Beauceron

Beauceronen er en stor arbeidshund fra Frankrike, avlet for å gjete sau og storfe og for å vokte besetninger og eiendom. Voksne dyr måler omtrent 24 til 27,5 tommer i mankehøyde og veier mellom 70 og 110 pund, med dyp brystkasse, kraftig bygning og et atletisk kroppspreg. Rasen kalles også Berger de Beauce eller Bas Rouge, sistnevnte en henvisning til de bronsefargede tegningene på beina.

Dette er en selvsikker, intelligent hund med en sterk pliktfølelse. Beauceronen knytter tette bånd til familien og er gjerne tilbakeholden overfor fremmede, den observerer først og åpner seg gradvis. Rasen bærer med seg en gjeterarv som viser igjen i årvåkenheten, trangen til å styre bevegelse og viljen til å arbeide lange dager i felten.

Pelsen er kort og tett over kroppen, med noe lengre hår på undersiden av halen og bak på beina. De fleste beauceroner er svarte med bronsefarget tan, men et grått, svart og tanfarget mønster kalt harlekin forekommer også. Et særpreget trekk ved rasen er doble bakre sporer på hvert bakbein, en egenskap som kreves i rasestandarden.

Hvem den passer for

Beauceronen passer eiere som kan tilby konsekvent trening, daglig fysisk arbeid og tydelig lederskap. Den trives best hos folk som liker aktive rutiner som lange turer, løping, gjeterprøver, sporarbeid eller vernearbeid. Førstegangseiere opplever ofte rasen som krevende på grunn av størrelsen, intelligensen og vokterinstinktet. En sikkert inngjerdet hage og tid sammen med familien passer den langt bedre enn mange timer alene.

Beauceronen har navnet sitt fra Beauce-regionen, en jordbruksslette sørvest for Paris. Rasen vokste fram blant franske gårdshunder som ble brukt til å drive og vokte saueflokker og storfebesetninger. Disse hundene trengte utholdenhet for å dekke åpent terreng, klokskap til å styre buskapen og mot til å beskytte dyrene mot rovdyr og tyveri.

Rasen ble første gang beskrevet i detalj i 1809 av presten Abbé Rozier, som skrev om franske gjeterhunder og skilte den korthårede sletteshunden fra den langhårede fjelltypen. Den langhårede slektningen ble kjent som briard, mens den korthårede hunden ble beauceron. De to ble anerkjent som separate raser mot slutten av 1800-tallet.

I 1893 satte veterinæren Pierre Mégnin opp en klar beskrivelse av rasen, og den første raseklubben, Club des Amis du Beauceron, ble stiftet i Frankrike i 1922. En skriftlig standard fulgte, som fastsatte trekk som den svarte og tanfargede pelsen, de doble bakre sporene og gjeterbygningen.

Gjennom 1900-tallet tjenestegjorde beauceronen i begge verdenskrigene som militær- og meldingshund, og bar meldinger, oppsporet miner og fulgte spor. Rasen er fremdeles en arbeidshund i Frankrike i dag og brukes til gjeting, politi- og militæroppgaver og vernearbeid, samtidig som den holdes som familiehund. I Norge er det Norsk Kennel Klub som forvalter rasestandarden for beauceron, i samsvar med den internasjonale standarden fra FCI.

Beauceronen er en solid gjeterhund med en rektangulær, velmuskulert kropp og en selvsikker, oppreist holdning. Hodet er langt og velproporsjonert, med flat eller lett hvelvet skalle, kraftig snuteparti og mørkebrune øyne satt forholdsvis bredt. Ørene kan holdes naturlige, hvor de faller tett inntil hodet, eller ble i enkelte områder tidligere klippet for å stå oppreist. Brystkassen er dyp, og beina er rette og sterke, noe som gir rasen en lett, terrengdekkende bevegelse.

Pels og farger

Ytterpelsen er kort, omtrent 1,5 tommer lang på kroppen, ligger flatt og tett med et tykt underlag som hjelper hunden å arbeide i kaldt og vått vær. Det vanligste mønsteret er svart med tan, hvor de rike tanfargede tegningene vises på beina, brystet, øyenbrynene, snuten og under halen. Tegningene på beina er opphavet til kallenavnet Bas Rouge, som betyr røde strømper.

Harlekinmønsteret kombinerer grå flekker med svart og tan, og standarden foretrekker en balansert fordeling av farge uten for mye grått. Et definerende trekk ved rasen er de doble sporene på hvert bakbein, plassert lavt og godt atskilt fra hverandre. Enkle bakre sporer eller fravær av dem regnes som feil i utstillingsringen.

Beauceronen er en selvsikker, jordnær hund med et dypt bånd til familien. Den er som regel rolig og stabil i hjemmet når den er voksen, men bærer på en vokterinstinkt som holder den oppmerksom på omgivelsene. Overfor sine egne er den kjærlig og samarbeidsvillig, og følger ofte familiemedlemmer fra rom til rom.

Overfor fremmede er beauceronen naturlig tilbakeholden. Den vurderer nye mennesker før den godtar dem, og hilser sjelden besøkende med umiddelbar begeistring. Tidlig og vedvarende sosialisering er viktig, slik at denne varsomheten ikke utvikler seg til mistenksomhet. Rasen er tålmodig med barn den har vokst opp sammen med, selv om størrelsen og energinivået betyr at samvær med svært små barn bør skje under tilsyn.

Sammen med andre dyr kan beauceronen fungere godt med kjæledyr den er oppdratt sammen med, men gjeterbakgrunnen kan få den til å jage eller forsøke å styre bevegelse, og enkelte individer viser dominans overfor andre hunder. Rolige introduksjoner og faste regler hjelper den til å finne seg til rette i et hjem med flere dyr. Dette er en arbeidsrase som trenger en oppgave, og en beauceron uten nok mental og fysisk aktivitet kan bli rastløs og vanskelig å håndtere.

Beauceronen er en lettstelt rase når det gjelder pels, men en krevende rase når det gjelder aktivitet og engasjement. Stellet dreier seg mer om å dekke de fysiske og mentale behovene enn om pelsvedlikehold.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løs pels og fordele hudens naturlige oljer.
• Vent kraftigere pelsfelling under de sesongmessige pelsskiftene om våren og høsten, når hyppigere børsting hjelper.
• Bad hunden bare når den er skitten, siden pelsen slipper smuss lett på egen hånd.
• Klipp klørne jevnlig, inkludert de doble bakre sporene, og kontroller at de ikke setter seg fast eller blir for lange.
• Rengjør ørene og puss tennene etter en fast rutine.

Mosjon

• Gi minst 1 til 2 timer aktivitet per dag fordelt på turer, løping og lek.
• Legg til oppgaver som bruker hodet, som lydighetsøvelser, nesearbeid, gjeting eller apport med regler.
• Tilby trygg løsluping i et inngjerdet område når det er mulig.
• Vurder hundesport som sporarbeid, agility eller vernearbeid for å gi rasen en tydelig oppgave.

Miljø

Beauceronen trives best i et hjem med sikkert inngjerdet hage og en aktiv husstand. Den tåler kaldt vær godt takket være det tette underlaget. Den passer ikke til lange perioder alene eller til leilighetsliv, med mindre eieren setter av betydelig tid til daglig mosjon og selskap.

En beauceron bør spise et fullverdig og balansert fôr utviklet for store, aktive hunder. Daglige mengder avhenger av alder, vekt og aktivitetsnivå, og hunder i hardt arbeid trenger mer enn de som holdes i et moderat tempo. Fordi rasen har dyp brystkasse, er det vanlig å dele dagsrasjonen på to måltider i stedet for ett stort måltid, noe som bidrar til å redusere risikoen for magedreining.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagens kalorier, slik at hovedkostholdet forblir balansert. For en stor, atletisk rase bruker enkelte eiere og veterinærer leddstøtte som glukosamin, men ethvert tilskudd bør avtales med veterinær først. Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid, særlig rundt mosjon. Unngå tunge måltider like før eller etter kraftig aktivitet for å redusere risikoen for mageproblemer og magedreining.

Beauceronen er en robust arbeidsrase med en typisk levetid på 10 til 12 år. Ansvarlig avl og jevnlig veterinærkontroll bidrar til å holde rasen frisk, men størrelsen og den dype brystkassen fører med seg noen tilstander eiere bør følge med på. Å kjøpe fra oppdrettere som tester avlsdyrene for hofte- og hjerteproblemer, reduserer sjansen for arvelig sykdom.

Forebyggende helsestell

• Hold kjernevaksinene og parasittbehandlingen oppdatert.
• Hold hunden i slankt hold for å skåne leddene.
• Gjennomfør årlige veterinærkontroller, med hjerteundersøkelse hos eldre hunder.
• Server avmålte måltider og unngå hard mosjon like etter mat for å redusere risikoen for magedreining.
• Velg valper fra oppdrettere som tester hofter og hjerte hos avlsdyrene.

Beauceronen er en av de mest lærevillige arbeidsrasene, rask til å lære og ivrig etter å samarbeide med en fører den respekterer. Denne intelligensen kommer sammen med selvstendighet, så rasen responderer best på en eier som er konsekvent, rolig og tydelig på reglene. Hard håndtering slår ofte tilbake og kan skade tilliten, mens rettferdig, strukturert trening bygger en pålitelig partner. Fordi rasen modnes sakte, ofte uten å falle mentalt til ro før den er to til tre år gammel, lønner det seg å ha tålmodighet over lang tid.

Sosialisering bør begynne i valpetiden og fortsette gjennom hele hundens liv. Å eksponere en ung beauceron for mange mennesker, steder, lyder og andre dyr bidrar til å dempe den naturlige varsomheten og støtter et balansert voksent temperament.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og introduser valpen for varierte mennesker, hunder og miljøer.
2. Lær inn grunnleggende lydighetskommandoer som sitt, ligg, bli og innkalling gjennom korte daglige økter.
3. Etabler faste husregler som alle familiemedlemmer følger.
4. Legg til en oppgave eller sport, som gjeting, sporarbeid eller lydighet, for å kanalisere arbeidstrangen.
5. Hold øktene varierte og engasjerende for å holde på oppmerksomheten til en smart hund som lærer raskt.

Beauceronen modnes sakte, både fysisk og mentalt, og ansvarlige oppdrettere venter til en hund er fullvoksen og helsetestet før den brukes i avl. Tisper avles vanligvis ikke før de er minst to år gamle, og på det tidspunktet foreligger resultater fra hofte- og hjertetesting. Paring følger tispens løpetid, og drektigheten hos hund varer i gjennomsnitt omtrent 63 dager.

Kullstørrelsen hos beauceron er som regel middels til stor, ofte rundt seks til åtte valper, selv om større kull forekommer. Nyfødte valper har allerede de bakre sporene som kjennetegner rasen, og oppdrettere vurderer disse sammen med pelsfarge og bygning. Valpene avvennes ved omtrent 6 til 8 ukers alder, og tidlig håndtering og sosialisering starter allerede i kullet for å støtte det rolige, selvsikre temperamentet rasen er kjent for. Gitt rasens arbeidsbakgrunn og vokterinstinkt er nøye utvelgelse av avlsdyr for solid temperament like viktig som fysisk helse.

Registrere en Beauceron i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Beauceron et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Beauceron mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.