Jaktterrier

Jagdterrieren, også kjent som Deutscher Jagdterrier (tysk jakthund), er en liten arbeidsterrier utviklet i Tyskland for allsidig jakt. Navnet er satt sammen av det tyske ordet for jakt (Jagd) og terrier. Hunden måler omtrent 33 til 40 cm ved skulderen og veier rundt 7,5 til 10 kg, så den havner i den minste vektklassen selv om den har muskulaturen og utholdenheten til en langt større arbeidshund.

Dette er en hund avlet for et formål, ikke en selskapshund. Utvalget har lagt vekt på mot til å gå ned i hi etter rev og grevling, evnen til å følge spor over lang tid, og bittstyrke nok til å møte vilt under bakken. De samme instinktene ligger sterkt i dagens hunder, så jagdterrieren er pågående, årvåken og klar til å jobbe time etter time.

Med en typisk levetid på 13 til 15 år er rasen langlivet og som regel robust av natur. Eiere beskriver gemyttet som arbeidsomt, fokusert, energisk, modig og fryktløst. Disse egenskapene gjør hunden effektiv i felt, men betyr også at den trenger en erfaren fører og et reelt utløp for energien.

Hvem passer rasen for

Jagdterrieren passer for jegere og svært aktive eiere som kan gi den daglig arbeid eller kraftig mosjon og fast trening. Den passer dårlig for førstegangseiere, leilighetsliv uten utløp for energien, eller hjem med små byttedyr som kaniner eller gnagere. Folk som ønsker seg en travel, lærevillig partner for utendørsaktivitet, og som liker å trene hund, vil finne rasen givende.

Jagdterrieren ble skapt i Tyskland etter første verdenskrig. En gruppe aktive jegere ønsket seg en allsidig arbeidsterrier som jaktet pålitelig både over og under bakken, og som skilte seg klart fra datidens mer selskapspregede terriere.

Grunnleggerne bygde på arbeidsterrierlinjer, blant annet hunder med fox terrier i stamtavlen og andre svart-og-tan jakthunder. Utvalget rettet seg mot jaktevne, mot og en mørk pelsfarge som skilte de nye hundene fra de lysere fargene som var vanlige blant utstillingsterriere. Temperament og feltprestasjon veide tyngre enn utseende.

Gjennom målrettet avl på 1920- og 1930-tallet ble typen stabilisert, og Deutscher Jagdterrier-Club ble stiftet for å forvalte rasen og dens arbeidsstandard. Fra begynnelsen av ble hundene testet for jaktegenskaper, og avlsdyr måtte bevise dugelighet i felt, ikke bare i ringen.

Rasen spredte seg senere til andre deler av Europa og til Nord-Amerika, der den brukes til jakt på rev, grevling, vaskebjørn, villsvin og annet vilt, samt til blodsporarbeid. Også i Norge finnes det jegere som bruker jagdterrieren til hi- og sporjakt, selv om rasen er langt mindre utbredt her enn i hjemlandet. Norsk Kennel Klub fører rasen i terriergruppen, og norske klubber legger, i tråd med den tyske tradisjonen, vekt på jaktegenskaper i avlsarbeidet.

Jagdterrieren er en liten, solid og velproporsjonert terrier. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med dyp brystkasse som likevel er smal nok til at hunden kommer seg inn i et hi, sterke ben og en jevn overlinje. Helhetsinntrykket er en kompakt, atletisk hund uten overflødig vekt. Hodet er avlangt med kraftig snuteparti og sterke kjever, og ørene er V-formede, høyt ansatt og bretter seg fremover. Halen sitter høyt og ble tradisjonelt kupert der loven tillot det, men de fleste hunder i dag har naturlig hale, siden halekupering er forbudt i Norge og mange andre land.

Pels og farger

Rasen har to godkjente pelstyper: glatt pels og ru eller brukket (grov) pels. Begge er tette og værbestandige, noe som beskytter hunden under arbeid i kaldt vann, tett kratt og under jorden. Grunnfargen er mørk, oftest svart, men mørkebrun eller gråsvart forekommer også. Klart avgrensede tanmarkeringer vises over øynene, på snuten, brystet, bena og under halen. Enkelte standarder tolererer små hvite flekker på brystet eller tærne, men dette er ikke ønsket.

Jagdterrieren er en selvsikker hund med sterk arbeidsmoral. Den knytter seg tett til føreren sin og er lojal og lærevillig overfor folk den respekterer, men den er ingen passiv stuehund. Rasen er årvåken og territoriell: den holder øye med hjemmet sitt og opptrer avmålt eller sky overfor fremmede.

I familien er en godt sosialisert jagdterrier kjærlig og livlig, men energien og intensiteten betyr at samvær med små barn bør skje under tilsyn. Jaktlysten er svært høy. Hunden er avlet for å møte og avlive vilt under bakken, så katter, kaniner, gnagere og andre små kjæledyr er utsatt, og innkallingen kan svikte i møte med vilt i naturen.

Denne terrieren kan opptre bestemt overfor andre hunder, særlig hunder av samme kjønn, og tidlig sosialisering er viktig. Den trenger fast, konsekvent ledelse og en ordentlig oppgave å løse. Får den ikke nok mosjon og mental stimulering, blir jagdterrieren frustrert og kan finne på å grave, bjeffe og skape sin egen, mindre ønskede underholdning.

Pelsstell

• Børst ukentlig for å fjerne løse hår; både den glatte og den ru pelsen krever lite stell.
• Trim eller håndpluk den ru pelsen noen ganger i året hvis du ønsker et ryddig utseende.
• Bad hunden bare ved behov, siden pelsen løser smuss godt på egen hånd.
• Sjekk ørene etter arbeid i vann eller tett kratt, og tørk dem for å redusere faren for infeksjon.
• Klipp klørne jevnlig, og sjekk tenner og tannkjøtt; puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sett av minst 1 til 2 timer med kraftig aktivitet hver dag.
• Kombiner fysisk mosjon med mentalt arbeid, som sporarbeid, luktleker eller treningsøkter.
• Bruk et sikkert inngjerdet område når hunden er løs, siden innkallingen kan svikte ved møte med vilt.
• Gi grave- og jageinstinktene et strukturert utløp i stedet for å forsøke å dempe dem.

Miljø

Jagdterrieren trives best i en aktiv husholdning med utearealer og en solid, godt inngjerdet hage. Den er en dyktig graver og hopper høyt, så gjerdet må sjekkes jevnlig for hull og undergravde kanter. Den tette pelsen gir god beskyttelse i kalde norske vintre og fungerer også godt i varmere klima, men hunden er ikke skapt for å være alene store deler av dagen, eller for et rolig hjem uten utløp for arbeidslysten.

Fôr en komplett og balansert diett laget for aktive små til mellomstore hunder. Siden jagdterrieren er en energisk arbeidshund, har den godt av animalsk protein av god kvalitet og nok fett til å dekke energibehovet. Juster mengden etter holdet: en arbeidshund i sesong trenger flere kalorier enn den samme hunden i hvile om vinteren. Hold hunden slank, for overvekt belaster leddene og svekker prestasjonen i felt. Frisk vann bør alltid være tilgjengelig, særlig etter hardt arbeid.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsinntaket, og bruk dem som treningsbelønning for å holde denne matmotiverte rasen engasjert. De fleste jagdterriere på et komplett fôr trenger ingen tilskudd. En arbeidshund kan ha nytte av omega-3 for pels og ledd, og veterinæren kan gi råd om leddtilskudd til eldre eller hardtarbeidende hunder. Innfør endringer i kostholdet gradvis over omtrent en uke for å unngå mageproblemer.

Jagdterrieren er som regel en robust og frisk rase, noe den har med seg fra en avlshistorie der arbeidsevne og hardførhet ble prioritert. Typisk levetid er 13 til 15 år. Som i alle raser forekommer enkelte arvelige og livsstilsrelaterte tilstander, og arbeidshunder er også utsatt for skader fra ulendt terreng og kontakt med vilt. Ansvarlige oppdrettere tester avlsdyrene og fører oversikt over helsen i sine linjer.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling (lopper, flått, innvollsorm) oppdatert, med ekstra oppmerksomhet på flått for arbeidshunder.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, og gå over til to ganger i året for eldre hunder.
• Vedlikehold tannhelsen for å forebygge tannkjøttsykdom.
• Sjekk øynene, og spør oppdretteren om linseluksasjonstesting av foreldrene.
• Undersøk hele hunden etter hver jakt for kutt, bitt og fastsittende rusk.

Jagdterrieren er skarp og dyktig og lærer kompliserte oppgaver raskt når den er fokusert. Denne intelligensen følges av selvstendighet og pågangsmot, egenskaper avlet frem for arbeid utenfor synsvidde av føreren, under bakken. Resultatet er en hund som lærer fort, men som tester grenser og kan overse kommandoer når jaktlysten tar overhånd. Trening fungerer best når den starter tidlig, holdes konsekvent og gir hunden en tydelig og rettferdig struktur. Innkalling i møte med vilt er den vanskeligste ferdigheten å sikre, så lang line og trygge områder er fornuftig under treningen.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og håndtering i valpealderen, og la hunden møte mennesker, dyr og steder.
2. Lær navnerespons og pålitelig innkalling først, med belønninger av høy verdi.
3. Bygg opp grunnleggende lydighet: sitt, ligg, bli og slipp, i korte, fokuserte økter.
4. Test kommandoene gradvis rundt milde distraksjoner før du legger til vilt eller andre hunder.
5. Legg til et strukturert utløp, som sporarbeid, hitrening eller nesearbeid, for å dekke arbeidsinstinktet.

Ansvarlig avl på jagdterrier prioriterer arbeidsgemytt, hardførhet og helse på linje med type. Hundene bør være fysisk og mentalt modne før paring, som regel ikke før ett til to års alder, når gemytt og eventuelle arvelige helseproblemer er tydeligere. Oppdrettere tester ofte for tilstander som primær linseluksasjon og vurderer jaktegenskaper i tråd med rasens feltprøvde tradisjon.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene er som regel små, ofte mellom tre og seks valper. Valping går vanligvis greit i denne hardføre rasen, men et rent, rolig valpingsområde og veterinærberedskap bør ordnes på forhånd.

Den tidlige oppveksten former den voksne hunden. Valpene har godt av forsiktig håndtering, møte med varierte syns- og lydinntrykk og underlag, samt tidlig og positiv kontakt med mennesker og andre dyr. Gitt rasens sterke arbeidslyst hjelper strukturert sosialisering fra starten av med å forme en trygg og håndterbar voksen hund. Valpene flytter som regel til nye hjem ved rundt åtte ukers alder, helst til aktive eiere eller jegere som kan dekke rasens behov.

Registrere en Jaktterrier i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Jaktterrier et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.