Braque du Bourbonnais

Braque du Bourbonnais er en allsidig fuglehund fra Sentral-Frankrike, brukt til å stå for fugl og apportere felt vilt. Tempoet i jaktarbeidet er rolig og systematisk, bedre egnet for jegere til fots enn for jaktprøver med langt søk. Rasen holder seg gjerne nær føreren og melder tilbake ofte, og passer derfor godt for jegere som foretrekker en hund innenfor skuddhold.

Utenfor jaktmarka er denne hunden kjærlig og glad i mennesker. Den knytter seg gjerne sterkt til én husstand og trives best tett på familien sin fremfor å bli overlatt til seg selv i lengre perioder. Braque du Bourbonnais er intelligent og arbeidsvillig, og den svarer godt på en fører som er tydelig og konsekvent.

Voksne hunder er mellomstore og bygget for utholdenhet snarere enn fart. Pelsen er kort og lite krevende å stelle. Rasen kjennetegnes ofte av en naturlig kort eller manglende hale, et trekk som finnes hos mange individer, men ikke hos alle.

Hvem rasen passer for

Rasen trives best i aktive hjem som kan tilby daglig mosjon og jevnlig mental stimulering. Den passer for jegere som ønsker en nærarbeidende stående fuglehund, og for engasjerte hundeeiere som kan dekke aktivitetsbehovet uten å jakte. Den er mindre egnet for folk som er borte hjemmefra store deler av dagen, siden rasen mistrives med å være alene lenge.

Navnet er hentet fra den historiske provinsen Bourbonnais i Sentral-Frankrike. Rasen hører til braque-familien, en gruppe kontinentale stående fuglehunder som ble utviklet i Frankrike gjennom flere århundrer for å finne og stå for både fjærvilt og hårvilt for jegere til fots.

Korthalede stående hunder fra området er omtalt i fransk jaktlitteratur fra tidligere århundrer, og typen ble knyttet til Bourbonnais-distriktet lenge før noen formelle raseregistre eksisterte. De første hundene ble verdsatt som praktiske jaktkamerater, ikke som utstillingsdyr.

En raseklubb og en standard ble opprettet i Frankrike tidlig på 1900-tallet. Dette ga typen en fastsatt beskrivelse for første gang. Bestanden sank kraftig utover midten av århundret, og på et tidspunkt var det svært få individer igjen, delvis fordi streng vekt på pels- og halekrav innskrenket avlsgrunnlaget.

På 1970-tallet startet en gjenoppbyggingsinnsats i Frankrike, der oppdrettere arbeidet for å øke bestanden og utvide det godkjente fargespekteret. Rasen ble senere eksportert til andre land, blant annet USA, hvor interessen vokste blant jegere som ønsket en nærarbeidende, allsidig stående fuglehund.

Braque du Bourbonnais er en kompakt og muskuløs stående hund av middels størrelse. Kroppen er noe lengre enn den er høy, med rett overlinje og dyp brystkasse som gjenspeiler utholdenheten i arbeid. Hodet er moderat, med et relativt bredt skalleparti og et mildt uttrykk, og ørene er ansatt i øyehøyde og henger tett inntil kinnene.

Halen er et særpreget kjennetegn. Mange valper fødes med naturlig kort hale eller uten hale i det hele tatt, mens andre fødes med full hale. Rasestandarden godtar naturlig korte haler, og dette trekket er en del av rasens tradisjonelle identitet.

Pels og farger

Pelsen er kort og ligger flatt mot kroppen. Stellet er derfor enkelt. Fargen er det mest gjenkjennelige ved rasen. Bunnfargen er sterkt flekket eller skimlet, og dette gir opphav til to tradisjonelle beskrivelser: et fawn-basert mønster som ofte kalles falmet lilla, og et leverbasert mønster som beskrives med de historiske uttrykkene ferskenblomst og vinbærme. Helhvitt er ikke typisk for rasen, og flekkingen gir pelsen det karakteristiske, marmorerte preget.

Braque du Bourbonnais forener et rolig vesen hjemme med sterk arbeidslyst i felt. Innendørs er den mild og kjærlig, og den bygger tette bånd til menneskene sine. Rasen fungerer som regel godt sammen med barn når den vokser opp med dem og introduseres på riktig måte, og den er gjerne mer stødig enn hissig i hjemmet.

Overfor fremmede er rasen som regel tilbakeholden, men ikke aggressiv. God sosialisering fra tidlig alder gjør at den holder seg trygg i nye situasjoner. Overfor andre hunder er den vanligvis omgjengelig, og mange individer fungerer fint i flerhundshusholdninger etter en forsiktig introduksjon. Som stående fuglehund med jaktinstinkt kan den vise interesse for smådyr og fugler, så tilsyn rundt mindre kjæledyr er lurt.

Rasen er følsom og reagerer best på tålmodig håndtering. Hard korrigering kan gjøre hunden engstelig eller tilbaketrukket. Den mistrives med å være alene over lengre tid, og kan bli urolig eller utvikle uønsket atferd dersom den får for lite stimulering.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig med en gummikam eller børste med naturbust for å fjerne løshår.
• Bad hunden kun når den er skitten, siden hyppig vask fjerner naturlige oljer i pelsen.
• Sjekk de hengende ørene jevnlig og rengjør dem for å redusere faren for infeksjon, særlig etter tid i vann eller kratt.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk potene for kutt eller klinger etter jaktarbeid.
• Puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer aktivitet daglig, gjerne fordelt på flere økter.
• La hunden løpe fritt i et trygt område, siden rasen er bygget for langvarig bevegelse.
• Legg til nesearbeid, apportering eller feltrening for å tilfredsstille arbeidshodet.
• I jakthjem holder jevnlig feltarbeid hunden i god form og fornøyd.

Bomiljø

Rasen tilpasser seg både byliv og landlige forhold så lenge mosjonsbehovet dekkes, men den passer ikke til lange dager alene eller en stillesittende husstand. En godt inngjerdet hage er en fordel, men hunden bør ikke overlates til hagen som eneste form for utfoldelse. Siden pelsen er kort, trenger hunden god beskyttelse mot kulde og vått vær. Dette er ekstra viktig gjennom de lange, kalde norske vintrene.

Braque du Bourbonnais bør få et komplett og balansert fôr tilpasset livsfase og arbeidsmengde. Aktive jakthunder forbrenner flere kalorier i jaktsesongen og kan trenge mer mat da, mens mindre aktive familiehunder trenger nøye porsjonering for å unngå overvekt. Server målte mengder fremfor å ha fôr fritt tilgjengelig, og juster etter holdet: ribbena skal være lette å kjenne, men ikke synlige.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket, og bruk dem til trening fremfor fri tilgang. Et balansert ferdigfôr dekker som regel næringsbehovet, så tilskudd er unødvendig for de fleste hunder. Snakk med veterinær om ledd- eller kondisjonstilskudd før du eventuelt gir dette, særlig til hardtarbeidende eller eldre hunder. Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid, og tilby vann ofte under feltarbeid.

Braque du Bourbonnais regnes som en robust og frisk rase. Et relativt bredt genetisk grunnlag fra arbeidsbruken har trolig bidratt til dette. De fleste individer lever mellom 13 og 15 år med god stell. Som hos mange middels store og aktive raser kan enkelte tilfeller av ortopediske plager og øreproblemer forekomme, og seriøse oppdrettere helsetester avlsdyrene der det finnes tester tilgjengelig.

Forebyggende helsearbeid

• Hold grunnvaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert.
• Sett opp en årlig veterinærkontroll, og to ganger årlig for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Rengjør og tørk ørene jevnlig, særlig etter svømming eller vått feltarbeid.
• Ha faste rutiner for tannstell og klipping av klør.

Braque du Bourbonnais er intelligent, fokusert og ivrig etter å samarbeide med føreren, og den er dermed lett å motivere i trening. Rasen er følsom og lærer raskere av oppmuntring enn av press. Hard behandling får den ofte til å lukke seg igjen fremfor å bli bedre. Korte, jevne treningsøkter holder på oppmerksomheten og bygger stabile vaner. Siden hunden naturlig holder seg nær føreren, er innkalling og feltarbeid enklere å bygge opp enn hos raser som søker langt unna.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, steder og andre dyr.
2. Lær navnerespons og en pålitelig innkalling før noe annet.
3. Legg til grunnleggende lydighet: sitt, bli, ligg og god båndkultur.
4. Introduser apportering og nesearbeid for å gi arbeidslysten et utløp.
5. I jakthjem bygges feltferdigheter gradvis opp, med skuddvenning og enkel eksponering for stand som en start.
6. Hold øktene korte og avslutt mens det går bra.

Avl på Braque du Bourbonnais bør kun skje med helsetestede foreldredyr og god kjennskap til rasestandarden. Hundene når full fysisk modenhet i løpet av de første ett til to leveårene, og oppdrettere venter som regel til en tispe er fullt utvokst før hennes første kull. Paring, drektighet og valping følger det vanlige mønsteret for hunder, med en drektighetstid på rundt ni uker.

Kullene er vanligvis av moderat størrelse. Fordi rasen bærer det naturlig korthalede anlegget, kan valper i ett og samme kull komme med kort hale, full hale eller ingen hale i det hele tatt. Oppdrettere planlegger parringer med omhu, siden kombinasjonen av visse korthale-gener kan påvirke levedyktigheten i kullet. Farge- og flekkmønster vurderes også opp mot standarden.

Oppdrett av valper krever oppmerksomhet rundt tidlig sosialisering. Tispa og oppdretteren håndterer valpene ofte, introduserer skånsomme nye inntrykk, og starter grunnleggende habituering før valpene flytter til nye hjem, som regel etter åtte uker. Denne tidlige stimuleringen bidrar til det trygge, menneskevennlige gemyttet rasen er verdsatt for.

Registrere en Braque du Bourbonnais i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Braque du Bourbonnais, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Braque du Bourbonnais mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.