Australsk kelpie

Australsk kelpie er en arbeidende gjeterhund som ble utviklet på de åpne stasjonene i Australia. Rasen er formet for lange arbeidsdager med sanking av buskap over store avstander og i sterk varme, og dette opphavet preger hele hundens vesen. Kelpien er slank, atletisk og svært rask til å lese både dyr og mennesker.

Hunden knytter seg tett til den personen den arbeider sammen med. Den er våken uten å være nervøs, og den finner vanligvis roen selv når de fysiske og mentale behovene er dekket. Får kelpien en tydelig oppgave, jobber den fokusert i timevis. Får den ingenting å gjøre, blir den samme arbeidslysten fort til uro og uønsket atferd.

Rasen finnes i to hovedlinjer. Arbeidskelpier avles nesten utelukkende for gjeteregenskaper, mens utstillingskelpier avles etter en skriftlig standard for eksteriør. Begge linjene deler de grunnleggende trekkene intelligens, energi og trofasthet, men arbeidslinjene har som regel den sterkeste arbeidslysten.

Hvem passer rasen for

Kelpien passer for folk som kan gi den en reell oppgave eller en tung daglig dose mosjon og trening. Den trives på gårder, i hundesport som agility og gjeteprøver, og hos aktive eiere som liker å trene hund. Rasen er et dårlig valg for stillesittende husholdninger, lange perioder alene eller førstegangseiere som undervurderer hvor mye arbeid rasen faktisk krever.

Kelpien har røtter i arbeidende collier som ble fraktet til Australia fra Storbritannia på 1800-tallet. Nybyggerne trengte hunder som kunne flytte store saueflokker over enorme, tørre landområder med minimal styring, og de britiske gjeterhundene som fantes den gangen, dannet grunnstammen for den nye rasen.

Navnet stammer fra en svart-og-tan tispe kalt Kelpie, født på 1870-tallet av importerte collieforeldre. Avkommet hennes viste seg å være dyktige arbeidshunder, og navnet ble etter hvert brukt om hele typen. De tidlige oppdretterne selekterte hardt for arbeidsevne fremfor utseende.

Gjennom 1880- og 1890-årene spredte kelpien seg til beitedistrikter over hele Australia som en pålitelig sankehund. Evnen til å arbeide i sterk varme, dekke lange avstander og styre sauer med et minimum av kommandoer, gjorde den verdifull på eiendommer med tusenvis av dyr.

En skriftlig rasestandard og egne utstillingsklasser kom først senere, og delte bestanden i arbeidslinjer og utstillingslinjer. Arbeidskelpien har fremdeles en sentral plass i australsk landbruk, mens rasen også har spredt seg internasjonalt som sports- og selskapshund i aktive hjem.

Kelpien er en middels stor hund med harmoniske, atletiske proporsjoner. Kroppen er noe lengre enn den er høy, med dyp brystkasse, godt hvelvede ribbein og rene, muskuløse ben. Hodet er moderat bredt med tydelig stopp, mens ørene er stående og spisse og gir et våkent uttrykk. Helhetsinntrykket er en hund som er klar til å sette i gang når som helst.

I Norge er australsk kelpie registrert hos Norsk Kennel Klub (NKK) i gruppe 1, gjeter- og fehunder, og rasestandarden følger FCIs internasjonale mal.

Pels og farger

Dekkhåret er rett, hardt og tettliggende over en kort, tett underull som beskytter mot vær og vind. Pelsen slipper lett skitt og tørker raskt. Dette er praktisk for hunder som arbeider utendørs. Ensfargede hunder er vanligst, og tan-tegninger opptrer i kombinasjonene svart med tan og rød med tan. Arbeidslinjene har større fargevariasjon enn utstillingslinjene, siden seleksjonen der er rettet mot arbeidsevne fremfor tegninger.

Kelpien er en intelligent, fokusert hund med sterk arbeidslyst. Den knytter tette bånd til sin fører og leser menneskelige signaler raskt, noe som gjør den lydhør, men også krevende. En kelpie som får brukt seg, er rolig og medgjørlig. En kelpie som kjeder seg, blir gjerne engstelig, destruktiv eller fiksert på bevegelse.

Overfor familien er rasen kjærlig og oppmerksom, og hunden følger ofte etter sin person rundt i hjemmet eller på eiendommen. Overfor fremmede er den gjerne tilbakeholden snarere enn aggressiv, og observerer før den slapper av. Tidlig og vedvarende sosialisering bidrar til å hindre overdreven mistenksomhet.

Overfor andre hunder er kelpier som regel sosiale, særlig når de vokser opp sammen. Gjeterinstinktet er sterkt, så hunden kan forsøke å jage eller samle mindre kjæledyr, barn eller husdyr. Denne drivkraften kan styres gjennom trening og riktige utløp, men forsvinner sjelden helt. Husstander med små barn bør ha tilsyn for å avlede napping etter hælene, siden dette er naturlig gjeteratferd.

Stell av en kelpie handler først og fremst om å dekke de fysiske og mentale behovene. Pelsen er enkel å vedlikeholde, men kravene til mosjon og aktivisering er høye og vedvarende.

Pelsstell

• Børst en gang i uken for å fjerne løs pels og sjekke pelsens tilstand
• Børst oftere i perioder med sesongfelling, som regel om våren og høsten
• Bad hunden bare ved behov, siden pelsen slipper skitt av seg selv
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom og sjekk ørene for skitt eller lukt
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen

Mosjon

• Gi minst 1-2 timer med intensiv aktivitet hver dag
• Kombiner løping, apportering eller løs lufting med trening
• Gi hunden en oppgave, som gjeting, agility, lydighet eller nesearbeid
• Bruk matgåter og triksetrening for mental stimulering på rolige dager
• Ikke stol på at en hage alene dekker behovet

Miljø

Kelpien trives best med god plass og en tydelig daglig rutine. Gårder og aktive hjem på landet er ideelt, men rasen kan også bo i by dersom den får nok strukturert mosjon og trening. På grunn av opphavet tåler den varme godt, men skygge og tilgang på vann er likevel nødvendig. Mange timer alene fører til stress og problematferd.

Kelpien forbrenner mye energi, så fôret bør inneholde protein og fett av god kvalitet for å bygge muskler og utholdenhet. Arbeidshunder i tung sankedrift trenger flere kalorier enn hunder som først og fremst er selskapsdyr, og fôrmengden bør justeres etter den enkelte hundens arbeidsbelastning og holdighet. Hold hunden slank fremfor tung, siden overvekt belaster leddene og svekker arbeidsevnen. Frisk vann skal alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Bruk godbiter i begrenset mengde, og regn dem med i det daglige kaloriinntaket, særlig i perioder med mye trening. De fleste kelpier som får komplett og balansert fôr, trenger ingen ekstra tilskudd. Arbeidshunder kan ha nytte av leddtilskudd etter hvert som de blir eldre, men nye tilskudd bør bare innføres etter råd fra veterinær.

Kelpien er som regel robust, et resultat av generasjoner med seleksjon for arbeidshelse og god fysikk. De fleste individer holder seg friske og aktive langt opp i alderdommen, med en typisk levetid på 10 til 13 år. Som hos alle raser forekommer enkelte arvelige lidelser, og ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene for å redusere risikoen.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert
• Sett opp årlige veterinærkontroller, oftere for eldre hunder
• Hold hunden slank for å skåne leddene
• Velg oppdrettere som helsetester for hofte- og øyelidelser
• Sørg for jevnlig tannstell og klipping av klør

Kelpien lærer raskt og husker kommandoer godt. Det gjør den til en av de beste innen gjeting, lydighet og hundesport. Den samme intelligensen gjør at den lærer uvaner like raskt, og den kjeder seg fort av gjentakelse. Hold treningsøktene korte, varierte og målrettede, og gi hunden et reelt utløp for energien, slik at treningen bygger på et rolig sinn fremfor et frustrert sinn. Konsekvent opptreden fra føreren betyr mer enn fysisk makt.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og håndtering tidlig, og la valpen møte mennesker, dyr og ulike miljøer
2. Lær inn grunnkommandoer som sitt, bli, innkalling og et signal for å roe seg ned
3. Kanaliser gjeterinstinktet inn i godkjente aktiviteter fremfor å undertrykke det
4. Legg til strukturerte oppgaver eller hundesport etter hvert som hunden blir voksen
5. Fortsett treningen livet ut, siden kelpien trenger kontinuerlig mental stimulering

Kelpier når som regel fysisk og atferdsmessig modenhet mellom ett og to års alder, men ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fullvoksen og helsetestet før parring. Tisper bør som regel bare brukes i avl etter godkjent hofte- og øyescreening, for å redusere risikoen for arvelige sykdommer.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Et kull består i snitt av fire til sju valper, men antallet varierer fra individ til individ. Tispen klarer som regel valpingen uten problemer takket være rasens gode fysikk, men tilsyn og et rent, rolig valpingsområde er likevel viktig.

Oppveksten til unge kelpier handler først og fremst om tidlig sosialisering. Fra de første ukene har valpene nytte av forsiktig håndtering og møter med ulike syns-, lyd- og underlagsinntrykk. Fordi rasen er så arbeidsvillig, former tidlig struktur og positive opplevelser en stabil voksenhund. Valpene bør bli hos tispen og resten av kullet til minst åtte ukers alder for å lære bittehemming og sosiale ferdigheter.

Registrere en Australsk kelpie i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Australsk kelpie, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Australsk kelpie mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.