Cane Corso

Cane corso er en stor arbeidshund fra Italia, en av flere mastiff-typer utviklet på den italienske halvøya. Hannhunder når vanligvis en mankehøyde på 25 til 27,5 tommer og veier mellom 100 og 110 pund, mens tisper er noe mindre. Rasen har en muskuløs kropp, et bredt hode og en kort, tett pels.

Navnet stammer fra det latinske ordet cohors, som betyr vokter eller beskytter. I århundrer arbeidet rasen på gårder og eiendommer, der den voktet eiendom og husdyr og bisto ved håndtering av større dyr. Den historien preger fortsatt hunden i dag: selvsikker, årvåken og sterkt knyttet til menneskene den lever sammen med.

Hjemme er en cane corso rolig og stabil, men den er våken for alt som avviker fra det vanlige. Den er intelligent og lærevillig, men størrelsen og beskyttelsesinstinktet krever en eier som kan gi konsekvent struktur og tidlig sosialisering.

Hvem passer rasen for

Cane corso passer for en erfaren eier som kan sette av tid til daglig mosjon, jevnlig trening og stabil ledelse. Rasen trives best i et hjem med sikret gjerde og nok plass til at en stor hund kan bevege seg fritt. Den passer mindre godt for førstegangseiere eller husstander som ikke kan følge med på samspillet mellom hunden, besøkende og andre dyr.

Cane corsoens røtter går tilbake til de arbeidende mastiffene i antikkens Italia. Disse hundene knyttes gjerne til canis pugnax, som ble brukt av den romerske hæren, og til den bredere familien av mastiff-typer som spredte seg langs Middelhavet. Etter romertiden ble hundene tilpasset et liv på landsbygda, der de voktet gårder, drev husdyr og hjalp til med jakt på storvilt som villsvin.

I århundrer forble rasen et regionalt arbeidsdyr, mest utbredt i Sør-Italia, særlig i Puglia og områdene rundt. Overlevelsen avhang av nytteverdien på gårdene, ikke av noe formelt register, og rasen utviklet seg derfor som en funksjonell vokter snarere enn en utstillingshund.

Mekanisert jordbruk og omveltningene på 1900-tallet reduserte behovet for gårdsvoktere, og cane corso gikk kraftig tilbake. Mot 1970-tallet var rasen nær ved å forsvinne helt. En gruppe italienske entusiaster, blant dem oppdrettere knyttet til Giovanni Bonatti og Society Amorati Cane Corso, stiftet i 1983, oppsporte gjenværende hunder og satte i gang et organisert redningsarbeid.

Rasen ble anerkjent av den italienske kennelklubben ENCI i 1994 og av Fédération Cynologique Internationale i 2007. American Kennel Club anerkjente cane corso i 2010. I Norge registreres rasen gjennom Norsk Kennel Klub (NKK), landets nasjonale hunderegister. Fra en nesten utdødd gårdshund har cane corso blitt en etablert rase, holdt både som vakthund og som familiehund.

Cane corso er en stor, atletisk mastiff bygget for styrke, ikke tyngde. Kroppen er noe lengre enn den er høy, med kraftig beinbygning, dyp brystkasse og godt synlig muskulatur. Hodet er bredt med tydelig stopp, og snuten er bred og nesten kvadratisk. Uttrykket er våkent og alvorlig.

Ørene er naturlig hengeører som ligger tett inntil kinnene. I enkelte områder har det tradisjonelt vært vanlig å klippe ørene, men praksisen er begrenset eller forbudt i mange land, deriblant Norge. Halen er høyt ansatt og kuperes noen steder der loven tillater det.

Pels og farger

Pelsen er kort og tett og ligger inntil kroppen, med et lett underlag som fortykkes i kaldere vær. Godkjente farger omfatter sort, ulike nyanser av fawn og rødt, samt grått, ofte kalt blått. Brindle-mønster forekommer over fawn- eller grå bunnfarge. Fawn- og rødfargede hunder har som regel en mørk maske på snuten. Mindre hvite tegninger på bryst, hals, tær eller hake er vanlig og som regel akseptert.

Cane corso er sterkt knyttet til familien sin og bygger et nært bånd til menneskene den lever sammen med. Inne i huset er den vanligvis rolig og stillferdig, og trives best i nærheten av eierne. Den er svært oppmerksom og holder gjerne et øye med husstanden uten at noen ber om det.

Overfor fremmede er rasen naturlig tilbakeholden og årvåken. Den blir ikke fort fortrolig med ukjente mennesker, og nettopp derfor er tidlig og vedvarende sosialisering viktig, slik at hunden lærer å skille en vanlig besøkende fra en reell trussel. Overfor barn i egen familie kan den være mild og tålmodig, men størrelsen betyr at samvær med små barn bør skje under tilsyn.

Overfor andre hunder og dyr kan cane corso være territoriell, og enkelte individer viser aggresjon mot hunder av samme kjønn. Å vokse opp sammen med andre kjæledyr og styre introduksjoner nøye demper konflikter. Dette er en selvsikker, viljesterk rase som trenger en eier som setter tydelige og faste grenser.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen en gang i uken med en gummikam eller børste med naturbust; børst oftere i perioder med felling.
• Bad hunden hver én til to måned, eller når den er skitten.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, særlig hos hunder med hengeører, for å redusere risikoen for infeksjon.
• Puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sett av minst en time med aktivitet hver dag, fordelt på turer og lek.
• Legg inn strukturerte aktiviteter som lydighetstrening, nesearbeid eller kontrollert apportering.
• Bruk et sikkert inngjerdet område når hunden er løs; dette er en stor og kraftig hund som ikke bør gå fritt uten tilsyn.
• Unngå hard, repeterende trening for valper i vekst, for å skåne ledd som ennå ikke er ferdig utviklet.

Miljø

Cane corso trives best i et hjem med sikret gjerde og god plass til å bevege seg. Rasen tåler moderat klima, men den korte pelsen gir begrenset beskyttelse i kulde, og den kraftige kroppsbygningen gjør den utsatt for overoppheting, så følg med i varmt vær. Gjennom de lange, kalde vintrene som preger store deler av Norge, bør hunden ha tilgang til varmt innendørs opphold og eventuelt et dekken på de kaldeste turene. Den er tett knyttet til menneskene sine og trives dårlig med å bli overlatt til seg selv over lengre tid.

Gi hunden et komplett og balansert fôr utviklet for store eller kjemperaser. Voksne hunder klarer seg som regel godt på rundt 4 til 8 kopper tørrfôr av god kvalitet per dag, fordelt på to måltider, der nøyaktig mengde avhenger av alder, vekt og aktivitetsnivå. Å dele den daglige rasjonen på to måltider i stedet for ett stort måltid anbefales ofte for dypbrystede raser, siden det kan bidra til å redusere risikoen for magedreining.

Valper bør få et valpefôr tilpasset store raser, som støtter en jevn og kontrollert vekst. Fôring som fremmer rask vekst kan belaste ledd under utvikling og bør unngås. Sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann, og mål opp fôret fremfor å la skålen stå fremme hele tiden, slik at hunden holder en slank kroppsform.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagens kaloriinntak, for å unngå overvekt hos denne store rasen. Enkelte eiere gir leddtilskudd som glukosamin og kondroitin, siden rasen har en viss tilbøyelighet til hofte- og albueproblemer, men et nytt tilskudd bør alltid avklares med veterinær først.

Cane corso er generelt en sunn rase, men som de fleste store mastiffer har den en relativt kort levealder på rundt 9 til 12 år og bærer med seg flere raserelaterte helserisikoer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene sine for ortopediske og andre arvelige tilstander, og kommende hundeeiere bør be om å få se helsetestresultatene til foreldrene.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Book årlig veterinærkontroll, og gå over til to ganger i året for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å avlaste leddene.
• Server målte måltider og unngå hard mosjon rett etter mat, for å redusere risikoen for magedreining.
• Kjøp valp fra oppdrettere som helsetester for hofter, albuer, hjerte og øyne.

Cane corso er intelligent og lærer raskt, men den er også selvstendig og selvsikker, og trenger derfor en eier som trener konsekvent og med klare forventninger. Hunden søker stabil ledelse og kan bli vanskelig å håndtere dersom reglene endres fra gang til gang. På grunn av størrelsen og beskyttelsesinstinktet bør trening og sosialisering starte i valpealderen og fortsette gjennom hele voksenlivet.

La hunden tidlig møte et bredt spekter av mennesker, steder og andre dyr, slik at den lærer å holde seg rolig i nye situasjoner. Hold treningsøktene korte og fokuserte, og bygg opp pålitelig respons på grunnleggende kommandoer før du går videre til mer avansert trening.

Grunnleggende trening

1. Etabler navnerespons og pålitelig innkalling.
2. Lær sitt, ligg og bli som grunnleggende kommandoer.
3. Tren løs line-gange tidlig, før hunden når full vekt.
4. Øv på rolige hilseritualer, slik at hunden lærer å slappe av rundt besøkende.
5. Legg til strukturerte oppgaver eller lydighetsøvelser for å holde tankene i sving.

Cane corso når fysisk og adferdsmessig modenhet senere enn mindre raser, og mange oppdrettere venter til hunden er rundt to år gammel før avl, slik at helsetesting, deriblant vurdering av hofter og albuer, kan gjennomføres. Begge foreldredyrene bør testes for rasens kjente arvelige tilstander før paring.

Drektigheten varer i om lag 63 dager, som hos andre hunderaser. Kullene teller vanligvis seks til åtte valper, selv om større kull forekommer. Fordi rasen er stor og valpene vokser raskt, trenger tispen god ernæring gjennom drektighet og diegiving, og oppdretteren bør være forberedt på å bistå ved valping.

Tidlig håndtering og sosialisering av valpene er viktig for en vaktrase. Godt drevne oppdrettsprogrammer starter forsiktig eksponering for mennesker, lyder og underlag allerede i de første ukene, og plasserer valpene i hjem som er forberedt på en stor, beskyttende hund.

Registrere en Cane Corso i Norge

Skriv inn navnet på din Cane Corso, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Cane Corso mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.