Brüsselgriffon

Brusselgriffonen er en selskapshund av toystørrelse med opprinnelse i Belgia. Hunden er liten, men kraftig bygget, og veier vanligvis mellom 3 og 5,5 kilo med en mankehøyde på 18 til 25 centimeter. Rasen kjennetegnes ved en svært kort snute, store, mørke øyne og et uttrykksfullt ansikt som mange eiere sammenligner med et menneske eller en Ewok.

Det finnes to pelstyper innenfor rasen. Den ruhårede varianten har en hard, tett pels, mens den korthårede varianten har kort, blank pels tett inntil kroppen. Begge variantene har samme kompakte kroppsbygning og samme gemytt. Rasen er kjærlig, leken, følsom, nysgjerrig og intelligent, og den knytter seg som regel tett til én eller to personer i husstanden.

Dette er en hund som vil være i nærheten av eieren store deler av dagen. Den er årvåken og varsler når noen kommer, noe som gjør den til en god vakthund til tross for størrelsen. Brusselgriffonen trives dårlig med å bli overlatt til seg selv over lengre tid og kan bli engstelig uten jevnlig kontakt.

Hvem passer rasen for

Brusselgriffonen passer for mennesker som ønsker en liten hund som holder seg tett på og deltar i dagligdagse gjøremål. Den fungerer godt både i leilighet og hus, siden mosjonsbehovet er moderat. Rasen egner seg for eiere som er mye hjemme, eller som kan ta hunden med seg. Familier med svært små barn er mindre egnet, siden hunden er liten og ikke liker røff håndtering. Personer som reiser mye uten hunden, bør ta hensyn til rasens tendens til separasjonsangst før de bestemmer seg.

Rasens opprinnelse går tilbake til byen Brussel i Belgia på 1800-tallet. Kusker og stallfolk holdt små, ruhårede terrierlignende hunder, lokalt kjent som griffons d'écurie eller stallgriffoner, for å holde rotter unna staller og vognhus. Disse arbeidshundene utgjør grunnstammen for dagens rase.

Utover midten og siste del av århundret krysset oppdrettere disse stallhundene med andre toyraser. Mopsen bidro med den korte snuten og den korthårede varianten, mens king charles spaniel som regel krediteres for det runde hodet og de mørke øynene. Krysningene førte hunden fra en arbeidende rottejeger til en raffinert huskamerat.

Rasen fikk innpass ved det belgiske hoffet. Dronning Marie Henriette fattet interesse for griffonen mot slutten av 1800-tallet, og oppmerksomheten hennes løftet hundens status blant folk flest og bidro til å feste rasens rykte som en motehund. Brusselgriffoner ble vist på belgiske hundeutstillinger allerede på 1880-tallet.

Rasen nådde Storbritannia og USA rundt århundreskiftet. American Kennel Club anerkjente brusselgriffonen i 1910. Bestanden falt kraftig under de to verdenskrigene, og rasen har siden forblitt relativt uvanlig, holdt i live av engasjerte oppdrettere fremfor bred popularitet.

Brusselgriffonen er liten og godt bygget i forhold til størrelsen, med en firkantet og velbalansert kropp. Hodet er stort og rundt sett i forhold til kroppen, og snuten er svært kort. Øynene er store, runde og mørke, plassert med god avstand mellom seg, og de gir rasen det kjente, uttrykksfulle blikket. Ørene er små og høyt ansatt, og bæres enten stående eller halvstående, og kuperes enkelte steder der praksisen fortsatt er tillatt. Halen er høyt ansatt og kuperes ofte i regioner hvor dette er tillatt.

Pels og farger

Rasen finnes i to pelstyper. Den ruhårede pelsen er hard og stri med tett underull, og skal aldri være myk eller silkeaktig. Den korthårede pelsen er kort, rett og blank, og ligger tett inntil kroppen. Godkjente farger er rød, belge (en blanding av rødbrunt og svart), svart med tan, og helsvart. Den korthårede varianten kalles i enkelte registre petit brabançon. Begge pelstypene bedømmes etter samme rasestandard, bortsett fra pelsstruktur og stell.

Brusselgriffonen har en stor personlighet i en liten kropp. Den er kjærlig og trofast, og knytter seg som regel til én eller to personer, som den følger fra rom til rom. Rasen er nysgjerrig og leken, og setter pris på samspill og lek gjennom hele dagen.

Hunden er følsom og leser eierens humør nøye. Harde korrigeringer eller en anspent husstand kan få den til å trekke seg unna eller bli nervøs. Overfor fremmede er den ofte forsiktig eller avmålt i starten, og kan bjeffe for å varsle om nye mennesker, noe som gjør den til en god varslerhund. Tidlig sosialisering hjelper den med å slappe av rundt besøkende.

Sammen med andre dyr fungerer rasen som regel godt når den vokser opp med dem, og den kan leve sammen med katter og andre hunder. Den lille størrelsen og motviljen mot røff lek gjør at den passer bedre i hjem med eldre barn enn med småbarn. Rasen tåler ikke å bli overlatt til seg selv over lengre tid og kan utvikle separasjonsangst, så den trenger en eier som er til stede eller som kan ordne selskap i løpet av dagen.

Pelsstell

• Ruhåret pels: børst to til tre ganger i uken for å hindre filtring, og trim eller klipp den stride pelsen for hånd noen ganger i året
• Korthåret pels: børst ukentlig med en myk børste eller gummihanske; feller mer enn den ruhårede pelsen
• Rengjør ansiktsfoldene og området rundt øynene jevnlig for å hindre fuktopphopning og irritasjon
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og sjekk ørene for voks og lukt
• Puss tennene flere ganger i uken, siden små raser er utsatt for tannsykdom

Mosjon

• Sørg for 20 til 30 minutter aktivitet daglig gjennom korte turer og innendørs lek
• Del aktiviteten opp i flere korte økter fremfor én lang tur
• Bruk aktivitetsleker og korte treningsøkter for å dekke rasens behov for mental stimulering
• Unngå tung anstrengelse i varmt eller fuktig vær, siden den korte snuten begrenser evnen til å kjøle seg ned

Miljø

Brusselgriffonen tilpasser seg godt til leiligheter og små hjem. Den er en innendørshund og bør ikke bo utendørs. På grunn av det flate ansiktet er den følsom for varme og bør holdes i kjølige, godt ventilerte omgivelser i varmt vær. Rasen foretrekker fast selskap og en rolig, forutsigbar hverdag.

Brusselgriffonen trives godt på et komplett fôr utviklet for små raser eller toyraser. Tørrfôr for små raser har en kornstørrelse som passer rasens lille munn og korte kjeve. Siden rasen er liten og ikke svært aktiv, er kaloribehovet beskjedent, og porsjonene bør måles nøye for å unngå overvekt. Fri tilgang til fôr anbefales ikke. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til høyst rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, siden ekstra kalorier fort utgjør mye på en så liten hund. Bruk små treningsgodbiter eller deler av det daglige tørrfôret ved belønningsbasert trening. De fleste brusselgriffoner på et komplett kommersielt fôr trenger ikke tilskudd. Snakk med veterinæren før du gir tilskudd for ledd, hud eller tenner.

Brusselgriffonen er en generelt frisk rase med en typisk levealder på 12 til 15 år. De fleste helseutfordringene henger sammen med det flate ansiktet, den lille størrelsen og noen få arvelige tilstander. Å kjøpe fra en oppdretter som helsetester avlsdyrene, reduserer risikoen for flere av disse problemene. Jevnlig veterinærkontroll bidrar til et langt liv.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Sett opp årlige kontroller, og to ganger i året for eldre hunder
• Hold en slank kroppsvekt for å avlaste ledd og pust
• Puss tennene jevnlig, og book profesjonell tannrens etter veterinærens råd
• Velg en oppdretter som helsetester for patella- og øyetilstander

Brusselgriffonen er intelligent og lærer kommandoer og triks lett. Den viktigste faktoren i treningen er følsomheten: rasen reagerer dårlig på skarpe tonefall eller straff, og kan lukke seg eller bli engstelig. Korte, positive økter holder på oppmerksomheten bedre enn lange drilløkter. Innetrening kan kreve tålmodighet, noe som er vanlig hos toyraser, så en fast rutine og god bruk av bur hjelper. Tidlig sosialisering med mennesker, steder og andre dyr demper rasens naturlige forsiktighet overfor fremmede.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og skånsom håndtering allerede som valp
2. Lær navn, sitt og kom med matbelønning i rolige omgivelser
3. Sett en fast rutine for innetrening, og beløn vellykkede uteturer
4. Innfør burtid gradvis for å bygge trygghet ved å være alene
5. Øv på båndmanerer og innkalling i omgivelser med lite distraksjon først
6. Hold hver økt til rundt 5 til 10 minutter, og avslutt med noe som lykkes

Brusselgriffoner blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fysisk og mentalt utvokst, som regel rundt 18 til 24 måneder, og har bestått helsetesting for patella og øyne. Tisper bør bare pares etter at kroppen er ferdig utvokst.

Drektigheten varer omtrent 63 dager, som hos andre hunder. Kullene er små, som regel ett til tre valper. Fordi rasen har et stort, rundt hode, kan valpingen være vanskelig, og en del kull forløses med keisersnitt. En oppdretter bør planlegge for veterinærbistand rundt termin.

Nyfødte valper er små og trenger et varmt, trekkfritt valpeområde og tett oppfølging av vektøkningen. Tispen tar som regel godt vare på kullet, men det lille kullet og de små valpene betyr at hver enkelt må følges nøye. Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene til minst 8 til 12 uker, noe som støtter en sunn sosial utvikling før de flytter til nye hjem.

Registrere en Brüsselgriffon i Norge

Skriv inn navnet på din Brüsselgriffon, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Brüsselgriffon mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.