Perser (moderne)

Moderne perser er en mellomstor langhaarskatt kjent for den lange, flytende pelsen, det brede runde hodet og det stille vesenet. Den er en av de eldste anerkjente kattetypene i katteavlen og er fortsatt blant de mest kjente stamtavlekattene i verden. Rasen ligger i den rolige enden av kattens temperamentsspekter. De fleste persere beveger seg i et makelig tempo og faller til ro i husets rutiner heller enn å oppsøke høy aktivitet.

Betegnelsen "moderne" skiller dagens utstillingsperser, med det svaert flate eller ekstreme ansiktet, fra eldre og mer moderate dukkeansiktslinjer. Begge deler den samme tunge pelsen og det avslappede vesenet. Ansiktsformen paavirker i hovedsak stell, taarefarging og pust, noe som teller naar man velger en kattunge.

En perser passer for folk som vil ha en selskapskatt som holder seg naer, taaler haandtering og setter pris paa et rolig miljoe. Pelsen er den store forpliktelsen. Daglig boersting er en del av vanlig stell, ikke en oppgave man gjoer av og til.

Hvem den passer for

Perseren passer i hjem som setter pris paa en rolig, kjaerlig katt og som kan forplikte seg til daglig stell. Den er et godt valg for leilighetsliv og for eiere som tilbringer tid hjemme. Den passer daarligere i husholdninger som oensker en aktiv, klatrende eller svaert lekelysten katt, eller for folk som ikke klarer aa foelge opp pelsstell og rutinemessig ansiktsrengjoering.

Rasen har navnet sitt fra Persia, det historiske navnet paa Iran, der langhaarskatter ble beskrevet i tidlige beretninger om katter som ble braktt til Europa. Europeisk interesse for langhaarskatter vokste paa 1600- og 1700-tallet etter hvert som importen fra Naeroesten kom. Tidlige langhaar ble gruppert loest og var ennaa ikke standardisert.

Perseren som en definert rase tok form i Storbritannia paa slutten av 1800-tallet. Langhaarskatter var med paa tidlige organiserte katteutstillinger, blant annet Londonutstillingen i 1871, og oppdrettere begynte aa selektere for den lange pelsen og det avrundede hodet som kjennetegner typen.

Gjennom 1900-tallet spredte rasen seg over Europa og Nord-Amerika og ble en av de mest tallrike stamtavlekattene. Oppdrettere selekterte for et stadig rundere hode og et flatere ansikt, noe som ga utstillingstypen eller den moderne typen man ser i dag.

Mer moderate linjer, ofte kalt dukkeansikts- eller tradisjonelle persere, beholdt et lengre snuteparti og finnes fortsatt ved siden av de flatansiktede moderne kattene. Begge nedstammer fra det samme langhaarede grunnlaget.

Perseren har en kompakt, bredbrystet kropp paa korte, tykke bein, noe som gir den en lav, solid silhuett. Hodet er rundt og massivt med fyldige kinn, en kort bred nese og smaa avrundede oerer plassert bredt og lavt. OEynene er store, runde og staar langt fra hverandre, noe som gir rasen det aapne uttrykket. Den moderne utstillingstypen har et merkbart flatt ansikt, med nesebruddet paa hoeyde med eller naer oeynene.

Pels og farger

Pelsen er en av de lengste hos noen kattrase, med en myk, tett underull under lengre dekkhaar. En markert krage rammer inn halsen, og halen er kort og fyldig. Rasen avles i et bredt fargespekter, med ensfargede varianter som hvit, svart, blaa, roed og creme, i tillegg til tabby, skilpaddefarget, tofarget, calico, roeyk og skyggede tegninger. Maskefargede persere, med lys kropp og moerkere ansikt, oerer, bein og hale, kalles ofte himalaya. Pelslengde og tetthet gjoer at floker dannes raskt uten jevnlig boersting.

Perseren er en stille, likevektig foelgesvenn. Den knytter seg naert til husholdningen og har en tendens til aa foelge folk fra rom til rom uten aa kreve konstant oppmerksomhet. Persere er kjaerlige paa egne premisser og velger ofte et varmt fang eller en favorittplass framfor aktiv lek.

Med familien er rasen mild og taalmodig, noe som gjoer den egnet for hensynsfulle barn som haandterer en katt rolig. Med fremmede er de fleste persere tilbakeholdne heller enn redde og blir varme gradvis. De trives som regel godt sammen med andre rolige dyr, men kan unngaa braakete dyr.

Rasen har lite energi og noeyer seg med korte oekter med mild lek. Persere er blant de stillere kattene og gir sjelden fra seg hoeye lyder. De foretrekker stabilitet og kan finne hyppig stoey, endring eller uro stressende, saa et forutsigbart hjem passer dem best.

Pelspleie

• Boerst hele pelsen daglig med en grovtannet kam og en pelsboerste for aa hindre floker og floketuster.
• Toerk oeynene og ansiktsfoldene daglig med en myk, fuktig klut, siden det flate ansiktet gir taareoverloep og misfarging.
• Bad katten hver fjerde til sjette uke for aa holde pelsen ren og redusere fett.
• Klipp kloerne hver andre til tredje uke og sjekk oerene under stellet.
• Klipp pelsen rundt bakparten dersom tilgrising blir et tilbakevendende problem.

Mosjon

• Tilby korte daglige leikeoekter med pinneleker eller ruller for aa holde vekten under kontroll.
• Sett fram lave, lett tilgjengelige hvileplasser og kloremuligheter heller enn hoeye klatretaarn.
• Hold leken mild og kort, tilpasset rasens lave energinivaa.

Miljoe

Persere trives best som innekatter i et rolig og stabilt hjem. Den lange pelsen egner seg ikke for uteliv, og det flate ansiktet kan slite i varme. Hold rommene paa en behagelig temperatur, sett fram stille hvileplasser og unngaa hyppige forstyrrelser.

Gi et fullverdig og balansert kattefor tilpasset kattens livsfase, med animalsk protein som hovedingrediens. Katter er obligate kjoettetere og trenger taurin, som kvalitetsfor tilfoerer. Fordi persere har lite energi, er porsjonskontroll viktig for aa unngaa vektoekning. Flatansiktede katter kan ha vansker med aa plukke opp vanlig toerrfor, saa stoerre eller spesialformede biter, eller en blanding med vaatfor, kan hjelpe.

Ferskt vann skal alltid vaere tilgjengelig. Vaatfor stoetter vaeskeinntaket og kan hjelpe katter som drikker lite.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til hoeyst omtrent 10 prosent av de daglige kaloriene. Et fullverdig kosthold trenger som regel ingen ekstra tilskudd. Haarballmidler eller fiber kan hjelpe mot rasens kraftige pelsfelling, og ledd- eller nyrestoette kan anbefales for eldre katter, men innfoer et hvilket som helst tilskudd kun etter raad fra veterinaer.

Med godt stell lever de fleste persere 10 til 15 aar. Rasen er generelt robust, men baerer flere kjente helseproblemer, noen direkte knyttet til den flatansiktede byggingen. Aa velge en kattunge fra en oppdretter som screener for arvelig sykdom, senker risikoen for de mest alvorlige problemene.

Forebyggende stell

• Sett opp aarlige helsekontroller hos veterinaer, med hyppigere besoek for eldre katter.
• Hold kjernevaksiner og parasittkontroll oppdatert.
• Be oppdrettere om PKD-DNA-test og HCM-screening av foreldrene.
• Rengjoer oeyne og ansikt daglig for aa begrense infeksjon og misfarging.
• Foelg med paa vekt og vanninntak, siden endringer kan varsle nyre- eller annen sykdom.

Perseren er intelligent, men ikke drevet av trang til aa prestere, saa treningen tar sikte paa gode husvaner heller enn triks. Rasen svarer paa taalmodighet og rutine. Fordi persere misliker uro, virker trening best i korte, stille oekter. De fleste laerer aa bruke kattedoen lett og kan laeres opp til aa godta stell, kloklipp og bruk av transportbur, som er de praktiske prioriteringene for denne pelstunge, flatansiktede rasen.

Grunnleggende

1. Sett en kattedo med lave kanter paa et stille, lett tilgjengelig sted og hold den ren.
2. Introduser stell tidlig, og beloenn katten for aa sitte stille under korte kammeoekter.
3. Haandter poter og ansikt varsomt fra kattungealderen slik at kloklipp og oeyerengjoering blir godtatt.
4. La et transportbur staa aapent med teppe inni slik at katten gaar inn frivillig foer veterinaerbesoek.
5. Bruk kort, rolig lek for aa laere mild omgang og motvirke kloring av moebler.

Ansvarlig perseravl handler om helsescreening og kravene den flatansiktede typen stiller. Hunner blir vanligvis kjoennsmodne mellom omtrent 7 og 12 maaneder, selv om mange oppdrettere venter til full fysisk modenhet foer foerste parring. Katter er induserte eggloesere, saa selve parringen utloeser eggloesning.

Drektigheten varer omtrent 63 til 67 dager. Kull er som regel smaa, ofte rundt to til fire kattunger. Perserkattunger foedes med kort pels som blir lengre i loepet av de neste maanedene, og de aapner oeynene i loepet av de foerste en til to ukene. Det flate ansiktet kan komplisere dieing og foedsel i enkelte linjer, saa oppdrettere foelger hunnene noeye og trekker inn en veterinaer. Begge foreldre boer screenes for PKD og HCM foer avl, og kattunger flytter normalt til nye hjem rundt 12 til 14 ukers alder naar de er avvent, vaksinert og laert opp til kattedoen.

Slik går du fram for å registrere en Perser (moderne) i Norge

Legg inn navnet på din Perser (moderne), fargene og et bilde, sett på nummeret ditt og lagre: en livstidsoppføring uten gebyr, med plass til chipnummeret når det dukker opp. Katteregistreringen er lik for inne- og utekatter.

Femten sifre i vaksinasjonsattesten til din Perser (moderne) venter på et register som gjør dem brukbare. United Pet Club gjør det kostnadsfritt og for alltid: alle merker, gratis endringer, søkbarhet døgnet rundt. Chipregistreringen tar to minutter.