Dachshund

Dachshund er en liten jakthunderase som stammer fra Tyskland. Navnet er en direkte oversettelse av "grevlinghund", og det forteller nøyaktig hva rasen ble skapt for å gjøre. Kroppen er lang, brystet dypt og beina korte, en bygning som gjorde det mulig for hunden å krype inn i huler og drive viltet inn i et hjørne under bakken. De samme trekkene gir rasen den karakteristiske profilen den er kjent for i dag.

Selv om hunden er liten, er personligheten stor. Mange eiere vil beskrive sin dachshund som trofast, nysgjerrig, sta, energisk og modig på samme tid. Den utvikler tette bånd til familien, og det er ikke uvanlig at den knytter seg spesielt sterkt til én bestemt person i husstanden. Fra jaktdagene har rasen arvet både et markant jaktinstinkt og en vane med å følge nesen sin uansett hvor den fører.

Det finnes to størrelser innenfor rasen, standard og miniatyr, og tre ulike pelstyper: korthåret, langhåret og strihåret. Med et slikt utvalg finner de fleste en variant som passer inn i egen bolig og livsstil, men grunntemperamentet er stort sett det samme uansett hvilken variant man velger.

Passer rasen for deg?

En dachshund egner seg for eiere som ønsker en liten hund med masse særpreg, og som er villige til å trene tålmodig og konsekvent over tid. Den er ikke alltid ivrig etter å gjøre eieren fornøyd, og den selvstendige naturen krever at nye hundeeiere er forberedt på en firbeint med sterke egne meninger. Både leilighet og enebolig fungerer fint, så lenge hunden får daglige turer og mental stimulans. Ryggens bygning gjør at et hjem der man kan begrense hopping fra møbler og bruk av trapper, passer ekstra godt.

Rasens historie hører hjemme i Tyskland, der hunder av lignende type ble brukt til å oppspore og jage ut dyr som gravde seg ned. Navnet forteller historien alene: "Dachs" er tysk for grevling, og "Hund" betyr rett og slett hund. Det jegerne trengte, var en hund liten nok til å ta seg inn i et grevlinghi, men samtidig modig nok til å møte dyret ansikt til ansikt der inne. Løsningen ble en lang og lavtbygd kropp.

Kilder fra Tyskland viser hunder som ligner dagens dachshund flere århundrer tilbake i tid, men det var først på 1700- og 1800-tallet at målrettet avl mot en fast type virkelig tok fart. Oppdretterne prioriterte en dyp brystkasse for god lungekapasitet, korte bein egnet for graving og arbeid i tunneler, samt en høy og tydelig stemme som gjorde det lettere for jegeren å finne hunden når den befant seg under bakken.

De tre pelstypene vokste frem fordi ulikt terreng og ulikt vilt stilte ulike krav. Den korthårede regnes som opprinnelsen. Man antar at den langhårede varianten oppstod gjennom krysning med spaniel-lignende hunder, mens den strihårede fikk sin harde pels fra krysning med terrier-type hunder som ga bedre beskyttelse i tett vegetasjon. I tillegg skilte man etter hvert mellom standard og miniatyr, der de minste hundene ble brukt på mindre bytte som kanin.

Mot slutten av 1800-tallet hadde rasen offisiell anerkjennelse i Tyskland, og klubber med tilhørende standarder dukket etter hvert opp i andre land også. Dachshunden fant veien ut i verden, både som praktisk jakthund og som selskapshund, og med tiden ble rollen som selskapshund den dominerende.

Man kjenner igjen en dachshund umiddelbart på den avlange kroppen og de korte beina. Brystkassen sitter dypt med et markert brystben, som gir forpartiet en linje som peker fremover. Hodet er langt og smalner gradvis av, med en lett hvelvet isse og et solid snuteparti. Ørene sitter høyt og faller tett ned mot kinnene, og øynene er middels store med mandelform. Helhetsinntrykket er en hund som beveger seg våkent og selvsikkert, nesten som om den var større enn den faktisk er.

Pels og fargevarianter

Den korthårede pelsen er kort, tett og skinnende, og den krever desidert minst stell av de tre. Den langhårede varianten har en glatt, svakt bølgete pels som er lengst rundt ører, bryst, buk og hale. Den strihårede pelsen kjennetegnes av en hard, tett struktur med mykere underull, sammen med skjegg og markerte, buskete øyenbryn.

Ensfarget rødt og kremgult er svært vanlig, i likhet med de tofargede kombinasjonene svart/tan og sjokolade/tan. I tillegg dukker det opp mønstre som dapple (en marmorert tegning), brindle, sable og piebald. Enkelte farge- og mønsterkombinasjoner er knyttet til helserisiko, så pelsfargen bør aldri stå alene som avgjørende faktor når man velger valp.

Det bor en overraskende sterk personlighet i den lille dachshundkroppen. Hunden er svært trofast mot sine folk, og det er ikke uvanlig at den knytter seg spesielt til én person den følger overalt i huset. Nysgjerrigheten og pågangsmotet kommer tydelig frem gjennom en konstant interesse for lukter, lyder og alt som beveger seg, en klar arv fra rasens fortid som jakthund. Samme arv gir også et mot som til tider grenser mot dumdristighet overfor dyr hunden oppfatter som bytte.

I familien er dachshunden kjærlig og glad i lek, og den setter stor pris på nærhet. Overfor fremmede kan den derimot være tilbakeholden og våken, og svært mange dachshunder bjeffer lett når noen kommer på besøk eller det høres ukjente lyder. Dette gjør dem til gode varslingshunder. God og tidlig sosialisering demper mistenksomheten og hjelper mot overdreven bjeffing.

Forholdet til andre dyr varierer. En dachshund som er vokst opp sammen med andre hunder, fungerer som regel godt i flokk, men det sterke jaktinstinktet gjør at smådyr som kanin, gnager og fugl kan sette i gang en jaktimpuls. Med barn kan hunden være en fin følgesvenn, forutsatt rolig og overvåket samvær. Røff håndtering setter den lange ryggen i fare og kan utløse en forsvarsreaksjon fra hundens side. Staheten er høyst reell, og eieren bør regne med en hund som stiller spørsmål ved beskjeder og som svarer bedre på tålmodighet enn på tvang.

Den daglige stellet av en dachshund er ikke spesielt tidkrevende, men kroppsformen gjør at enkelte vaner er ekstra viktige. Pelsstell varierer avhengig av pelstype, mens mosjonen må gi hunden muskler og god form uten å utsette ryggraden for unødig risiko.

Pelsstell

• Korthåret: børst hunden ukentlig med en myk børste eller stellehanske for å fjerne løs pels og gi glans.
• Langhåret: børst to til tre ganger per uke for å unngå floker, og vær ekstra nøye rundt ører, bryst og fjærkanter.
• Strihåret: børst ukentlig, og strippe eller klipp den harde pelsen for hånd et par ganger i året; hold skjegg og øyenbryn ryddig etter behov.
• Bad hunden kun ved behov, med en sjampo laget spesielt for hund.
• Kontroller og rengjør de lange, hengende ørene med jevne mellomrom for å hindre infeksjon.
• Klipp klørne hver tredje eller fjerde uke, og puss tennene flere ganger i uken, ettersom rasen er utsatt for tannproblemer.

Mosjon

• Legg opp til to korte eller moderate turer daglig, til sammen omtrent 30 til 60 minutter.
• Legg inn luktespill og aktivitetsleker for å gi nese og hode noe å jobbe med.
• Unngå at hunden hopper opp og ned fra møbler gjentatte ganger, og begrens trappegang for å skåne ryggen.
• Hold hunden i god hold, siden ekstra vekt gir merbelastning på ryggraden.

Bosituasjon

Dachshunden trives godt både i leilighet og enebolig. Fordi pelsen er kort og kroppen ligger lavt, tåler den kulde dårlig. Særlig den korthårede varianten har nytte av en hundegenser i vinterhalvåret. Rampe eller trappetrinn opp til sofa og seng lar hunden bevege seg opp og ned uten å måtte hoppe. Et solid inngjerdet uteområde er en fordel, ettersom rasen liker å grave og gjerne følger en lukt under eller gjennom sprekker i gjerdet.

Et komplett og balansert fôr, tilpasset dachshundens størrelse og livsfase, dekker næringsbehovet godt. Rasen legger lett på seg, og siden vekten hviler på en sårbar rygg, blir porsjonskontroll viktigere her enn for mange andre raser. Mål opp maten fremfor å la skålen stå fremme fritt, og juster mengden slik at du fortsatt kan kjenne ribbeina lett under et tynt fettlag. Standard og miniatyr trenger ulike mengder, og det individuelle behovet varierer med stoffskifte og aktivitetsnivå.

Godbiter og kosttilskudd

La godbiter utgjøre høyst ti prosent av det daglige kaloriinntaket, og trekk denne mengden fra selve måltidene. Små og kalorifattige godbiter egner seg godt til trening av en rase som er svært matmotivert. De færreste dachshunder på komplett fôr trenger ekstra tilskudd. Rådfør deg med veterinær før du gir produkter for ledd, hud eller lignende, spesielt til hunder med kjente rygg- eller vektutfordringer. Sørg for at hunden alltid har tilgang på rent, ferskt vann.

Dachshund regnes generelt som en langlevd rase, med en typisk levetid på 12 til 16 år. Den karakteristiske kroppsbygningen fører derimot med seg en høyere risiko for ryggproblemer enn de fleste andre raser opplever. Den mest alvorlige helseutfordringen er intervertebral skiveprolaps (IVDD), der de støtdempende skivene mellom ryggvirvlene buler ut eller ryker og legger press på ryggmargen. Slank vekt, begrenset hopping og korrekt håndtering er alle med på å senke risikoen.

Forebygging og god helsestell

• Book årlig veterinærkontroll, og øk til to ganger årlig for eldre hunder.
• Hold vaksiner og parasittbehandling ved like.
• Sørg for slank kroppsvekt og en fast mosjonsrutine.
• Puss tennene jevnlig, og avtal profesjonell rens når veterinæren anbefaler det.
• Bruk rampe eller trappetrinn, og unngå at hunden hopper, for å beskytte ryggen.
• Velg valp fra en oppdretter som helsetester foreldrene for øye- og ryggsykdommer.

Trening av dachshund setter tålmodigheten på en real prøve. Rasen er intelligent og lærer et bredt spekter av kommandoer uten problem, men den er avlet for å jobbe alene under bakken og ta selvstendige valg, og den vurderer derfor ofte selv om en beskjed er verdt å følge. I praksis oppleves dette som stahet under trening. Matmotivasjonen er som regel sterk, noe eieren kan dra nytte av, men hunden blir fort lei repetisjon og gjentatt drilling. Innetrening spesielt kan ta lenger tid enn hos mange andre raser og går lettere med en fast rutine kombinert med bur.

Legg opp til korte og hyppige treningsøkter, og avslutt alltid mens det går bra. Tidlig sosialisering med mennesker, andre hunder og ulike hverdagssituasjoner demper vaktsomhet og bjeffing. Alle i husstanden bør være konsekvente, ellers lærer hunden fort at reglene kan tøyes.

Grunnleggende trening steg for steg

1. Begynn innetrening tidlig, med fast rutine og et bur i riktig størrelse for hunden.
2. Lær hunden navnet sitt, og legg vekt på en pålitelig innkalling, siden rasen har en tendens til å jage lukter.
3. Øv inn de viktigste kommandoene: sitt, bli, ligg og "la det være".
4. Tren på rolige hilsningssituasjoner for å redusere bjeffing mot besøkende.
5. Bruk luktespill og aktivitetsleker for å gi utløp for jaktinstinktet på lovlige måter.

Ansvarlig oppdrett av dachshund starter alltid med helse og gemytt, ikke utseende alene. Tispene blir som regel kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, men de fleste oppdrettere venter til tispen er fysisk utvokst og har fått godkjent relevant helsetesting før første paring. Fordi rasen er utsatt for ryggsykdom og enkelte øyelidelser, bør avlsdyr undersøkes for nettopp dette, og hunder som tidligere har hatt ryggproblemer, bør ikke inngå i et avlsprogram.

Drektigheten strekker seg over omtrent 63 dager. Kullene er stort sett små, gjerne mellom tre og seks valper, og miniatyrer havner ofte i det lavere sjiktet. Valpingen bør følges nøye, og veterinær bør kontaktes dersom fødselen stanser opp eller tispen viser tegn til å ha det vondt. De nyfødte valpene er fullstendig avhengige av tispen for varme og næring de aller første ukene, og oppdretteren har ansvar for et rent og varmt valpingsrom samt tett oppfølging av vektutviklingen.

Avvenning starter gjerne når valpene er tre til fire uker gamle, og sosialiseringen fortsetter gjennom hele den kritiske tidlige perioden. Det valpene opplever av forsiktig håndtering, lyder hjemmefra og møter med nye mennesker i denne fasen, preger dem resten av livet. Farge- og mønsterparing krever ekstra aktsomhet: parer man to hunder med dapple-tegning med hverandre, kan valpene få alvorlige helseskader, og seriøse oppdrettere unngår derfor denne kombinasjonen helt.

Registrere en Dachshund i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Dachshund, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Dachshund mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.