Havaneser

Havaneser er en liten selskapshund som opprinnelig kommer fra Cuba, der den etter hvert ble landets nasjonalhund og en fast del av kubanske hjem. Voksne hunder er små, som regel mellom 3 og 6 kilo, med en lang og myk dobbeltpels. Rasen er formet for samvær snarere enn arbeidsoppgaver, og mesteparten av historien er knyttet til livet innendørs sammen med mennesker.

Gemyttet er det som kjennetegner rasen mest. Havaneser er sosiale og svært opptatt av menneskene sine, og beskrives ofte som vennlige, kjærlige, lekne og intelligente. De knytter seg tett til familien og følger gjerne etter fra rom til rom i huset. Denne nærheten gjør dem til lydhøre følgesvenner, men den betyr også at de takler dårlig å bli overlatt til seg selv over lengre perioder.

Pelsen trekker blikk, men krever jevnlig stell. Eieren må enten satse på regelmessig børsting av hele pelsen eller holde hunden klippet kortere. Med en typisk levetid på 14 til 16 år er havaneser en langsiktig forpliktelse for familien som velger rasen.

Hvem passer rasen for

Havaneser passer for folk som ønsker en liten, sosial hund og som kan gi den daglig selskap. Rasen trives like godt i leilighet som i enebolig, og den kommer overens med barn og andre dyr når introduksjonen skjer riktig. Rasen er et dårlig valg for husstander som er borte store deler av dagen, siden den lett blir urolig når den er alene. Den som vurderer en havaneser bør også sette av tid til pelsstellet rasen krever.

Havaneser har røtter i små selskapshunder av bichon-typen som kom til Cuba i forbindelse med europeisk bosetting og handel. Hundene fulgte med reisende og innvandrere fra Middelhavsområdet, og utviklet seg over generasjoner på øya til en egen type tilpasset det lokale klimaet og en tilværelse som familiens følgesvenn.

Navnet er hentet fra Havanna, hovedstaden i Cuba. På 1800-tallet var de små hvite og kremfargede hundene godt etablert i kubanske hjem, særlig blant velstående familier, og de ble tett forbundet med øya. Etter hvert ble havaneser regnet som Cubas nasjonalhund.

Den politiske uroen på Cuba på midten av 1900-tallet spredte mange familier ut i verden, og noen tok hundene sine med seg. Et lite antall havaneser kom slik til USA i denne perioden. Amerikanske oppdrettere brukte disse hundene til å bygge opp bestanden utenfor Cuba, og de utgjør grunnstammen for mye av den moderne rasen.

Fra denne lille grunnstammen spredte havaneser seg videre gjennom Nord-Amerika og Europa som selskapshund. Rasen ble godkjent av store kennelklubber mot slutten av 1900-tallet, og interessen har økt jevnt siden. I Norge er det Norsk Kennel Klub (NKK) som fører rasen i sitt register. I dag er havaneser fortsatt først og fremst en familiehund, ikke en arbeidshund.

Havaneser er liten, men solid bygget, og litt lengre enn den er høy. Den har en lang, myk dobbeltpels og en fjæraktig hale som buer seg over ryggen. Uttrykket er våkent og vennlig, med mørke øyne og hengeører dekket av pels. Bevegelsene er fjærende og livlige, en gangart som ofte trekkes frem som typisk for rasen.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest karakteristiske trekk. Den er dobbel, myk å ta på, og varierer fra bølget til lett krøllete. Uklippet vokser den lang og flommende, men mange eiere velger heller å klippe hunden kortere for enklere stell. Rasestandarden godtar alle farger og kombinasjoner, så pelsen finnes i hvitt, krem, gyllent, svart, sølv, sabel og en rekke flerfargede og tegnede mønstre. Fargen kan også endre seg mens valpen vokser, og en voksen hunds farge kan avvike fra den den ble født med.

Havaneser er først og fremst en selskapshund, og personligheten gjenspeiler det. Hunder av denne rasen er kjærlige og svært opptatt av menneskene sine, og de danner sterke bånd til husstanden og holder seg gjerne i nærheten av familien gjennom dagen. De forblir lekne godt inn i voksen alder og liker leker og oppmerksomhet.

Sammen med familien er havaneser varm og stabil, og den fungerer som regel godt med barn som håndterer den forsiktig. Rasen er mer sosial enn vaktsom overfor fremmede, og møter ofte besøkende med nysgjerrighet. Den kommer også vanligvis godt overens med andre hunder og katter, særlig når sosialiseringen starter tidlig.

Baksiden av denne tilknytningen er følsomhet for å bli overlatt til seg selv. En havaneser som er alene over lang tid kan bli engstelig og kan bjeffe eller oppføre seg destruktivt. Rasen kan være pratsom og varsler gjerne om aktivitet rundt hjemmet, uten å være aggressiv av natur. Tidlig sosialisering og jevnt selskap får frem det beste i rasens vennlige vesen.

Pelsstell

• Børst hele pelsen flere ganger i uken, eller daglig ved lang pels, for å unngå matter og floker
• Vurder en kortere klipp dersom full pels blir krevende å vedlikeholde; mange eiere velger dette
• Bad ved behov, som regel hver tredje til fjerde uke, og tørk pelsen grundig
• Sjekk og rengjør ørene forsiktig, siden hengeørene holder på fuktighet
• Klipp klørne jevnlig og hold pelsen rundt øyne og poter ryddig

Mosjon

• Sørg for moderat aktivitet hver dag, som en eller to turer i tillegg til lek innendørs
• Rundt 30 minutter aktivitet daglig passer de fleste voksne hunder
• Bruk lek og korte treningsøkter for å holde hunden mentalt stimulert
• Unngå for hard fysisk anstrengelse i varmt vær, siden hunden er liten og har tett pels

Miljø

Havaneser trives godt i leilighet og mindre boliger, og trenger ikke hage. Det viktigste for rasen er selskap. I Norge, der vintrene er lange og kalde i store deler av landet, kan det være lurt med hundejakke på turer ute i den kaldeste perioden, siden dette er en liten rase. Utover det trives havaneser best når den får tilbringe tid sammen med sine folk, og fungerer dårlig når den er alene over lengre perioder. En husstand der noen som regel er hjemme store deler av dagen, er det beste alternativet.

Havaneser trives på et komplett og balansert hundefôr tilpasset størrelse og livsfase. Fôr til små og dverghunder har gjerne mindre pelletsstørrelse og en kaloritetthet tilpasset behovet deres. Fordi rasen er liten, er porsjonene beskjedne, og små feil i fôringen kan over tid føre til overvekt. Mål opp maten i stedet for å ha fôrskål stående fritt fremme, og juster mengden etter den enkelte hundens aktivitetsnivå og hold.

Godbiter og tilskudd

Bruk godbiter sparsomt, helst som belønning i trening, og regn dem med i det daglige kaloriregnskapet. Frisk vann bør alltid være tilgjengelig. En hund som spiser et komplett kommersielt fôr, trenger som regel ingen tilskudd; introduser eventuelle tilskudd bare etter råd fra veterinær, som kan avgjøre om den enkelte hunden faktisk har behov for det.

Havaneser er en generelt frisk rase og en av de mer langlivede hunderasene, med en typisk levetid på 14 til 16 år. Som alle rasehunder har den noen tilstander som forekommer oftere enn gjennomsnittet. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr for kjente arvelige problemer, noe som reduserer risikoen uten å fjerne den helt.

Forebyggende helsearbeid

• Følg opp faste veterinærkontroller og grunnvaksinasjoner
• Hold god tannhygiene med pussing og profesjonell rens etter anbefaling
• Hold hunden på sunn vekt for å skåne leddene
• Rengjør og sjekk ørene jevnlig for å fange infeksjoner tidlig
• Bruk parasittforebygging tilpasset området dere bor i
• Velg valp fra oppdrettere som helsetester for øye- og leddsykdommer

Havaneser er intelligent og oppmerksom på menneskene sine, og det gjør den til en villig elev. Rasen responderer best på belønningsbaserte metoder og korte, positive økter. Den er følsom, så harde korreksjoner virker ofte mot sin hensikt og kan få en hund til å lukke seg. Tidlig sosialisering til mennesker, steder og andre dyr bygger den trygge, vennlige voksenhunden rasen er kjent for. Renslighetstrening kan kreve tålmodighet, noe som gjelder mange små raser, så en fast rutine hjelper.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp
2. Etabler en fast rutine for renslighetstrening med hyppige turer ute og ros for suksess
3. Lær grunnleggende kommandoer som sitt, kom og bli, med mat og lek som belønning
4. Bygg opp tiden hunden er alene gradvis for å forebygge separasjonsangst
5. Tren i korte, hyppige økter og avslutt med noe som lykkes
6. Fortsett trening og stimulering gjennom voksenlivet for å holde hunden mentalt aktiv

Avl på havaneser krever planlegging og helsetesting. Tisper bør være fysisk utvokst før paring, som regel ikke før etter andre løpetid og helst rundt ett til to års alder, når helseattester kan foreligge. Ansvarlige oppdrettere helsetester for rasens kjente øye- og leddsykdommer før dyrene pares.

Drektighet hos hund varer omtrent 63 dager fra befruktning. Kull hos havaneser er som regel små, ofte mellom én og ni valper, og mindre kull er vanlig i en dverghunderase. Fødselen bør følges nøye, og veterinær bør kontaktes ved første tegn på komplikasjoner.

Nyfødte valper er fullstendig avhengige av tispen for varme og næring de første ukene. Avvenning starter som regel rundt tre til fire ukers alder, og valpene bør bli hos tispe og kull til de er rundt åtte uker, en periode som er viktig for tidlig sosialisering. Forsiktig håndtering fra tidlig alder legger grunnlaget for rasens sosiale gemytt.

Registrere en Havaneser i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Havaneser et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Havaneser mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.