Airedaleterrier

Airedaleterrieren er den største rasen i terriergruppen, og det har gitt den kallenavnet terrierkongen. Rasen er høyere i mankehøyde enn de fleste andre terriere, og voksne hannhunder når gjerne rundt 58 centimeter til manken. Den forener terrierens våkenhet og pågangsmot med en størrelse og ro egnet for svært ulike oppgaver, fra jakt til vakthold og selskap.

Rasen ble utviklet i Aire-dalen i Yorkshire i England, opprinnelig for å jage rotter og oter langs elvebredder, og tok senere del i storviltjakt, politiarbeid og militærtjeneste. Denne brede bruken formet en hund som lærer raskt og tilpasser seg nye oppgaver. Airedaleterrieren er intelligent, selvsikker og modig, med et selvstendig lynne eieren bør være forberedt på.

Hundene er aktive og trenger jevnlig fysisk og mental stimulering. De knytter sterke bånd til familien og kan være tilbakeholdne overfor fremmede. Med konsekvent trening og nok mosjon blir de rolige og pålitelige følgesvenner i hjemmet.

Hvem passer rasen for

Airedaleterrieren passer aktive eiere som kan gi daglig mosjon og løpende trening. Rasen trives i hjem med sikret uteareal og eiere som er til stede store deler av dagen. Førstegangseiere kan lykkes med rasen dersom de satser på tidlig sosialisering og fast, konsekvent håndtering. Familier som ønsker en rolig hund med lite stell, bør se etter en annen rase enn denne energiske og pleiekrevende terrieren.

Airedaleterrieren oppstod på midten av 1800-tallet i dalen langs elven Aire i Yorkshire, England. Arbeiderklassens jegere i området ønsket seg en hund som kunne jakte både på land og i vann. De krysset den gamle engelske svart-og-tan-terrieren med otterhound og trolig andre terriertyper, og resultatet ble en større hund med god luktesans, svømmeevne og terrierens pågangsmot.

De tidlige eksemplarene gikk under navn som waterside-terrier og Bingley-terrier. Rasen ble vist på lokale landbruksutstillinger fra 1860-årene. Navnet airedaleterrier kom i vanlig bruk rundt 1879, hentet fra dalen ved elven Aire der hundene ble avlet frem.

I tiårene som fulgte fikk rasen bredere anerkjennelse. Den engelske kennelklubben registrerte airedaleterrieren, og rasen nådde Nord-Amerika før århundreskiftet. Størrelsen og den lærevillige naturen åpnet for arbeidsoppgaver utover jakt.

Under første verdenskrig tjenestegjorde airedaleterriere som budbringer- og vakthunder, de fraktet meldinger og oppsporte sårede soldater. Rasen ble også brukt i tidlig politiarbeid og i storviltjakt i Afrika og India. Denne tjenesten bygget opp airedaleterrierens rykte som en dyktig altmulighund.

Airedaleterrieren har en solid, firkantet kroppsform med rett rygg og et langt, flatt hodeparti. Snuten er dyp og kraftig, noe som gir hodet et tydelig rektangulært preg. Ørene er små og V-formede og faller til siden, mens halen bæres oppreist. Helhetsinntrykket er en høyreist, våken hund bygget for utholdenhet fremfor fart.

Pels og farger

Utenpelsen er hard og ruglet, med en mykere underull innunder. Standardfargen er tan i hode, ører, bein og underside, med en sort eller mørk grizzle sal som dekker rygg og overside. Den ruglete strukturen bidrar til å avvise smuss og vann, noe som passet rasens opprinnelige arbeid langs elver. Utstillingshunder trimmes ofte for hånd for å bevare korrekt struktur, mens mange som holder hunden som familiehund, klipper den i stedet. Klipping mykner pelsen over tid og kan gjøre fargen lysere.

Airedaleterrieren er selvsikker og intelligent, med en leken og til tider skøyeraktig side. Den knytter seg tett til familien og er som regel tålmodig og beskyttende overfor barn, men på grunn av størrelsen og energinivået bør lek med små barn skje under tilsyn. Rasen er årvåken og fungerer godt som vakthund, ofte avmålt eller observerende overfor fremmede inntil den vurderer dem som trygge.

Overfor andre hunder kan airedaleterrieren opptre bestemt, særlig mot hunder av samme kjønn, og terrierarven gir den et sterkt jaktinstinkt mot smådyr. Tidlig sosialisering med andre dyr reduserer konflikter, men det er lurt å være forsiktig rundt små kjæledyr. Rasen er selvstendig og kan være sta, så den fungerer best med eiere som setter tydelige og faste grenser. En airedaleterrier som kjeder seg eller får for lite mosjon, kan finne på å grave, tygge eller bjeffe, og trenger derfor både fysisk aktivitet og mental stimulering for å trives.

Airedaleterrieren feller lite, men den ruglete pelsen krever jevnlig stell for å holde seg sunn og beholde riktig struktur.

Pelsstell

• Børst pelsen to til tre ganger i uken for å fjerne løs pels og forebygge filt
• Håndtrim pelsen noen ganger i året for å bevare den ruglete strukturen, eller klipp den hver 6. til 8. uke for et mykere og mer stellevennlig resultat
• Trim rundt øyne, ører og poter ved behov
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, siden de foldede ørene lett samler fukt
• Puss tennene flere ganger i uken og klipp klørne med noen ukers mellomrom

Mosjon

• Gi minst 60 til 90 minutter aktivitet hver dag
• Kombiner turer med løping i sikret område der det er tillatt
• Bruk apport, svømming eller dragkamp for å utnytte rasens energi
• Ta med treningsleker og nesearbeid for mental stimulering

Miljø

Airedaleterrieren tilpasser seg både forsteder og landlige hjem med et solid inngjerdet uteareal. Den kan bo i leilighet hvis den får nok daglig mosjon, men energinivået og tilbøyeligheten til å bjeffe gjør en roligere og romsligere bolig enklere i praksis. Gjerdet bør være solid og høyt, for rasen kan grave og er atletisk nok til å klatre over lave hindre. Kalde, lange norske vintre er sjelden noe problem for den tette pelsen, men glatte og isete forhold krever ekstra aktsomhet på tur.

Airedaleterrieren trenger et komplett og balansert kosthold tilpasset størrelse og aktivitetsnivå. En aktiv voksenhund trives på fôr av god kvalitet med nok protein til å bygge og vedlikeholde muskulatur. Porsjonsstørrelsen avhenger av alder, vekt og hvor mye hunden mosjonerer, så juster mengden slik at hunden holder en slank og veltrent kroppsform. Du bør kunne kjenne ribbeina uten å trykke hardt.

Godbiter og tilskudd

Begrens godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket for å unngå overvekt. Bruk små, magre godbiter i treningen. De fleste airedaleterriere på et komplett kommersielt fôr trenger ikke tilskudd, men en veterinær kan anbefale leddstøtte for eldre eller store, aktive hunder. Sørg alltid for tilgang til friskt vann, særlig etter mosjon.

Airedaleterrieren er en jevnt over frisk rase med en typisk levetid på 11 til 14 år. Som hos de fleste store hunder kan den rammes av ledd- og fordøyelsesproblemer, og den ruglete pelsen kan gi grobunn for hudlidelser. Å kjøpe fra en oppdretter som helsetester avlsdyrene, og å følge opp med jevnlige veterinærbesøk, reduserer risikoen for arvelig sykdom.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og to ganger i året for eldre hunder
• Hold en slank kroppsvekt for å skåne leddene
• Puss tennene jevnlig og book tannlegetimer for hunden
• Velg en oppdretter som helsetester for hofte- og øyelidelser

Airedaleterrieren lærer raskt og liker å ha en oppgave, noe som gjør den dyktig i lydighet, agility, nesearbeid og andre aktiviteter. Den samme intelligensen følges av et selvstendig og til tider sta lynne, så hunden kan teste grenser og miste interessen for repeterende øvelser. Korte, varierte og positive økter holder oppmerksomheten best. Tidlig sosialisering med mennesker, andre hunder og hverdagslige situasjoner er viktig, siden rasen kan bli bestemt og vaktsom hvis den ikke møter et bredt spekter av opplevelser mens den er ung.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og grunnleggende folkeskikk i valpealderen
2. Lær inn kjernekommandoer: sitt, bli, kom og gå pent i bånd
3. Hold øktene korte og avslutt med noe hunden mestrer
4. Bruk de samme reglene for alle i husstanden
5. Bygg opp en pålitelig innkalling før hunden slippes løs
6. Legg til mer avansert trening som agility eller nesearbeid for å utnytte hundens energi

Ansvarlig avl på airedaleterrier starter med helsetestede foreldredyr som har stabilt temperament og oppfyller rasestandarden. Hundene bør ha nådd fysisk og mental modenhet før paring, som regel rundt 18 til 24 måneder, i stedet for å bli paret ved første løpetid. Helsetesting for hofte- og øyelidelser samt thyreoideafunksjon bidrar til å redusere arvelige problemer i kullet.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene hos airedaleterrier er ofte store, gjerne 7 til 9 valper, men dette varierer fra tispe til tispe. Tispen trenger økt næringsinntak av høy kvalitet gjennom siste del av drektigheten og under diegivningen. Valpingen bør skje i rene, rolige omgivelser, og en veterinær bør være tilgjengelig i tilfelle komplikasjoner, gitt den store kullstørrelsen.

Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene til de er minst 8 uker gamle. Tidlig håndtering, forsiktig tilvenning til lyder i hjemmet og gradvis sosialisering de første ukene bidrar til trygge, veltilpassede voksenhunder. Kommende oppdrettere bør være forberedt på tiden, kostnadene og ansvaret det innebærer å oppdra et stort terrierkull og finne gode hjem til valpene.

Registrere en Airedaleterrier i Norge

Skriv inn navnet på din Airedaleterrier, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Airedaleterrier mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.