
Burmeser
Burmeseren er en kjærlig og menneskeorientert katt som er kjent for sin hundeaktige hengivenhet og varme, lekne personlighet.
- Size
- Middels
- Lifespan
- 16–18 years
- Origin
- Storbritannia
- Temperament
- Hengiven
- Standard colors
- Blå, Platina og Sobel and 5 more
Characteristics
Coat and grooming
How the Burmeser coat is built, and what that means when you groom it.
- Pelslag
- Enkel pels
- Pelsstruktur
- Glatt, Sateng
- Pelslengde
- Kort
- Røyting
- Lite røyting
Burmeser colors and patterns
What each club's breed standard says about every Burmeser color and pattern. Point at a ruling to see the club's own wording.
Breed standards describe the Burmeser in Blå, Platina, Sobel, Kanel, Rød, Krem, Fawn og Champagne. Standard patterns: Skilpadde og Sepia.
| Color or pattern | TICA | CFA | FIFE | GCCF |
|---|---|---|---|---|
| Blå | Standard | Standard (“Blue”) | Standard (“Blue”) | Standard (“Blue”) |
| Platina | Standard | Standard (“Platinum”) | Standard (“Lilac”) | Standard (“Lilac”) |
| Sobel | Standard (“sable”) | Standard (“Sable”) | Standard (“Brown”) | Standard (“Brown”) |
| Kanel | Standard | No ruling | No ruling | No ruling |
| Rød | Standard | No ruling | Standard (“Red”) | Standard (“Red”) |
| Krem | Standard | No ruling | Standard (“Cream”) | Standard (“Cream”) |
| Fawn | Standard | No ruling | No ruling | No ruling |
| Champagne | Standard | Standard (“Champagne”) | Standard (“Chocolate”) | Standard (“Chocolate”) |
| Patterns | ||||
| Skilpadde | Standard (“Tortoiseshell”) | No ruling | Standard (“tortie”) | Standard (“Tortie”) |
| Sepia | Standard (“Sepia”) | Standard | Standard (“Burmese”) | Standard (“Burmese Colour Restriction”) |
| Tikket | No ruling | No ruling | No ruling | Feil (“Ticking”) |
| Tabby | No ruling | No ruling | No ruling | Feil (“tabby markings”) |
| Røykfarget | No ruling | No ruling | No ruling | Feil (“smoke undercoat”) |
| Color or pattern | TICA | CFA | FIFE | GCCF |
|---|---|---|---|---|
| Ravgul | No ruling | No ruling | Standard (“amber”) | Standard (“amber”) |
| Gul | No ruling | Standard (“yellow”) | Standard (“all shades of yellow from chartreuse to amber”) | Standard (“yellow”) |
| Gull | Standard (“Gold”) | Standard (“gold”) | Standard (“golden yellow”) | Standard (“golden yellow”) |
| Blå | No ruling | Diskvalifiserende (“Blue”) | Feil (“more blue than yellow pigmentation”) | Diskvalifiserende (“blue”) |
| Oransje | No ruling | No ruling | No ruling | Feil (“orange”) |
| Grønn | Diskvalifiserende (“Green”) | Feil (“Green”) | No ruling | Feil (“Green”) |
| Kobber | No ruling | No ruling | No ruling | Diskvalifiserende (“copper”) |
| Color or pattern | CFA | FIFE | GCCF |
|---|---|---|---|
| Blå | No ruling | Standard (“blue-grey”) | Standard (“blue”) |
| Lilla | Standard (“Lavender-pink”) | Standard (“lavender”) | Standard (“lavender pink”) |
| Skifergrå | Standard (“Slate gray”) | No ruling | Standard (“dark-grey”) |
| Brun | Standard (“Brown / Light warm brown”) | Standard (“rich brown”) | Standard (“rich brown”) |
| Sjokolade | No ruling | Standard (“chocolate-brown”) | Standard (“warm chocolate brown”) |
| Seal | No ruling | Standard (“seal brown”) | No ruling |
| Rosa | No ruling | Standard (“pink”) | Standard (“pink”) |
| Color or pattern | CFA | FIFE | GCCF |
|---|---|---|---|
| Blå | Standard (“slate gray to warm pinkish blue”) | Standard (“pinkish blue-grey”) | Standard (“blue”) |
| Lilla | Standard (“Lavender-pink”) | Standard (“lavender”) | Standard (“lavender pink”) |
| Brun | Standard (“Brown”) | No ruling | Standard (“brown”) |
| Sjokolade | No ruling | Standard (“cinnamon to chocolate”) | Standard (“brick pink shading to chocolate”) |
| Seal | No ruling | Standard (“seal brown”) | No ruling |
| Kanel | No ruling | Standard (“cinnamon to chocolate”) | No ruling |
| Rosa | No ruling | Standard (“pink”) | Standard (“pink”) |
What the rulings mean
- Standard
- Described by the club's breed standard.
- Feil
- Named by the club's breed standard as a fault: the animal can be shown but is penalized.
- Diskvalifiserende
- The club's breed standard disqualifies an animal of this color or pattern.
Color changes
How a Burmeser's colors can change over its life.
Tabbychanges toEnsfarget
Pels · Med alderen · from 0 to 39 weeks
Tabbychanges toSkyggelagt
Pels · Med alderen · from 0 to 6 weeks
Tabbychanges toChinchilla
Pels · Med alderen · from 0 to 6 weeks
Blåchanges toSkilpadde
Pels · Med alderen
Tabbychanges toSepia
Pels · Med alderen
Blåchanges toGrønn
Øyne · Med alderen · from 4 to 17 weeks
Blåchanges toGul
Øyne · Med alderen · from 4 to 17 weeks
Blåchanges toGull
Øyne · Med alderen · from 4 to 17 weeks
Blåchanges toKobber
Øyne · Med alderen · from 4 to 17 weeks
Blåchanges toOransje
Øyne · Med alderen · from 4 to 17 weeks
Blåchanges toNøttebrun
Øyne · Med alderen · from 4 to 17 weeks
Blåchanges toRavgul
Øyne · Med alderen · from 4 to 17 weeks
Rosachanges toSeal
Nese · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Rosachanges toBlå
Nese · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Rosachanges toSjokolade
Nese · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Rosachanges toLilla
Nese · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Rosachanges toSeal
Tredeputer · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Rosachanges toBlå
Tredeputer · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Rosachanges toSjokolade
Tredeputer · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Rosachanges toLilla
Tredeputer · Med alderen · from 1 to 52 weeks
Sources
Each ruling comes from the club's published breed standard or color list.
Om burmeser
Burmeseren er en mellomstor, menneskekjaer katt kjent for hundeaktig hengivenhet, en muskuloes og kompakt kropp og et varmt, lekent temperament.
Burmeseren er en mellomstor korthaarskatt som knytter seg tett til menneskene sine. Den er tyngre enn den ser ut, med en kompakt og muskuloes kropp som har gitt den kallenavnet "en murstein pakket inn i silke". Pelsen er kort, blank og ligger tett inntil huden.
Rasen er snakkesalig uten aa vaere skingrende, og den foelger gjerne familiemedlemmene fra rom til rom. Mange burmesere hilser paa gjester, sitter paa skuldre og holder seg med i alt som skjer hjemme. Hengivenheten blir ofte sammenlignet med den man ser hos en hund.
Burmesere lever vanligvis 16 til 18 aar og holder seg aktive langt opp i alderen. De passer for eiere som oensker en katt aa samhandle med, framfor et selvstendig kjaeledyr.
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Opphav | Storbritannia (utviklet fra en grunnkatt hentet fra Burma) |
| Stoerrelse | Mellomstor |
| Levealder | 16 til 18 aar |
| Gruppe/rolle | Korthaars selskapskatt |
| Passer sammen med | Familier, barn, andre katter, kattevennlige hunder |
Hvem den passer for
Burmeseren trives i husholdninger der noen er hjemme store deler av dagen, eller der et annet kjaeledyr gir selskap. Den er et daarlig valg for folk som oensker en katt med lite kontakt, siden den mislliker lange perioder alene og soeker stadig samhandling. Den sosiale naturen gjoer den godt egnet for travle familiehjem og for foerstegangseiere som oensker en engasjert foelgesvenn.
Historie og opphav
Den moderne burmeseren stammer fra en enkelt brun hunnkatt, Wong Mau, som kom til USA i 1930, og britiske oppdrettere utviklet senere en egen linje.
Rasen nedstammer fra en brun hunnkatt ved navn Wong Mau, som ble tatt med fra Soerost-Asia til USA i 1930. Dr. Joseph Thompson i San Francisco startet et avlsprogram med henne og krysset henne med siameser, ettersom det ikke fantes lignende partnere paa den tiden.
Gjennom noeye seleksjon i aarene som fulgte, ble de moerkere avkommene med heldekkende pels skilt fra de siameser-tegnede kattungene. Cat Fanciers' Association anerkjente burmeseren foerste gang i 1936, trakk anerkjennelsen tilbake i 1947 av bekymring for innkrysning av siameser, og gjenopprettet den i 1953 da linjene hadde stabilisert seg.
Britiske oppdrettere importerte burmesere og utviklet sin egen linje, som ble mer langstrakt og formet av egne standarder. Slik oppsto de to gjenkjennelige typene vi ser i dag: den rundere amerikanske (eller samtidige) burmeseren og den noe mer moderate britiske (eller tradisjonelle) burmeseren. Rasen som beskrives her, er den britiske linjen.
Fra den opprinnelige brune fargen utvidet oppdrettere de godkjente fargene gjennom senere tiaar og la til uttynnede nyanser, samtidig som de beholdt den tette, satengaktige pelsen som kjennetegner rasen.
Utseende og rasestandard
Burmeseren er en kompakt, muskuloes mellomstor katt med kort satengpels, uttrykksfulle runde oeyne i gullnyanser og en kropp som er tyngre enn stoerrelsen tilsier.
Burmeseren har en kraftig, velmuskuloes kropp paa solide bein. Den britiske typen har en litt lengre og mer moderat kroppsform enn den rundere amerikanske typen, men begge er faste og overraskende tunge naar man loefter dem. Hodet er avrundet med kort snuteparti og store, uttrykksfulle oeyne som sitter godt fra hverandre.
Pelsen er rasens fremste kjennetegn: kort, fin og svaert tettliggende, med en satengglans som viser muskulaturen under.
| Trekk | Standard |
|---|---|
| Hoeyde | 25 til 30 cm ved skulderen |
| Vekt | 3,5 til 5,5 kg (hanner tyngre enn hunner) |
| Pels | Kort, fin, blank, tettliggende |
| Farger | Brun (sable), blaa, sjokolade, lilla, roed, krem og skilpaddevariasjoner |
| Oeyne | Store, runde, gull til gult |
Pels og farger
Brun, ogsaa kalt sable, er den opprinnelige og mest kjente fargen, en dyp og varm nyanse som gaar litt lysere paa undersiden. De uttynnede fargene og roedserien kom til gjennom senere avl. Den britiske standarden godkjenner en bredere palett enn den amerikanske, blant annet sjokolade, lilla, roed, krem og skilpaddemoenstrene. Uansett farge har pelsen lite underull, saa den ligger flatt og reflekterer lyset.
Temperament og personlighet
Burmeseren er hengiven, leken og sterkt knyttet til mennesker, ofte omtalt som hundeaktig, og den takler ikke lange perioder alene.
Burmeseren er en av de mest menneskekjaere katterasene. Den soeker fang, skuldre og enhver varm plass naer eieren, og den holder seg interessert i det familien driver med. Med barn er den taalmodig og leken, og taaler ofte haandtering som andre katter ville unngaatt. Den godtar som regel andre katter og kattevennlige hunder, og trives bedre med kattekamerater enn alene.
Overfor fremmede er burmeseren nysgjerrig framfor sky. Mange gaar rett bort og hilser paa gjester. Rasen beholder en kattungeaktig lekenhet inn i voksen alder og liker apport, aktivitetsleker og interaktive spill.
Den viktigste advarselen gjelder motviljen mot aa vaere alene. En burmeser som blir overlatt til seg selv mange timer hver dag, kan bli understimulert eller stresset, saa et annet dyr eller jevnlig menneskelig naervaer er viktig. Stemmen er myk og samtaleaktig, lettere enn hos en siameser, og brukes til aa holde kontakt framfor aa kreve noe.
| Trekk | Vurdering |
|---|---|
| Hengivenhet | 5 |
| Energi | 4 |
| Laerevillighet | 4 |
| Vokalitet | 3 |
| Pelsfelling | 2 |
Stell og pleie
Burmeseren er enkel aa stelle takket vaere den korte pelsen, men den trenger daglig samhandling og lek for aa trives.
Pelsstell
- Boerst en gang i uken med en myk boerste eller gummivott for aa fjerne loese haar og fordele hudens oljer.
- Toerk over pelsen med en fuktig klut eller et saemskskinn for ekstra glans; bading trengs sjelden.
- Klipp kloerne hver andre til tredje uke.
- Sjekk og rens oerene ved behov, og puss tennene jevnlig for aa begrense tannsykdom.
Mosjon
- Sett av to eller flere interaktive lekeoekter daglig med fjaerpinner eller kasteleker for apport.
- Tilby aktiviseringsforingsbrett og bytt paa lekene for aa holde hodet i gang.
- Gi klatretraer og hyller; rasen er aktiv og liker hoeyde.
Miljoe
Burmeseren er en innekatt som foretrekker varme og rolige hjem. Den kjenner kulden bedre enn mange raser paa grunn av den tynne pelsen og den lave underullen, saa varme soveplasser betyr mye. Selskap er en del av stellet: en katt nummer to eller et hjem med folk til stede ofte er det beste miljoeet. Sett opp klorestolper, hvilehyller ved vinduer og et rolig tilfluktssted for soevn.
Ernaering og foring
Burmeseren klarer seg godt paa et fullverdig, proteinrikt kattefor gitt i oppmaalte maaltider, med vekt paa porsjonskontroll fordi rasen kan legge paa seg.
Gi et fullverdig og balansert kattefor med animalsk protein som hovedingrediens. Burmeseren er muskuloes og aktiv og har nytte av protein av god kvalitet, men den har ogsaa god appetitt og kan legge paa seg dersom den forer fritt. Oppmaalte maaltider fungerer bedre enn aa la foret staa framme hele dagen. Ferskt vann skal alltid vaere tilgjengelig, og en blanding av vaatfor og toerrfor stoetter vaeskebalanse og tannhelse.
| Livsfase | Mengde per dag | Maaltider |
|---|---|---|
| Kattunge (2 til 12 maaneder) | Foelg mengden paa pakken for vekst; for etter appetitt | 3 til 4 |
| Voksen (1 til 7 aar) | Rundt 50 til 70 g toerrfor eller tilsvarende vaatfor, justert etter vekt | 2 |
| Senior (8 aar og eldre) | Justert for aa holde mager vekt og aktivitet | 2 |
Godbiter og tilskudd
Hold godbiter til hoeyst ti prosent av det daglige kaloriinntaket og trekk dem fra maaltidsporsjonene for aa unngaa vektoekning. En katt paa et fullverdig kommersielt for trenger vanligvis ingen ekstra tilskudd; legg til vitaminer eller leddstoette bare etter raad fra veterinaer.
Helse og levealder
Burmeseren er generelt frisk og langlivet med 16 til 18 aar, men rasen baerer noen faa arvelige tilstander som er verdt aa screene for.
Burmeseren er en robust og langlivet rase som ofte naar 16 til 18 aar med godt stell. Helsen er stort sett solid, selv om et lite antall arvelige tilstander finnes i raselinjene, og ansvarlige oppdrettere screener for dem. Rutinemessig veterinaerstell, vektkontroll og tannpleie bidrar til et langt liv.
| Tilstand | Tegn | Merknad |
|---|---|---|
| Diabetes mellitus | Oekt toerste, urinering, vekttap | Mer vanlig hos burmeser; vektkontroll senker risikoen |
| Hypokalemisk polymyopati | Muskelsvakhet, boeyd nakke, ustoe gange | Arvelig; gentest tilgjengelig i noen linjer |
| Flatbrystet kattungesyndrom | Flatklemt brystkasse hos smaa kattunger | Rammer nyfoedte; mange milde tilfeller bedres med vekst |
| Tannsykdom | Daarlig aande, sikling, redusert appetitt | Regelmessig pussing og rens hjelper med aa forebygge |
Forebyggende stell
- Aarlige veterinaerkontroller, som oekes til to ganger i aaret for seniorer.
- Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
- Oppretthold mager kroppsvekt for aa redusere risikoen for diabetes.
- Puss tennene og planlegg tannrens etter raad.
- Spoer oppdretteren om genetisk screening for hypokalemi.
Trening
Burmeseren er intelligent og ivrig etter aa samhandle, noe som gjoer den til en av de mest laerevillige katterasene for triks, apport og seletur.
Burmeseren laerer raskt og liker oppmerksomheten treningen gir. Den menneskekjaere naturen gjoer at den responderer godt paa korte, beloenningsbaserte oekter, og mange tar lett til apport, sitt og til og med seletur. Hold oektene korte og avslutt paa noe som lykkes, siden en lei katt mister interessen fort. Doopplaering er som regel ukomplisert; sett opp en ren kasse paa et rolig sted, saa tilpasser kattungen seg tidlig.
Grunnleggende
- Start med kattedoen: plasser den unna mat og stoey og hold den ren.
- Innfoer en klikker eller et markoerord kombinert med en godbit, saa katten kobler lyden til en beloenning.
- Laer inn en enkel atferd om gangen, for eksempel aa komme naar den blir kalt.
- Beloenn med en gang og hold oektene til noen faa minutter.
- Bygg opp til apport eller selearbeid naar det grunnleggende sitter.
Avl
Burmesere blir kjoennsmodne tidlig og faar moderate kull, og ansvarlig avl inkluderer helseundersoekelse for de arvelige tilstandene i rasen.
Burmesere naar kjoennsmodenhet relativt tidlig, og hunnkatter kan komme i loepetid fra rundt fem til seks maaneders alder, selv om ansvarlige oppdrettere venter til full modenhet foer paring. Drektigheten varer omtrent 63 til 67 dager, og kullene ligger paa fire til fem kattunger i snitt. Burmesermoedre er som regel oppmerksomme og steller godt med ungene sine.
Kattungene boer bli hos moren til de er minst tolv til fjorten uker, slik at de er helt avvent, doopplaert og sosialisert. Fordi rasen baerer arvelige tilstander, screener etiske avlsprogrammer avlsdyrene for hypokalemi der test finnes, og foelger med paa kullene for flatbrystet kattungesyndrom. Tidlig haandtering stoetter rasens vennlige og menneskekjaere temperament.
| Maal | Verdi |
|---|---|
| Kjoennsmodenhet | 5 til 7 maaneder (paring utsatt til full modenhet) |
| Drektighet | 63 til 67 dager |
| Gjennomsnittlig kullstoerrelse | 4 til 5 kattunger |
| Avvenningsalder | Rundt 8 uker |
| Anbefalt alder for nytt hjem | 12 til 14 uker |
Slik registrerer du din Burmeser, chip inkludert
Kostnadsfri livstidsregistrering for din Burmeser, med chipoppføringen søkbar fra hele verden og opplysningene alltid oppdaterte.
Slik går du fram for å registrere en Burmeser i Norge
Katter er utbryterkonger. Selv den roligste Burmeser kan stå i trappeoppgangen en dag, og da er en oppdatert oppføring forskjellen på én telefon og ukevis med plakater på lyktestolper. Hos United Pet Club får katten din en kostnadsfri profil der opplysningene dine ligger klare for oppslag fra hvor som helst. Å registrere katten koster ingenting, nå eller senere.
Femten sifre i vaksinasjonsattesten til din Burmeser venter på et register som gjør dem brukbare. United Pet Club gjør det kostnadsfritt og for alltid: alle merker, gratis endringer, søkbarhet døgnet rundt. Chipregistreringen tar to minutter.
Hva må til for å registrere min Burmeser i Norge?
Bare en kostnadsfri konto hos United Pet Club: legg inn navnet, fargene og et bilde av din Burmeser og lagre. Oppføringen er gratis hele kattelivet, inne som ute.
Hvordan registrerer jeg mikrochipen til min Burmeser?
Legg det 15-sifrede nummeret fra veterinærpapirene inn i den kostnadsfrie kontoen din og sjekk telefonnummeret ditt. Livstidsplanen tar ikke betalt for registreringen eller endringene.
Må katter være chippet i Norge?
Nei, det finnes ikke noe påbud, og nettopp derfor er oppføringen du selv lager den eneste som finnes for en Burmeser. Hos United Pet Club er den kostnadsfri, livet ut.
Hva koster det å registrere en Burmeser?
Ikke noe som helst. Profilen, chipregistreringen og ubegrensede oppdateringer inngår i den kostnadsfrie livstidsplanen.
Ofte stilte spoersmaal
Vanlige spoersmaal om burmeserens stoerrelse, temperament, stellbehov, levealder, egnethet og tilgjengelighet.
Hvor stor blir en burmeserkatt?
Burmeseren er en mellomstor katt, vanligvis 25 til 30 cm ved skulderen og 3,5 til 5,5 kg i vekt, med hanner tyngre enn hunner. Den er kompakt og muskuloes, saa den kjennes tyngre enn den ser ut.
Hvordan er temperamentet til burmeseren?
Den er hengiven, leken og sterkt knyttet til mennesker, ofte omtalt som hundeaktig. Den soeker stadig selskap og holder seg med i familielivet, men mislliker aa bli overlatt til seg selv lenge.
Er burmeseren lett aa stelle?
Pelsstellet er enkelt paa grunn av den korte pelsen og trenger bare en ukentlig boersting. Den stoerre forpliktelsen er den sosiale: rasen trenger daglig samhandling og helst en kamerat, saa stellet handler mer om oppmerksomhet enn vedlikehold.
Hvor lenge lever burmeserkatter?
Burmesere lever vanligvis 16 til 18 aar med godt stell, noe som gjoer dem til en av de mer langlivede katterasene.
Er burmeseren god for familier og foerstegangseiere?
Ja. Den er taalmodig med barn, sosial med andre kjaeledyr og engasjerende nok til aa passe foerstegangseiere som oensker en katt aa samhandle med. Den passer mindre godt i hjem som staar tomme i mange timer.
Finnes det ulike typer burmeser?
Ja. Det finnes en rundere amerikansk (samtidig) type og en mer moderat britisk (tradisjonell) type utviklet i Storbritannia. De to ble formet av egne rasestandarder og skiller seg hovedsakelig i kropps- og hodeform.
Har burmeseren noen helseproblemer?
Rasen er generelt frisk, men kan baere arvelige tilstander som hypokalemisk polymyopati, en tendens til diabetes og flatbrystet kattungesyndrom. Aa kjoepe fra en oppdretter som screener avlskattene, reduserer risikoen.