Drever

Dreveren er en kortbeint drivhund fra Sverige, avlet fram for å drive rådyr og hare mot en ventende jeger i et rolig, kontrollert tempo. Den lave kroppsbygningen holder nesen tett på bakken, og den kraftige, klangfulle losen forteller jegeren hvor jakten beveger seg. Utenfor jaktmarka er rasen rolig, sosial og lettstelt i dagliglivet.

Voksne drevere står lavt over bakken, men har en solid, avlang kropp bygget for utholdenhet framfor fart. Rasen er vennlig mot folk i alle aldre og viser sjelden aggresjon. Sporinstinktet sitter dypt, så en frisk lukt på bakken kan raskt stjele oppmerksomheten.

Dreveren brukes mye som jakthund i Sverige, Norge og andre naboland, men er langt mindre vanlig utenfor Norden. Familier som kan tilby daglig aktivitet og utløp for nesen, får som regel se rasen fra sin beste side.

Hvem dreveren passer for

Dreveren passer for aktive eiere som kan tilby lange, daglige turer og en godt inngjerdet hage. Den trives i hjem som driver jakt eller sporsport, og den kommer godt overens med barn og andre hunder. Den bærende stemmen og det sterke sporinstinktet passer dårlig med leiligheter og tette naboskap, eller med eiere som ikke klarer å styre en målbevisst nese på tur.

Dreveren har røtter i kortbeinte drivende hunder som kom til Sverige fra det europeiske fastlandet tidlig på 1900-tallet. Jegerne ønsket seg en hund lav nok til å drive rådyr og hare i et rolig tempo, slik at viltet beveget seg mot geværet i stedet for å bli jaget over store avstander. Krysninger mellom importerte gravhundtyper og andre lokale drivhunder la grunnlaget for rasen.

I flere tiår ble disse hundene regnet sammen med andre kortbeinte svenske hunder under en felles betegnelse. Etter hvert som typen fikk et tydeligere særpreg, arbeidet svenske oppdrettere for å feste størrelse, proporsjoner og arbeidsstil til en gjenkjennelig rase.

Navnet drever ble valgt gjennom en offentlig navnekonkurranse i Sverige i 1947. Ordet kommer fra det svenske uttrykket for å drive vilt, som beskriver rasens sentrale oppgave i jaktmarka. Kort tid etter fikk rasen offisiell godkjenning i Sverige.

Dreveren brukes fremdeles mye til jakt i Sverige og finnes i mindre antall i andre nordiske land, blant annet Norge, hvor rasen er registrert hos Norsk Kennel Klub (NKK), i tillegg til i Nord-Amerika. Den har aldri blitt en vanlig selskapshund utenfor jaktmiljøene, noe som har bevart arbeidsinstinktet i stor grad.

Dreveren har en lang, lav kropp som bæres av korte, kraftige bein. Kroppsbygningen er avlang snarere enn kompakt, noe som gir bevegelighet og utholdenhet i et jevnt arbeidstempo. Hodet er nokså langt med et tydelig stopp, og ørene er middels høyt ansatt, middels lange, og henger flatt mot kinnene. Halen er nokså lang og kan bæres vannrett eller lett hevet når hunden arbeider.

Pels og farger

Pelsen er kort og tett, og ligger flatt mot kroppen, med noe lengre hår på halsen, baksiden av lårene og undersiden av halen. Rasestandarden tillater alle farger, men hvite tegninger må alltid være til stede og tydelig synlige, noe som hjelper jegeren å se hunden i tett vegetasjon. Vanlige mønstre er trefarget og rødt eller gulbrunt med hvitt. Det hvite sitter vanligvis på snuten, halsen, brystet, potene og halespissen. Den korte pelsen krever lite stell for å holde seg pen.

Dreveren er kjent for et lystig og jevnt gemytt. Den er vennlig mot familiemedlemmer og som regel imøtekommende mot fremmede, med liten tendens til sjenanse eller aggresjon. Overfor barn er den tålmodig og overbærende, og den aksepterer stort sett andre hunder uten problemer, noe som gjenspeiler historien som flokkarbeidende jakthund.

Rasen er årvåken og rask til å varsle besøkende eller uvante lyder. Den er en god vakthund uten å være aggressiv. Jaktbakgrunnen kommer til syne i et kraftig sporinstinkt: et friskt spor kan fange hele oppmerksomheten, og hunden kan følge en lukt med ensporet fokus. Dreveren gir også gjerne los på spor, og noen ganger hjemme, med en høy og klangfull stemme.

Siden katter og andre smådyr kan utløse jaktinstinktet, hjelper det å introdusere dem tidlig og følge med i starten. Med nok aktivitet og selskap blir dreveren en rolig og kjærlig følgesvenn i hjemmet.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen en gang i uken for å fjerne løs pels og holde den ren
• Bad hunden bare når den er skitten, siden hyppig vasking ikke er nødvendig
• Sjekk de hengende ørene ukentlig og rengjør dem for å redusere faren for infeksjon
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke og sjekk potene etter tid utendørs
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen

Mosjon

• Gi minst en time med aktivitet hver dag, fordelt på turer og lek
• Hold hunden i bånd eller på et inngjerdet område, siden en lukt kan trekke den av gårde
• Tilby sporarbeid, sportrening eller jaktaktivitet for å bruke nesen
• Legg til mentale oppgaver som søkeleker for å forebygge kjedsomhet

Omgivelser

Dreveren tilpasser seg de fleste hjem med hage, forutsatt at den får daglig mosjon. Et sikkert gjerde er viktig, fordi rasen vil følge et spor over lange avstander. Den høye stemmen bærer langt, så rasen passer bedre i hus med litt avstand til naboene enn i tette leilighetsstrøk. Den korte pelsen gir begrenset beskyttelse i svært kaldt vær, så ly og tilsyn er viktig på lange vinterturer.

Dreveren trives på fullverdig, balansert hundefôr tilpasset størrelse, alder og aktivitetsnivå. Arbeidende og jaktaktive hunder trenger flere kalorier i aktive perioder, mens en mindre aktiv selskapshund trenger mindre for å unngå overvekt. Fordi rasen har lang rygg og korte bein, belaster overflødige kilo ryggraden og leddene ekstra, så porsjonskontroll er viktig. Ferskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Bruk godbiter med måte og regn dem inn i dagsrasjonen, siden rasen lett legger på seg. De fleste drevere som spiser fullverdig fôr, trenger ingen ekstra tilskudd. En veterinær kan foreslå leddstøtte for eldre hunder på grunn av den langstrakte kroppsbygningen, men tilskudd bør bare gis etter faglig råd.

Dreveren er en stort sett frisk og robust rase med en typisk levetid på 12 til 15 år. Bakgrunnen som arbeidshund og den beskjedne populariteten har bidratt til å holde genmaterialet sunt. De viktigste bekymringene er knyttet til kroppsform og ører, snarere enn utbredt arvelig sykdom. Jevnlige veterinærkontroller og fornuftig vektkontroll støtter et langt og aktivt liv.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling ved like
• Oppretthold en sunn vekt for å skåne rygg og ledd
• Rengjør og sjekk ørene ukentlig
• Puss tennene jevnlig og book tannkontroller
• Avtal en årlig veterinærsjekk, med hyppigere besøk for eldre hunder

Dreveren er intelligent og ivrig etter å gjøre eieren fornøyd, men selvstendigheten som spordrivende hund gjør at den lett kobler ut kommandoer når den fanger opp et interessant spor. Treningen fungerer best når den starter tidlig og holdes konsekvent. Korte, varierte økter fanger hundens interesse bedre enn lange, repetitive drilløvelser. En pålitelig innkalling er den vanskeligste og viktigste ferdigheten, siden rasen vil følge et spor over lange avstander, så mye av arbeidet uten bånd bør foregå i sikrede områder til innkallingen sitter godt.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen med mennesker, hunder og hverdagslige syn og lyder
2. Lær navnrespons og oppmerksomhet før du går videre til vanskeligere kommandoer
3. Bygg opp sitt, ligg og bli med matbelønning og korte repetisjoner
4. Øv på innkalling daglig, start i et inngjerdet område og bruk godbiter av høy verdi
5. Innfør et løsningsord og god oppførsel i bånd for å håndtere napping mot spor
6. Kanaliser nesearbeidet inn i sportrening eller søkeleker som et strukturert utløp

Drevere når vanligvis kjønnsmodenhet mellom seks og tolv måneder, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen er fysisk og mentalt moden, som regel rundt to år, før paring. Helsesjekk før paring bidrar til å redusere risikoen for å føre videre problemer, med spesiell oppmerksomhet på rygg og ledd på grunn av rasens langstrakte kroppsbygning.

Drektighetstiden varer omtrent 63 dager fra befruktning. Kullene teller vanligvis fire til seks valper, og de fleste fødsler forløper uten komplikasjoner, selv om en veterinær bør være tilgjengelig ved behov. Moren steller valpene, og normal avvenning skjer fra fire til syv uker. Tidlig håndtering og skånsom tilvenning til hverdagsliv i hjemmet hjelper valpene med å utvikle det jevne, vennlige gemyttet rasen er kjent for. Valpene flytter som regel til nye hjem fra rundt åtte ukers alder.

Registrere en Drever i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Drever, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Drever mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.