Leicester Longwool
Leicester Longwool er en historisk langullsau verdsatt for sin blanke, krøllete fleece og rolige, avslappede temperament.
- Størrelse
- Stor
- Levealder
- 10–12 år
- Opprinnelse
- England
- Temperament
- Rolig
- Standardfarger
- Svart, Hvit og Grå
Egenskaper
Pels og stell
Hvordan pelsen til en Leicester Longwool er bygget opp, og hva det betyr for stellet.
- Pelslag
- Ullpels
Leicester Longwool: farger og mønstre
Leicester Longwool: hva rasestandarden til hver klubb sier om hver farge og hvert mønster. Pek på en vurdering for å se klubbens egen ordlyd.
Ifølge rasestandardene finnes Leicester Longwool i disse fargene: Svart, Hvit og Grå.
| Farge eller mønster | LLSBA US |
|---|---|
| Svart | Standard (“black”) |
| Hvit | Standard (“clean and white”) |
| Grå | Standard (“"English Blue," which is a shaded gray”) |
| Mørkebrun | Ingen vurdering |
| Mønstre | |
| Flekket | Feil (“Colored spots in white fleeces are objectionable”) |
| Farge eller mønster | LLSBA US |
|---|---|
| Blå | Standard (“appearance of blue”) |
| Rosa | Standard (“healthy pink color”) |
| Farge eller mønster |
|---|
| Svart |
| Farge eller mønster | LLSBA US |
|---|---|
| Svart | Standard (“black”) |
Hva vurderingene betyr
- Standard
- Described by the club's breed standard.
- Feil
- Named by the club's breed standard as a fault: the animal can be shown but is penalized.
Fargeendringer
Leicester Longwool: hvordan fargene kan endre seg gjennom livet.
Svartendres tilGrå
Pels · Med alderen
Svartendres tilMørkebrun
Pels · Med alderen · fra uke 0 til uke 52
Svartendres tilGrå
Pels · Progressiv
Svartendres tilBrun
Pels · I sola · kan gå tilbake
Hvitendres tilFlekket
Pels · Progressiv
Svartendres tilHvit
Pels · Med kroppstilstanden · kan gå tilbake
Kilder
Hver vurdering bygger på klubbens publiserte rasestandard eller fargeliste.
Rasestandard: Leicester Longwool
Hva hver klubbs standard krever av rasen Leicester Longwool: størrelse, kroppsbygning og former. En klubb taler bare for seg selv, og et tall ingen klubb har publisert, er utelatt.
Hver klubbs formulering er maskinoversatt.
Mål
Eksteriør
Hodeform
Kile
“Ansiktet har kileform”
Ørestilling
Vannrett
“satt på siden av hodet og båret horisontalt”
Ørestørrelse
Stor
“fine og ganske lange”
Horn
Kollet (naturlig hornløs)
“Det skal ikke være tegn til horn eller hornstumper.”
Halslengde
Kort
“Hals er kort til middels lang”
Halslengde
Middels
“Hals er kort til middels lang”
Mellomfotens vinkel
Steil
“koteleddene oppreiste uten å være for steile”
Overlinje
Rett
“Ryggen er bred og jevn.”
Bryst
Bredt
“Brystet skal være dypt og bredt”
Bryst
Dypt
“Brystet skal være dypt og bredt”
Tegninger
- PrikkerAlternativ“Isolerte diskrete flekker av svart hår på ansiktet og ørene er ikke uønsket”
Ørekupering, halekupering og andre inngrep
- Halekupering (husdyr): Standard “Halene er ideelt kuttet, men for kort kutting frarådes.”
Kroppsdeler
Om Leicester Longwool
Leicester Longwool er en stor, tradisjonsrik engelsk langullsau kjent for den blanke, krøllete ullen og det rolige gemyttet.
Leicester Longwool er en stor engelsk sauerase, avlet fram i første rekke for den lange, blanke ullen. Den brukes også som kjøttsau, og regnes derfor som en tosidig rase. Rasen tilhører langullsauene, en gruppe britiske raser med tunge fell av lange, krøllete lokker. Lynnet er rolig og godt, og dyrene er lette å håndtere både på småbruk og på større gårder.
Voksne dyr er kraftig bygd, brede over ryggen, med et fell som faller i tydelige ringkrøller nedover kroppen. Ullen vokser raskt og når en lang stapellengde, en egenskap som har gitt rasen godt ry blant håndspinnere og eldre ullfabrikker. Søyene er omsorgsfulle mødre, og værene er som regel fredelige tatt størrelsen i betraktning.
I dag regnes rasen som en bevaringsverdig eller sjelden rase i flere land. Den holdes av småbrukere, ullprodusenter og bevaringsbesetninger som arbeider for å ta vare på eldre avlslinjer. Det rolige gemyttet og den nyttige ullen holder rasen etterspurt blant dem som spinner, vever eller filter sin egen ull.
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Opprinnelse | England |
| Størrelse | Stor |
| Levetid | 10-12 år |
| Gruppe / rolle | Langullsau, tosidig rase (ull og kjøtt) |
| Passer for | Småbrukere, ullprodusenter, bevaringsbesetninger |
Hvem rasen passer for
Leicester Longwool passer for dyreholdere som setter pris på god ullkvalitet og et stabilt, lite dramatisk dyr. Størrelsen betyr at den trenger solide gjerder og håndteringsanlegg tilpasset en tung sau, så den egner seg best for folk med nok beite og husrom. Håndspinnere og små ullbedrifter tiltrekkes av den lange, krøllete stapelen. Det rolige lynnet gjør at rasen også kan være et fornuftig valg for førstegangssauefolk, forutsatt at de klarer å følge opp stell og klipping av et tungt fell.
Historie og opprinnelse
Leicester Longwool ble utviklet i England på 1700-tallet gjennom Robert Bakewells målrettede avlsarbeid, og spredte seg senere til Nord-Amerika og Australia.
Rasen har røtter i Leicestershire i det midtre England, der lokale langullsauer hadde vært holdt i århundrer. På 1700-tallet tok gårdbrukeren Robert Bakewell ved Dishley Grange i bruk systematisk avlsarbeid på disse dyrene. Han valgte ut for raskere vekst, kraftigere kroppsbygning og et jevnt, tungt fell. De forbedrede dyrene ble kjent som Dishley- eller New Leicester-sauen, og de danner grunnlaget for dagens Leicester Longwool.
Bakewells metoder, blant annet avkomsgransking og praksisen med å leie ut værer for å teste avkommet deres, fikk innflytelse langt utover saueholdet. Den forbedrede Leicester-sauen ble brukt til å heve kvaliteten på mange andre langull- og krysningsbesetninger i Storbritannia og andre land, og blodet dens ligger bak flere raser som kom senere.
Rasen ble eksportert i stor skala gjennom hele 1800-tallet og nådde både Nord-Amerika og Australia. Den ble holdt på Mount Vernon, og George Washington skal ha vist interesse for typen. Dette er en av grunnene til at bevaringsbesetninger i USA gjerne trekker fram rasens forbindelser til kolonitiden.
Da kommersielt saueoppdrett i løpet av 1900-tallet dreide mot raser med kortere ull og raskere tilvekst, falt tallet på Leicester Longwool kraftig, og rasen ble regnet som sjelden. Bevaringsorganisasjoner og engasjerte oppdrettere har siden holdt liv i de gjenværende avlslinjene.
Utseende
Leicester Longwool er en stor sau med bred kropp og et tungt fell som henger i lange, blanke ringkrøller, som regel hvitt, men noen ganger i naturlig farge.
Leicester Longwool har en lang, dyp kroppsform med bred rygg og godt hvelvede ribbein. Både søyer og værer er naturlig hornløse, det vil si at ingen av kjønnene bærer horn. Hode og ben er fri for tung ull, og ansiktet er som regel hvitt eller blågrått med et rolig uttrykk. Det mest slående trekket er fellet, som vokser i lange, tydelige krøller nedover sidene av kroppen.
| Kjennetegn | Vanlig verdi |
|---|---|
| Høyde | Omtrent 75-90 cm ved skulderen |
| Vekt | Værer omtrent 110-150 kg; søyer omtrent 80-110 kg |
| Pels | Langt, blankt, krøllete fell med lang stapel |
| Farger | Som regel hvit; det finnes også naturfargede linjer (sølv til svart) |
| Øyne | Mørke, i et rent, våkent ansikt |
Fell og farger
Fellet er rasens fremste kjennetegn. Det vokser raskt, har lang stapellengde og høy glans, noe som gir det spunnede garnet en blank finish. Ullen faller i tydelige ringkrøller i stedet for å ligge flatt, og ett års vekst gir et tungt klipp. De fleste dyrene er hvite, noe som gjør ullen lett å farge. Det finnes også naturfargede besetninger, fra sølvgrått til nesten svart, og disse mørkere fellene er ettertraktet blant håndspinnere som ønsker ufarget farge. Det rene ansiktet og de rene bena gjør klipping og kontroll enkelt, til tross for den store fellmengden på kroppen.
Hva standarden for rasen Leicester Longwool sier, klubb for klubb
Vekt hos rasen Leicester Longwool: LLSBA US 63.5-149.7 kg; NZSBA 73-93 kg.
Klubbene fastsetter egne tall for rasen Leicester Longwool. Disse kommer fra hver klubbs publiserte standard: LLSBA UK, LLSBA US, NZSBA.
Størrelse
- Vekt, hann: LLSBA US 63.5-149.7 kg; NZSBA 73-93 kg
- Vekt, hunn: LLSBA US 49.9-99.8 kg; NZSBA 55-70 kg
- Stapellengde: LLSBA US 127-355.6 mm; NZSBA 150-200 mm
- Fiberdiameter: LLSBA US 32-38 um; NZSBA 37-40 um
Kroppsbygning og former
Minst én klubb godkjenner hver av disse:
- Hodeform: Kile
- Ørestilling: Vannrett
- Ørestørrelse: Stor
- Horn: Kollet (naturlig hornløs)
- Halslengde: Kort, Middels
- Mellomfotens vinkel: Steil
- Beinlengde: Middels
- Overlinje: Rett
- Bryst: Bredt, Dypt
- Ulltype: Langull
Ørekupering, halekupering og andre inngrep
- Halekupering (husdyr): Standard (LLSBA US)
Dette er hver klubbs holdning i utstillingsringen, ikke loven. Loven om disse inngrepene varierer fra land til land.
Avtegninger
Hver klubbs vurdering av rasens navngitte avtegninger:
- Prikker: Alternativ (LLSBA US)
Se alle punktene side om side: sammenlign klubbene.
Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.
Vekt hos rasen Leicester Longwool: hva oppgir hver klubb?
Vekt, hann: LLSBA US 63.5-149.7 kg; NZSBA 73-93 kg; Vekt, hunn: LLSBA US 49.9-99.8 kg; NZSBA 55-70 kg.
Hvilke farger klubbene godkjenner for rasen Leicester Longwool
LLSBA US oppgir som standard for rasen Leicester Longwool: Svart, Hvit, Grå.
Så langt følger vi bare én klubbs vurdering av rasen Leicester Longwool. LLSBA US godkjenner: Svart, Hvit, Grå.
Farger som gir trekk i utstillingsringen
En feil eller en diskvalifisering er en vurdering etter en utstillingsstandard. Den kan påvirke plasseringer og, hos noen klubber, registrering.
- Feil: Flekket (LLSBA US)
Mer enn hovedfargen
Standarder regulerer mer enn hovedfargen. Dette er oppført som standard:
- Hud og skjell: Blå, Rosa
- Hover: Svart
Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.
Hvilke farger hos rasen Leicester Longwool regnes som feil eller fører til diskvalifisering?
Feil: Flekket (LLSBA US).
Lynne
Leicester Longwool er mild, rolig og fredelig, noe som gjør rasen lett å håndtere og godt egnet for små besetninger og aktive saueeiere.
Rasen er kjent for et jevnt sinn. Dyrene er som regel rolige, sjelden nervøse, og lette å flytte og håndtere, egenskaper som betyr mye hos en sau av denne størrelsen. Søyene er godlynte og finner seg raskt til rette i flokkens rutiner. Værene er som regel fredeligere enn hos mange andre raser, men en ukastrert vær bør uansett behandles med vanlig forsiktighet.
Godt håndterte Leicester Longwool-dyr blir vant til jevnlig kontakt med mennesker og tåler den tette håndteringen som stell og klipping krever. Overfor fremmede er de som regel rolige snarere enn skvetne. De flokker seg lett sammen og lever fredelig med andre sauer, og med blandet husdyrhold som geiter eller storfe når introduksjonen skjer gradvis. Det milde lynnet er en av hovedgrunnene til at småbrukere og ullprodusenter velger denne rasen.
| Egenskap | Vurdering |
|---|---|
| Tilknytning (til dyreholder) | 3 |
| Energinivå | 2 |
| Lærevillighet | 3 |
| Lydaktivitet | 2 |
| Fellfelling | 1 |
Stell og pleie
Stell handler i hovedsak om å ta hånd om et tungt fell gjennom jevnlig klipping og skjæring, sørge for godt beite, og gi rasen ly samt faste kontroller av klauver og parasitter.
Klipping og fellstell
- Klipp minst én gang i året; noen dyreholdere klipper to ganger for å holde stapellengden håndterbar for spinning.
- Skjær og hold fellet rent, siden de lange krøllene fanger opp plantedeler, gjørme og rusk.
- Sjekk for filtdannelse rundt bakparti og buk, og fjern skitten ull (dagging) etter behov av hygieniske grunner.
- Klipp klauver på en fast rutine for å hindre overvekst og halthet.
Mosjon
- Sørg for rikelig beite til daglig beiting og bevegelse.
- Roter beiteskifter der det er mulig, for å holde fôrkvaliteten oppe og redusere parasittbelastningen.
- Sørg for plass nok til at flokken kan bevege seg fritt, noe som holder en stor rase i god form.
Miljø
Rasen trives på godt gress under tempererte forhold. Et tungt fell gir beskyttelse mot kulde og regn, så den viktigste miljøutfordringen er varme og fuktighet, der et langt fell kan føre til varmestress før klipping. Sørg for skygge, rent vann til enhver tid, og tørt ly til lamming og hardt vær. Solide gjerder tilpasset en stor sau er viktig, sammen med et håndteringsanlegg som lar én person klare klipping, klauvstell og rutinemessig behandling på en trygg måte.
Pelsstell for rasen Leicester Longwool
Pelsen hos rasen Leicester Longwool: Ullpels.
Det meste av stellet rasen Leicester Longwool trenger, følger av pelsen.
- Pelslag: Ullpels
Hva denne pelsen krever av deg
- En ullen pels vokser hele tiden og filter seg lett. Den trenger jevnlig gredding og etter hvert trimming eller klipping.
En pelspleier som kjenner rasen, kan tilpasse alt dette til det enkelte dyret. Sår hud, floker som ligger tett mot huden eller en plutselig endring i pelsen er verdt å vise til en veterinær.
Hva slags pels har rasen Leicester Longwool?
Ifølge våre opplysninger: Pelslag: Ullpels.
Ernæring og fôring
Leicester Longwool trives på godt beite og høy, med tilskuddsfôr og mineraler lagt til rundt paring, sein drektighet og diegiving.
Rasen er en beitende drøvtygger, og grunnlaget i fôret bør være godt grovfôr. På godt beite i vekstsesongen kan voksne dyr dekke det meste av behovet på gress alene. Høy erstatter beite gjennom vinteren eller ved tørke. Kraftfôr legges til ved faser med høyere behov, som sein drektighet, diegiving og opptrappingen mot paring, samt til unge dyr i vekst. Tilgang til rent vann hele døgnet er avgjørende, særlig for et tungt dyr og for søyer i mjølking.
| Livsfase | Mengde per dag | Måltider |
|---|---|---|
| Vedlikehold (tørr voksen) | Godt beite, eller omtrent 1,5-2 kg høy | Fritt beite |
| Sein drektighet | Grovfôr pluss omtrent 0,3-0,7 kg kraftfôr | 1-2 |
| Søye i mjølking | Grovfôr pluss omtrent 0,5-1 kg kraftfôr | 2 |
| Lam i vekst | Grovfôr pluss avmålt kraftfôr | 2 |
Godbiter og tilskudd
Gi en saue-spesifikk mineralblanding eller mineralstein som dekker salt og sporstoffer, men med lavt kobberinnhold. Der jordsmonnet er fattig, kan selen og andre sporstoffer være nødvendig etter veiledning fra veterinær. Små mengder egnet grønnsaker eller frukt kan gis som godbiter, men hoveddelen av fôret bør fortsatt være grovfôr. Innfør nytt fôr gradvis for å unngå fordøyelsesproblemer som acidose eller vom-oppblåsthet.
Helse og levetid
Leicester Longwool er stort sett hardfør og lever gjerne 10-12 år, med indre parasitter, klauvproblemer og fellrelaterte tilstander som flueangrep som de største risikoene.
Rasen er en robust, veletablert type uten utbredte raserelaterte lidelser, og en typisk levetid på 10-12 år. Som hos alle sauer skyldes de fleste helseproblemene stell og drift snarere enn arv. Det tunge fellet krever ekstra oppmerksomhet rundt flueangrep og renhold, og rasens størrelse gjør klauvhelse viktig.
| Tilstand | Tegn | Merknad |
|---|---|---|
| Indre parasitter (mark) | Vekttap, diaré, blodmangel, dårlig fell | Bruk eggtelling i avføring og vekselbeite |
| Fotråte / fotskold | Halthet, lukt, løsning av klauvhorn | Klipp, behandle, og hold underlaget tørt |
| Flueangrep (flystrike) | Uro, fuktig og skitten ull, mark | Størst risiko i varme måneder; hold bakpartiet rent |
| Jurbetennelse | Varmt eller hardt jur, spisevegring, sykt lam | Rammer søyer i mjølking; behandle raskt |
| Drektighetstoksikose | Svakhet, spisevegring sent i drektigheten | Henger sammen med ernæring sent i drektigheten |
Forebyggende stell
- Følg en parasittkontrollplan basert på eggtelling i avføringen i stedet for rutinemessig masseavdrenking.
- Klipp og sjekk klauvene på en fast rutine, og behandle fotråte tidlig.
- Hold bakpartiet rent, og klipp eller fjern skitten ull før flueangrepsesongen.
- Følg et vaksinasjonsprogram tilpasset regionen, for eksempel dekning mot klostridiesykdommer.
- Sørg for riktig ernæring gjennom sein drektighet for å forebygge stoffskiftesykdom.
- Sett nye dyr i karantene før de slippes inn i flokken.
Avl
Leicester Longwool-søyer er sesongbrunstige og lammer etter omtrent fem måneders drektighet, som regel med ett eller to lam som de tar godt hånd om.
Rasen når kjønnsmoden alder i løpet av det første leveåret, men mange dyreholdere venter til søyene er godt utvokst før første paring. Brunsten er sesongbetont: søyene kommer i brunst om høsten og lammer om våren etter omtrent fem måneders drektighet. Værene settes sammen med søyeflokken i en avgrenset paringsperiode for å samle lammingen.
Kullstørrelsen er oftest ett eller to lam, og tvillinger er vanlig hos søyer i god hold. Søyene er omsorgsfulle mødre med god mjølketilgang, og lammene er sprekt og livskraftige. Lammene avvennes vanligvis i tre til fire måneders alder, når de spiser grovfôr og kraftfôr sikkert. Fordi rasen er stor, bidrar oppfølging av søyenes hold gjennom drektigheten til lettere lamming og sterkere lam. Bevaringsoppdrettere fører nøye stamtavler for å holde de begrensede avlslinjene til denne sjeldne rasen ved like.
| Mål | Verdi |
|---|---|
| Paringssesong | Sesongbetont, paring om høsten gir lam om våren |
| Alder ved første paring | Ofte rundt 1 år, når godt utvokst |
| Drektighet | Omtrent 145-150 dager (cirka 5 måneder) |
| Kullstørrelse | Vanligvis 1-2 lam |
| Avvenningsalder | Rundt 3-4 måneder |
| Morsevne | Sterk; god mjølk og omsorgsfulle søyer |
Ofte stilte spørsmål
Vanlige spørsmål om Leicester Longwool dreier seg om størrelse, lynne, stell, levetid, egnethet og tilgjengelighet.
Hvor stor blir en Leicester Longwool?
Det er en stor sau. Værer veier vanligvis omtrent 110-150 kg, og søyer omtrent 80-110 kg, med en skulderhøyde på rundt 75-90 cm.
Hvordan er lynnet til rasen?
Det er mildt, rolig og fredelig. Rasen er godlynt og lett å håndtere, noe som er en av grunnene til at småbrukere og ullprodusenter foretrekker den.
Er Leicester Longwool krevende å ha?
Det ekstra arbeidet ligger hovedsakelig i å ta hånd om det tunge fellet gjennom jevnlig klipping og å holde ullen ren for å forebygge flueangrep. Rutinemessig klauvstell, parasittkontroll og godt beite dekker resten, så rasen passer for dyreholdere som kan følge opp med praktisk stell.
Hvor lenge lever en Leicester Longwool?
En typisk levetid er 10-12 år ved godt stell.
Hvem passer denne rasen best for?
Den passer for småbrukere, håndspinnere og ullprodusenter som ønsker lang, blank ull og et rolig dyr, og som har solide gjerder og husrom tilpasset en stor sau.
Er Leicester Longwool lett å få tak i?
Rasen regnes som bevaringsverdig eller sjelden i flere land, så tilgangen er begrenset. Dyr hentes vanligvis fra dedikerte oppdrettere og bevaringsbesetninger snarere enn fra det ordinære markedet.
Hva brukes ullen til?
Det lange, krøllete og blanke fellet er ettertraktet blant håndspinnere, vevere og filtemakere, og verdsettes for garn både i hvitt og i naturlige farger.
Fra fellesskapet
Spør om Leicester LongwoolIngen spørsmål om Leicester Longwool ennå. Bli den første som spør.