Grand danois

Grand danois er en av de høyeste hunderasene i verden, og mange individer står over 30 tommer ved manken. Til tross for den veldige høyden er rasen mest kjent for et jevnt og kjærlig gemytt. Den kalles ofte en snill kjempe, siden den som regel er rolig innendørs og tålmodig med mennesker, også barn.

Rasen forener kroppsbygningen til en arbeidende mastiff-type med eleganse fra mynderasene. Hanner veier gjerne mellom 140 og 175 pund, tisper mellom 110 og 140 pund. En grand danois trenger plass til å strekke seg ut, og husstanden bør være forberedt på en hund som kan hvile hodet på kjøkkenbenken mens den står oppreist.

Grand danois er først og fremst en selskapshund. Den knytter sterke bånd til sine folk og foretrekker ofte å holde seg tett på, noe som gjør rasen lite egnet for lange perioder alene. Med tidlig sosialisering og en fast, forutsigbar oppdragelse er rasen som regel vennlig mot fremmede og andre dyr.

Hvem passer rasen for

Grand danois passer for eiere med god plass, et stabilt budsjett til fôr og veterinærbehandling, og tid til daglig samvær. Rasen fungerer godt i familier med eldre eller godt overvåkede små barn på grunn av det tålmodige gemyttet, selv om størrelsen gjør at den kan velte et lite barn ved et uhell. Den kan være et fornuftig valg for førstegangseiere som er villige til å starte treningen tidlig, siden rasen ikke er vanskelig å håndtere når den har lært seg folkeskikk. Den passer dårlig for dem som ønsker en vakthund med vedvarende aggresjon, eller for dem som reiser mye og ikke kan ta hunden med.

Store mastiff-hunder har eksistert i Europa i århundrer, og hunder som ligner grand danois er omtalt i tyske kilder knyttet til villsvinjakt. Den tyske adelen holdt kraftige jakthunder som kombinerte mastiffens styrke med mynderasenes fart, egnet til å forfølge villsvin, et farlig bytte som krevde hunder som kunne holde det fast til jegerne nådde frem.

Fra 1600-tallet holdt tyske godseiere videreforedlede versjoner av disse hundene innendørs, som kammerhunder og voktere. Oppdretterne selekterte for både størrelse og et roligere gemytt, tilpasset et liv tett på mennesker og ikke bare jakten.

På slutten av 1800-tallet arbeidet tyske oppdrettere for å standardisere rasen og foreslo navnet Deutsche Dogge, som betyr tysk mastiff. Rasen ble formelt etablert i Tyskland i denne perioden, og det engelske navnet Great Dane ble hengende ved selv om rasen ikke har noen dokumentert dansk opprinnelse. På norsk brukes betegnelsen grand danois, og rasen registreres hos Norsk Kennel Klub (NKK), som er Norges nasjonale hunderegister.

Etter hvert som villsvinjakten avtok, gikk grand danois over til sin moderne rolle som familie- og selskapshund. Oppdretterne fortsatte å prioritere det rolige, trofaste gemyttet som kjennetegner rasen i dag, mens den kjempemessige kroppsbygningen fortsatt er et definerende trekk.

Grand danois har et harmonisk, kvadratisk omriss som virker både kraftfullt og elegant på samme tid. Hodet er langt og rektangulært, brystkassen dyp, og bena rette og godt beinet. Helhetsinntrykket er av en hund bygget for både styrke og bevegelse. Halsen er lang og båret høyt, og kroppen viser tørr muskulatur fremfor tyngde.

Pels og farger

Pelsen er kort og lettstelt, og ligger tett inntil kroppen. Godkjente farger omfatter gul med sort maske, brindle, ensfarget blå, ensfarget sort, harlekin (hvit med uregelmessige sorte flekker) og mantel (sort og hvit med et bestemt mønster). Enkelte farger, som merle, forekommer, men behandles ulikt av de forskjellige registrene. Ørene varierer: mange grand danois har naturlige hengeører, mens kuperte ører historisk var vanlig og fortsatt avhenger av lokalt lovverk og eierens eget valg. Naturlige ører blir stadig mer standard i områder der kupering er begrenset.

Grand danois har rykte på seg for å være en snill kjempe, og rasestandarden krever et vennlig og pålitelig gemytt. De fleste individer er rolige og stillferdige hjemme, og trives med å hvile i nærheten av familien store deler av dagen. Rasen knytter seg tett til husstanden og kan bli urolig ved lengre perioder alene.

Sammen med familien er rasen kjærlig og lener seg gjerne inntil folk for kontakt, til tross for størrelsen. Mange grand danois er tålmodige med barn, selv om tilsyn er fornuftig fordi en så høy hund kan velte et lite barn uten å mene noe med det. Overfor fremmede er en godt sosialisert grand danois som regel høflig og tilbakeholden snarere enn aggressiv, og størrelsen alene kan holde uvedkommende unna.

Med andre dyr fungerer rasen som regel godt når den vokser opp sammen med dem. Tidlig sosialisering bidrar til at grand danois forblir avslappet rundt ukjente hunder. Rasen er ikke en høyenergisk arbeidshund, og er derfor sjelden pågående eller hyperaktiv, men den trenger selskap og mild, tydelig ledelse for å holde seg rolig.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen én til to ganger i uken for å fjerne løse hår
• Bad hunden av og til, omtrent hver sjette til åttende uke eller når den er skitten
• Klipp klørne jevnlig, siden tunge hunder har vondt av for lange klør
• Sjekk og rengjør ørene, særlig hos hunder med naturlige hengeører
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen

Mosjon

• Gi to moderate turer om dagen, til sammen omtrent 30 til 60 minutter
• La hunden bevege seg fritt i et trygt inngjerdet område
• Unngå tvungen løping, lange turer og hopping hos valper og unghunder, for å skåne leddene under vekst
• Hold aktiviteten rolig rett etter måltider, for å redusere risikoen for oppblåsthet

Bomiljø

Grand danois trenger mer plass innendørs enn de fleste raser, rett og slett for å kunne bevege seg og hvile komfortabelt. Et hjem med god plass passer rasen bedre enn en liten leilighet, selv om rolige voksne individer kan klare seg i leilighet med nok daglige turer. Sørg for en stor, godt polstret hundeseng, siden harde gulv kan være ubehagelige for en tung hund og kan bidra til liggesår. Rasen tåler kulde dårlig på grunn av den korte pelsen, og trives best med å bo innendørs sammen med familien. I store deler av Norge er vintrene lange og kalde, noe som gjør et varmt, trekkfritt sted innendørs ekstra viktig for en kortpelset kjemperase.

Grand danois trenger et komplett og balansert fôr utviklet for store eller kjempestore raser. Valpeernæring betyr mer for denne rasen enn for de fleste andre, fordi rask eller for kraftig vekst kan skade ledd og knokler under utvikling. Et valpefôr for kjemperaser med kontrollert kalsium- og energiinnhold anbefales som regel, og mange eiere holder valpene sine slanke fremfor å la dem vokse så raskt som mulig. Voksne hunder klarer seg godt på et kvalitetsfôr for voksne, tilpasset aktivitetsnivået.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, slik at kostholdet ikke kommer i ubalanse og leddene skånes ved at hunden holdes slank. Mange eiere diskuterer leddstøtte, som glukosamin eller omega-3-fettsyrer, med veterinæren, siden rasen bærer mye vekt på store ledd. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann, og rådfør deg med veterinæren før du gir tilskudd, i stedet for å gjette deg frem til riktig dose for en så stor hund.

Grand danois regnes som en frisk rase i forhold til størrelsen, men kjemperaser har rasespesifikke risikoer og kortere levetid enn mindre hunder. Forventet levetid er omtrent 7 til 10 år. Mange av rasens alvorlige helseutfordringer henger sammen med størrelsen, blant annet hjertet, fordøyelsessystemet og leddene. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr for hjerte- og skjelettlidelser, og jevnlig veterinærkontroll bidrar til at problemer oppdages tidlig.

Forebyggende helsestell

• Sett opp jevnlige veterinærkontroller, med tettere oppfølging etter hvert som hunden blir eldre
• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Fôr for å holde hunden slank, for å avlaste ledd og hjerte
• Bruk avmålte måltider og la hunden hvile etter mat, for å redusere risikoen for oppblåsthet
• Diskuter gastropeksi, en operasjon som kan forebygge magedreining, med veterinæren
• Sørg for regelmessig tannstell

Grand danois er intelligent og som regel villig til å samarbeide, noe som gjør rasen mottakelig for trening. Fordi rasen vokser seg så stor så raskt, bør trening og sosialisering starte allerede i valpealderen, mens hunden fortsatt er liten nok til å håndtere enkelt. En grand danois som lærer god båndkontroll og grunnleggende kommandoer som valp, er langt enklere å håndtere enn en utrent voksen hund som kan veie mer enn eieren selv. Rasen responderer best på rolig, konsekvent veiledning fremfor hard korrigering, som kan gjøre en følsom hund engstelig.

Det grunnleggende

1. Start renslighetstrening og en fast fôringsrutine allerede den første uken hjemme
2. Introduser halsbånd, bånd og rolig gange i bånd tidlig
3. Sosialiser valpen med mennesker, steder, underlag og andre hunder
4. Lær inn grunnkommandoer som sitt, ligg, bli og en pålitelig innkalling
5. Øv på rolige hilsesituasjoner, slik at hunden ikke hopper på folk
6. Legg inn korte, hyppige treningsøkter i hverdagen

Grand danois utvikler seg sakte og regnes ikke som fysisk utvokst før rundt 18 til 24 måneders alder, senere enn mindre raser. Ansvarlig avl venter til hunden er fullvoksen og helsetestet for hjerte- og skjelettlidelser som er vanlige i rasen. Tisper avles som regel først etter at kroppen er ferdig utviklet, siden det å bære og oppfostre et kjempestort kull er krevende.

Drektigheten varer omtrent 63 dager, som hos andre hunderaser. Kullene har en tendens til å være store, og et enkelt kull kan belaste tispen betydelig, så oppmerksom oppfølging under drektighet og valping er viktig. Valpene vokser raskt de første månedene, og det er derfor kontrollert fôring tilpasset kjemperaser er så viktig for å unngå leddproblemer.

Oppfostringen omfatter tidlig sosialisering, gradvis avvenning og å holde valpene slanke mens de vokser. Valpene bør bli hos mor og kullsøsken lenge nok til å lære normal hundeatferd, som regel til de er rundt åtte uker gamle, før de flytter til nytt hjem.

Registrere en Grand danois i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Grand danois, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.