Wensleydale

Wensleydale er en av de storste britiske sauerasene, holdt i hovedsak for sin saeregne langullsfleece og som krysningsvaer. Rasen stammer fra Wensleydale-distriktet i North Yorkshire i England. Voksne vaerer kan veie godt over 130 kg, og rasen har en dyp, oppreist kropp pa lange bein.

Det mest gjenkjennelige trekket er ullen. Den vokser i lange, perlede ringkroller som henger jevnt nedover begge sider av kroppen, med fiber som har sterk naturlig glans. Huden i ansiktet, orene og beina har en dyp blafarge som skinner gjennom det korte haret pa hodet, noe som har gitt rasen kallenavnet "blakinnet".

Wensleydale holdes av handspinnere og fiberprodusenter for sin kempfrie ull, og av kommersielle oppdrettere som bruker wensleydale-vaerer pa fjellsau for a tilfore storrelse, ullkvalitet og melkeevne til krysningslam.

Hvem rasen passer for

Rasen passer for saueeiere som onsker en rolig, lett handterlig sau og som setter pris pa ullen. Den lange ullen krever stell og klipping for a holde seg ren og fri for filtdannelse, sa wensleydale egner seg bedre for dem som kan sette av tid til jevnlig stell enn for dem som vil ha en flokk med minimalt arbeid. Rasen velges ogsa av oppdrettere som produserer krysningslam, og av handspinnere som selger eller bruker ullen.

Wensleydale har navnet sitt fra dalen Wensleydale i North Yorkshire i England, der rasen ble utviklet i lopet av 1800-tallet. Distriktet hadde lenge holdt lokale langullssauer og sauer av teeswater-type, og oppdretterne i omradet arbeidet for a bedre bade ull og kroppsbygning.

Rasen kan spores tilbake til en enkelt vaer fodt i 1839, ofte omtalt som "Bluecap". Denne vaeren kom fra en krysning mellom en dishley leicester (en foredlet leicester longwool) og en lokal soye av teeswater-type. Bluecap bar den morkebla hodehuden og en lang, glinsende fleece, og han videreforte disse egenskapene sterkt til avkommet sitt.

Oppdretterne brukte Bluecap og etterkommerne hans til a feste typen, og det saeregne bla ansiktet og ringkrollene ble gjennomgaende i linjen. Wensleydale Longwool Sheep Breeders' Association ble stiftet i 1890 for a registrere og fremme rasen.

Gjennom store deler av 1900-tallet ble wensleydale brukt som krysningsvaer for a bedre fjellflokker, og antallet sank etter hvert som jordbruket endret seg. Rasen star na oppfort som en sjelden rase i Storbritannia, og holdes i dag av rasesau-oppdrettere og fiberentusiaster som viderefarer linjen.

Wensleydale er hoy og dyp i kroppen, og star pa lange, rene bein. Bade vaerer og soyer er naturlig kollede, uten horn. Hodet er bredt og baeres hoyt, og rasen har et vakent, verdig preg.

Det avgjorende kjennetegnet er fargen pa den bare huden. Ansiktet, orene og de nedre beina har en dyp blagra, nesten skiferaktig farge som skinner gjennom det korte haret. Denne pigmenteringen er et fast raserkjennetegn. Lam blir ofte fodt med et morkere ansikt som lysner etter hvert som fleecen vokser frem.

Pels og farger

Fleecen er det mest kjennetegnende trekket ved rasen. Den vokser lang, ofte 20 til 30 cm i aret, og faller i tydelige ringkroller langs rygg og sider. Fiberen har glans, er fri for kemp, og verdsettes hoyt av handspinnere. Standardfargen er hvit, men det finnes ogsa en anerkjent svart variant med samme bla hud og kroll. Ansiktet er normalt fritt for ull, og den lange fleecen starter bak issen.

Wensleydale har et jevnt, mildt temperament. Sauer av denne rasen er som regel fredelige og taler handtering godt. Rutineoppgaver som klipping, klauvstell og fleecekontroll blir derfor lettere enn hos mer skvetne raser. Rasen blir ofte beskrevet som verdig, og baerer hodet hoyt uten mye oppstyr.

Med mennesker blir godt handterte wensleydale-sauer rolige og trygge, og de finner seg raskt til rette i en fast rutine. Som flokkdyr foretrekker rasen selskap og trives best sammen med andre sauer fremfor alene. Vaerer er store og kraftige, sa de krever respektfull handtering og sikre gjerder, men rasen er ikke kjent for aggresjon.

Overfor andre husdyr er wensleydale rolig og fungerer godt i blandet beiting. Storrelsen og det stillferdige vesenet gjor at den sjelden utfordrer gjerder eller andre dyr, men gode gjerder er likevel nodvendig for enhver stor sau.

Den daglige skjotselen folger vanlig saueskjotsel, men den lange fleecen gir ekstra arbeid. Ullen ma holdes ren og fri for filtdannelse, og den vokser raskt, sa rasen krever palitelig klipping og jevnlig inspeksjon.

Pleie

• Klipp minst en gang i aret; noen saueeiere klipper to ganger for a handtere den raskt voksende fleecen
• Sjekk fleecen jevnlig for filtdannelse, vegetasjon og tegn pa fluesyke, saerlig i varme maneder
• Hold ull pa bak og buk ren for a redusere skittklumper og risiko for fluesyke
• Klipp klauvene pa fast tidsplan for a forhindre halthet

Mosjon

• Gi rikelig beite for daglig gressing og bevegelse
• Roter beitet for a opprettholde forkvalitet og begrense parasittbelastning
• Sorg for plass til at et stort dyr kan bevege seg og legge seg ned komfortabelt

Miljo

Wensleydale trenger godt beite, rent vann og torrt ly mot kraftig regn og varme. Den tette, lange fleecen holder pa fuktighet, sa torr liggeplass og godt ventilert husrom er viktig. Gjerder ma vaere sikre og tilpasset en stor sau. Sorg for skygge om sommeren, siden en tung fleece oker varmebelastningen.

Wensleydale er en beitende drovtygger og trives best pa gress og grovfor av god kvalitet. Store deler av aret dekker godt drevet beite mesteparten av behovet. Hoy eller surfor dekker vinteren og perioder med lite gress. Kraftfor gis i begrenset mengde nar behovet er hoyt, som hos soyer sent i drektigheten og under diing, eller for lam i vekst. Bra forendringer bor unngas for a beskytte vomhelsen. Rent vann og tilgang pa egnede mineraler ma alltid vaere tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Gi en mineralblokk eller et tilskudd beregnet for sau, valgt ut fra det lokale jordsmonnet, med ekstra oppmerksomhet pa selen og kobolt der jorda er mangelfull. Sma mengder rotgronnsaker kan gis om vinteren. Godbiter bor alltid utgjore en liten del av et grovforbasert kosthold.

Wensleydale er en robust rase med en typisk levetid pa 10 til 12 ar ved god skjotsel. De fleste helseproblemer er felles for sau flest, men den lange, tette fleecen oker risikoen for fluesyke og hudproblemer hvis stell og klipping blir forsomt. Et planlagt program for parasittkontroll, klauvstell og vaksinering holder flokken frisk.

Forebyggende stell

• Klipp til rett tid og kontroller fleecen ned til huden jevnlig
• Folg et vaksinasjonsprogram i samrad med veterinaer (som klostridievern)
• Klipp og kontroller klauvene pa fast rutine
• Bruk avforingsprover som grunnlag for malrettet ormekur
• Gi riktige mineraler for det lokale jordsmonnet, og vurder holdet pa flokken jevnlig

Wensleydale nar kjonnsmodenhet i lopet av sitt forste levear, men soyer blir vanligvis paret forste gang ved rundt 18 maneder, nar de er godt utvokst. Paringen folger den naturlige hostbrunsten, med vaerer satt til soyene slik at lammene kommer om varen. Drektigheten varer omtrent 145 til 150 dager, rundt fem maneder.

Soyene far som regel ett eller to lam, og tvillinger er vanlig hos dyr i godt hold. Rasen er kjent for god melkeevne og gode morsegenskaper, og soyene passer som regel godt pa lammene sine. Lammene er store ved fodsel, noe som gjenspeiler rasens storrelse, sa soyene bor holdes i riktig hold og folges noye under lamming.

Wensleydale er verdsatt som krysningsvaer. Vaerer brukes pa fjell- og heisoyer for a produsere krysningshunndyr, der krysningen tilforer storrelse, ullkvalitet og melk til avkommet. For renrasa avl sikrer noye utvalg at det bla ansiktet, ullkrollen og kroppsformen som kjennetegner rasen, blir bevart.