånsom eksponering for hverdagslivet i hjemmet bidrar til å forme den vennlige, selvsikre voksenhunden rasen er kjent for. Den som vurderer å avle, bør planlegge for tiden, kostnaden og ansvaret det innebærer å plassere valpene i egnede hjem.

Registrere en Keeshond i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Keeshond et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Keeshond mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.