Briard

Briard er en stor gjeterhund fra Frankrike, bygget for å bevege seg raskt og vokte flokker over åpent lende. Hannhunder måler omtrent 58 til 69 cm ved manken og veier rundt 25 til 45 kg, med en lang, lett bølget pels som dekker kroppen fra hode til hale og gir hunden et loddent ytre. Under pelsen skjuler det seg en atletisk, firkantet bygget hund med ekte arbeidsutholdenhet.

Temperamentet definerer rasen like mye som utseendet. Briarder er trofaste mot familien sin og knytter tette bånd til menneskene de lever sammen med. De er intelligente og selvsikre, og bærer med seg en gjeterhunds vane med å holde øye med husstanden. Overfor fremmede er de gjerne avmålte fremfor vennlige ved første møte, noe som gjenspeiler vokterrollen rasen opprinnelig ble avlet for.

Dette er en hund som vil ha en oppgave og et nært bånd. En briard som blir stående uvirksom eller holdt utenfor familielivet, blir ofte rastløs eller pågående. Med trening, mosjon og en fast plass i hverdagen faller den derimot til ro som en stabil og årvåken følgesvenn.

Hvem briarden passer for

Briarden passer for en aktiv eier med tid til pelsstell, trening og daglig mosjon. Den fungerer godt hos folk som ønsker en hund tett innvevd i hverdagen, og som kan gi tydelig og konsekvent ledelse. Rasen er mindre egnet for førstegangseiere som vil ha et lettstelt kjæledyr, eller for husstander som er borte store deler av dagen.

Briard kommer fra Frankrike, der rasen i århundrer arbeidet som en allsidig gårdshund. Oppgaven kombinerte to funksjoner som ofte fordeles på separate raser: å drive sauene som gjeterhund, og å beskytte dem mot rovdyr og tyver som vokterhund. Denne doble rollen formet hundens selvsikkerhet, årvåkenhet og vilje til å handle på egen hånd.

Navnet knyttes vanligvis til Brie, et historisk jordbruksområde i Nord-Frankrike. Hunder av denne typen dukker opp i fransk bondeliv lenge før formelle raseregistre fantes, beskrevet som store, langhårede gjeterhunder holdt av bønder og gjetere.

Da organisert hundeavl fikk fotfeste i Frankrike mot slutten av 1800-tallet, fikk briarden en skriftlig rasestandard og ble stilt ut som egen rase. Franske oppdrettere arbeidet for å feste pelsen, størrelsen og gjeteregenskapene i en gjenkjennelig type, fremfor en løs regional landrase.

Rasen spredte seg senere utenfor Frankrike og fikk anerkjennelse hos store kennelklubber i andre land. I Norge er briard registrert gjennom Norsk Kennel Klub (NKK) etter FCIs rasestandard, om enn som en forholdsvis sjelden rase her i landet. I dag holdes den først og fremst som familiehund, arbeidende gjeterhund og deltaker i hundesport, mens den opprinnelige kombinasjonen av gjeteinstinkt og beskyttertrang fortsatt preger rasen.

Briard er en kraftig bygget hund med en balansert, tilnærmet firkantet kropp, det vil si at kroppslengden ligger nær høyden ved manken. Det mest markante kjennetegnet er den lange, lett bølgete pelsen som dekker hele hunden, inkludert hodet, der den danner skjegg, øyenbryn og en fallende dusk over øynene. Under pelsen er hunden muskuløs og velproporsjonert, med en jevn og fri bevegelse.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk: et grovt dekkhår over en finere underull, som vokser langt både på kroppen og bena. Godkjente farger er ensfargede nyanser, oftest svart, gulbrun (en fawn til gyllenbrun tone) og grå. Hvite flekker hører ikke til rasetypen, selv om noen få lyse hår spredt i pelsen kan forekomme. Den lange behåringen i ansiktet gir briarden dens karakteristiske uttrykk, men den bør holdes klippet eller delt slik at hunden ser klart og øynene holder seg friske.

Briard er trofast, lojal og selvsikker, med en tydelig oppfatning av hvem som hører til husstanden. Sammen med egen familie er den kjærlig og oppmerksom, og følger ofte menneskene den er glad i fra rom til rom. Rasen bærer med seg en gjeterhunds instinkt til å styre og holde oppsyn med flokken, noe som også kan omfatte barn og andre dyr i huset.

Overfor fremmede er briarden som regel avmålt. Den holder seg gjerne tilbake og vurderer nye mennesker fremfor å hilse varmt, og beskyttertrangen gjør at den følger nøye med på hvem som kommer og går. Tidlig og vedvarende sosialisering er viktig, slik at denne varsomheten ikke går over i mistenksomhet eller en vokteratferd som blir vanskelig å håndtere.

Sammen med andre dyr kan rasen fungere godt med dyr den vokser opp med, selv om gjeteinstinktet kan vise seg som jaging eller dytting. Møter med ukjente hunder bør skje varsomt. Briarden er intelligent og selvstendig nok til å ta egne avgjørelser, og trenger derfor en eier som gir tydelige rammer og reell mental og fysisk aktivitet.

Å stelle en briard handler i stor grad om pelsen og aktivitetsbehovet. Den lange dobbeltpelsen floker og filtrer seg lett, så pelsstell er en fast rutine snarere enn noe som gjøres av og til. Rasens bakgrunn som arbeidshund gjør også at den trives dårlig som en stillesittende innehund.

Pelsstell

• Børst pelsen grundig flere ganger i uken, helst nesten daglig, helt ned til huden for å hindre filtdannelse
• Vær ekstra oppmerksom på steder med mye friksjon, som bak ørene, på bena og under kroppen, der floker oppstår raskt
• Bad ved behov, og tørk og børst pelsen grundig etterpå
• Klipp eller del pelsen rundt øynene slik at hunden ser klart og øynene holdes rene
• Sjekk ørene, klipp klørne, og hold potene fri for sammenfiltret hår

Mosjon

• Sørg for minst 60 til 90 minutter aktivitet daglig, fordelt på turer og fri bevegelse
• Legg til oppgaver som bruker hodet: gjeting, lydighet, sporarbeid, agility eller strukturerte leker
• Gi hunden et trygt område å løpe fritt i, siden rasen har god utholdenhet
• Unngå at hunden står uvirksom over lengre perioder, siden det kan føre til rastløshet

Bomiljø

Briarden tilpasser seg ulike hjem så lenge den får nok mosjon og tid med familien, men den passer best i en husstand med god plass og en aktiv hverdag. En sikkert inngjerdet hage er en fordel. Rasen foretrekker å være nær menneskene sine, og egner seg dårlig i et hjem der den må tilbringe det meste av dagen alene.

Briarden trives godt på et fullverdig og balansert fôr utviklet for store, aktive hunder. Siden dette er en arbeidsrase med god utholdenhet, avhenger energibehovet mye av alder, aktivitetsnivå og individuelt stoffskifte. Mengdene under er generelle retningslinjer; riktig porsjon er den som holder hunden slank, med ribbein som er lette å kjenne, men ikke synlige.

Godbiter og tilskudd

La godbiter utgjøre en liten andel av dagens kalorier, slik at de ikke forstyrrer balansen i kostholdet eller bidrar til overvekt. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig. En frisk briard på et fullverdig fôr trenger som regel ingen ekstra tilskudd; snakk med veterinæren om leddstøtte eller andre tilskudd, særlig for en stor rase utsatt for leddbelastning.

Briard er gjennomgående en robust arbeidsrase. Typisk levetid ligger på rundt 12 år, og mange hunder når 10 til 12 år. Som hos de fleste store raser bidrar ansvarlig avl og jevnlig veterinæroppfølging mye til et langt og friskt liv. Kjøpere bør se etter helsetesting av foreldredyrene, særlig av hofter og øyne.

Forebyggende helsestell

• Hold grunnvaksiner og anbefalte vaksiner oppdatert
• Oppretthold parasittforebygging året rundt mot lopper, flått og innvollsorm
• Book årlige veterinærkontroller, oftere for eldre hunder
• Hold hunden på en slank vekt for å avlaste leddene
• Kjøp fra oppdrettere som helsetester foreldredyrene for hofte- og øyeproblemer

Briard er intelligent og lærer raskt, men er også selvsikker og selvstendig, og følger ikke ordre blindt. Den fungerer best for en eier som er rolig, konsekvent og tydelig på grensene. Harde metoder slår ofte tilbake på denne rasen; den svarer langt bedre på rettferdig, motiverende trening som vinner dens samarbeidsvilje. Tidlig sosialisering er like viktig som lydighet, gitt rasens tilbakeholdenhet overfor fremmede og dens beskyttelsesinstinkt.

Det grunnleggende

1. Start sosialiseringen i valpealder, og la hunden møte mange mennesker, steder og dyr på en rolig måte
2. Lær inn grunnleggende kommandoer tidlig: navnerespons, sitt, ligg, bli, innkalling og gange i løs line
3. Hold øktene korte, hyppige og varierte for å holde på hundens interesse
4. Beløn gode valg umiddelbart, og vær konsekvent i hele husstanden
5. Legg til en oppgave, som gjeting, agility, sporarbeid eller avansert lydighet, når grunnlaget sitter

Avl på briard er et ansvar som best håndteres av erfarne oppdrettere med fokus på helse. Som stor rase modnes briarden relativt sent, og hundene bør være fysisk og mentalt modne før de brukes i avl, som regel godt inn i voksen alder fremfor ved første løpetid. Avlsdyr bør helsetestes for hofte- og øyeproblemer kjent i rasen, og ha et sunt gemytt, siden briardens beskyttertrang og intelligens følger med videre sammen med utseendet.

Drektighetstiden hos hund varer omtrent 63 dager, rundt to måneder. Briardkull er som regel middels til store. Tispen trenger et rolig, rent sted å valpe, økt ernæring gjennom siste del av drektigheten og under diegivningen, og veterinærstøtte rundt fødselen.

Oppveksten er der rasens karakter formes. Tidlig håndtering og skånsom, bred sosialisering fra de første ukene hjelper valpene til å bli trygge, velfungerende voksne fremfor overdrevent varsomme individer. Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene lenge nok til å lære normal hundeatferd før de flytter til nye hjem.

Registrere en Briard i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Briard, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.