St. Croix

St. Croix er en hårsau, altså en rase med hår i pelsen i stedet for ull. Pelsen felles naturlig hvert år, og rasen trenger derfor verken klipping eller halekupering. Sammen med et rolig lynne er dette en av grunnene til at St. Croix passer godt for småbruk og folk som holder sau for første gang.

Navnet kommer fra øya St. Croix i De amerikanske Jomfruøyer, der forfedrene til rasen utviklet seg gjennom mange generasjoner i et varmt og fuktig klima. Voksne dyr har en liten til middels kroppsbygning. Søyer veier vanligvis 120 til 150 pund, værer 165 til 200 pund. De fleste individene er helhvite, men det finnes også dyr i beige, brunt og hvitt-og-brunt.

Rasen er særlig kjent for motstandskraft mot innvollsparasitter, framfor alt løpemark (Haemonchus contortus). Dyr med sterk motstandskraft trenger mindre kjemisk ormebehandling, og nettopp derfor blir St. Croix ofte brukt i krysningsprogrammer rettet mot hardførhet. Rasen tåler dessuten varme godt og kan pares store deler av året, ikke bare i en kort sesong om høsten.

Hvem passer rasen for

St. Croix egner seg for dyreholdere som ønsker kjøttsau uten arbeidet en ullrase krever. Den fellende pelsen fjerner både kostnaden og arbeidet med klipping, og parasittresistensen reduserer behovet for ormekur i varme, fuktige strøk. Lynnet er rolig, og både familier og nybegynnere har vanligvis lett for å håndtere dyrene. Til drift rettet mot ull eller fiber egner rasen seg dårligere, siden den ikke gir noen brukbar ullfell.

Opphavet til St. Croix er hårsauer som ble ført fra Vest-Afrika til Karibia under kolonitidens handel, fra og med 1600-tallet. På øya St. Croix i Jomfruøyene tilpasset disse sauene seg gjennom mange generasjoner til et varmt, fuktig klima og et høyt parasittrykk. Dyr som ikke tålte forholdene, fikk ikke avkom. Resultatet ble over tid en bestand med sterk naturlig hardførhet.

Sauene på øya ble til tider kalt Virgin Island White, etter den ensfargede hvite pelsen som var vanlig i bestanden. Gjennom det meste av historien sin ble de holdt av lokale bønder som en praktisk kjøttkilde, ikke som en standardisert utstillingsrase.

I 1975 ble en gruppe St. Croix-sauer importert til USA, og mye av det tidlige arbeidet var knyttet til forskning ved Utah State University. Forskerne undersøkte rasens motstandskraft mot innvollsparasitter og evnen til å pares utenfor én fast sesong. Disse egenskapene vakte interesse hos produsenter som ønsket lite ressurskrevende kjøttsau.

Fra dette grunnlaget spredte St. Croix seg over hele Nord-Amerika og ble tatt i bruk i krysningsprogrammer, blant annet i utviklingen av sammensatte hårsaulinjer. Senere ble det stiftet en avlsforening i USA for å føre stamtavler og fremme rasen.

St. Croix har en velproporsjonert kropp av middels lengde, rene bein og en våken holdning. Hodet bæres høyt, ansiktet er åpent og uten ull, og ørene er middels store og vender utover. Både søyer og værer er som regel kollet, det vil si uten horn, selv om enkelte værer kan ha små hornstubber. Det mest kjennetegnende trekket er pelsen: hår i stedet for ull, glatt i de varme månedene og med et kort underlag om vinteren som felles igjen om våren.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest særpregede trekk. Om våren og sommeren bærer dyret et kort, glatt hårlag. Når temperaturen synker, vokser det fram et tettere underlag som isolerer, og dette felles naturlig igjen når dagene blir lengre. Fordi pelsen består av hår og ikke ull, trengs det ingen klipping, og den tover seg heller ikke slik ull kan gjøre.

Det store flertallet av registrerte St. Croix er helhvite. Beige, brunt og en blanding av hvitt og brunt forekommer også, og gjenspeiler rasens sammensatte karibiske opphav. Pigmentert hud rundt øyne, snute og klover er vanlig og regnes som normalt.

St. Croix er kjent for et stabilt, jevnt gemytt. Rasen lar seg håndtere rolig, beveger seg godt i flokk, og venner seg til vanlig stell uten mye stress. Søyer er oppmerksomme mødre og er som regel lette å ha med å gjøre ved lamming.

Overfor mennesker er sauene godmodige og venner seg til en kjent gjeter, men de er fortsatt byttedyr og liker verken å bli trengt opp i et hjørne eller jaget. Overfor fremmede er de først forsiktige og søker trygghet i flokken, så rolige, forutsigbare bevegelser er best. Sammen med andre husdyr beiter de fredelig og trives godt i blandede beitesystemer.

Værer er som regel greie å ha med å gjøre, men bør behandles med vanlig forsiktighet i paringstiden, når enhver vær kan bli mer pågående. Rasens hardførhet viser seg også i atferden ute på beite: sauene beiter aktivt, bruker tilgjengelig ly, og tester sjelden gjerder når de får nok beite.

Det daglige stellet av St. Croix er enklere enn for ullraser, siden pelsen felles av seg selv. Det viktigste rutinearbeidet er klovstell, parasittkontroll og generell helsesjekk av flokken.

Pelsstell

• Verken klipping, halekupering eller stussing er nødvendig; pelsen felles hver vår
• Kontroller at fellingen skjer jevnt og fullstendig; løsne fastsittende dotter for hånd ved behov
• Klipp klovene omtrent hver 6. til 10. uke, eller etter behov
• Sjekk huden under fellingsperioden for kutt, parasitter eller irritasjon

Mosjon

• Sørg for daglig tilgang til beite, slik at dyrene får både beiting og bevegelse
• Skift beiteområde jevnlig der det er mulig, for å holde graset friskt og redusere oppbygging av parasitter
• Gi flokken nok plass til å bevege seg samlet, siden sauer beiter mens de går

Miljø

Rasen tåler varme og fuktighet godt, en egenskap den har arvet fra sin karibiske opprinnelse. Den trenger likevel skygge om sommeren og et tørt, trekkfritt ly mot vind, regn og kulde. Solide gjerder holder flokken inne og rovdyr ute. Rent vann og en salt- eller mineralkilde bør være tilgjengelig til enhver tid.

St. Croix er en effektiv beiter og trives på et fôr som i hovedsak består av gress og høy av god kvalitet. Rasen omsetter beite til vekst og melk på en effektiv måte, så de fleste dyrene trenger lite eller ingen kraftfôr utenom perioder med høyt næringsbehov. Brå fôrskifter bør unngås, siden vomfunksjonen er avhengig av et stabilt kosthold. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, sammen med et løst mineraltilskudd beregnet på sau.

Godbiter og tilskudd

Gi et løst mineraltilskudd laget for sau. Det holder kobbernivået lavt og tilfører selen der lokal jord er mangelfull. Små mengder trygg frukt og grønnsaker kan gis av og til, men kostholdet bør fortsatt være grovfôrbasert. Øk næringstilførselen gradvis sent i drektigheten og under diegiving, ikke alt på én gang.

St. Croix er en av de mer robuste saueraserne, dels fordi forfedrene overlevde stort parasitt- og klimapress i Karibia. De fleste dyrene lever 10 til 12 år med god drift. Rasens fremste helsemessige fortrinn er motstand mot innvollsparasitter, særlig løpemark, som reduserer behovet for kjemisk ormebehandling. Likevel er ingen sau helt immun, og grunnleggende forebyggende stell er fortsatt nødvendig.

Forebyggende stell

• Vaksiner mot klostridiesykdommer og stivkrampe (ofte omtalt som CDT)
• Ta avføringsprøver og bruk målrettet ormebehandling i stedet for faste rutinekurer
• Sjekk og klipp klovene etter en fast plan
• Gi mineraltilskudd beregnet på sau, med selen der jorda er mangelfull
• Hold lyet tørt og godt ventilert for å begrense luftveissykdom

St. Croix når paringsalder tidligere enn mange ullraser, og velutviklede søyelam kan noen ganger bli drektige allerede i sitt første leveår. En viktig fordel er redusert sesongbinding: rasen kan pares store deler av året, ikke bare om høsten. I enkelte besetninger gjør dette det mulig å framskynde lammingsprogrammet.

Drektigheten varer i overkant av fem måneder, rundt 147 dager. Lamming er som regel enkel med få fødselsproblemer, og søyer er oppmerksomme mødre med god melkeproduksjon. Tvillinger er vanlig, og enkelte erfarne søyer fostrer opp trillinger. Lam er livskraftige ved fødselen og vokser jevnt på morsmelk og beite.

Lam avvennes som regel i to til tre måneders alder, avhengig av driftsopplegget. Værlam vokser godt fram til slakt, mens de beste søye- og værlammene beholdes til avl. Utvalget baseres ofte på parasittresistens, tilvekst og morsevne.