Dorset

Dorset er en middels stor tamsau som ble utviklet i Sør-England. Rasen har to bruksområder: den gir kjøtt og ull, og bønder holder den både på små bruk og i store, kommersielle besetninger. Voksne dyr har en ren, hvit ull, en bred kropp og et rolig lynne. Håndtering av dyrene er derfor stort sett problemfri.

Det som skiller rasen fra de fleste andre, er evnen til å pare seg utenfor normal sesong. De fleste sauer parer seg om høsten og lammer om våren, men dorset-søyer kan komme i brunst store deler av året. En besetning kan dermed produsere lam både høst, vinter og vår, og produsenten får dermed mulighet til å levere slaktelam når andre raser ikke lammer.

Rasen finnes i to varianter. Horned Dorset har krøllete horn hos både værer og søyer, mens Polled Dorset er naturlig kollet. Begge variantene har samme hvite ansikt, hvite bein og tette ull, og begge er kjent for å være omgjengelige og lette å arbeide med.

Hvem passer rasen for

Dorset egner seg for saueeiere som ønsker lam utenfor den vanlige vårsesongen, eller som driver et fremskyndet lammingsopplegg. Det rolige lynnet gjør at rasen passer godt for nybegynnere innen sauehold, og den middels store kroppen er grei å håndtere på et lite areal. Produsenter som vil ha én rase som gir både en kjøttavling og et brukbart ullutbytte, finner dorset praktisk.

Rasen har navn etter Dorset i Sør-England, men utviklingen er også knyttet til nabofylket Somerset. Sauer av denne lokale typen er beskrevet i området gjennom flere århundrer, holdt av bønder som satte pris på søyer som kunne lamme tidlig og gi nok melk til lammene. De første dyrene hadde horn i begge kjønn.

Horned Dorset ble den anerkjente raseformen, og oppdrettere videreførte den for fruktbarheten utenom normal sesong og den faste, hvite ullen. Besetningene leverte tidlige lam til markeder som ønsket kjøtt før hovedtilbudet kom om våren, og dette ryktet for utvidet parringssesong fulgte rasen etter hvert som den spredte seg utover hjemfylkene.

Dorset ble eksportert og etablerte besetninger i andre land, blant annet USA og Australia. I disse områdene beholdt rasen både den doble bruksformen og den lange parringssesongen, noe som passet produsenter som ønsket mer enn én lammekull i løpet av et kalenderår.

Polled Dorset kom senere. En kollet variant som dukket opp i Horned Dorset-besetninger, ble valgt ut og stabilisert som en egen, naturlig kollet type i løpet av 1900-tallet. Den kollede formen fjernet behovet for hornstell, samtidig som parringsegenskapene og kroppsbygningen fra opphavsrasen ble beholdt.

Dorset har en bred, dyp kropp på korte, kraftige bein, noe som gir en firkantet, godt musklet form egnet for kjøttproduksjon. Hodet er hvitt, ansiktet er åpent og fritt for tung ull, og huden er rosa. Ullen er hvit, tett og forholdsvis fin, og dekker kroppen jevnt.

De to variantene skiller seg ved hodet. Både værer og søyer av Horned Dorset får krøllete horn, mens dyr av Polled Dorset er naturlig kollet. Bortsett fra hornene deler de to formene samme farge, kroppsbygning og ullkvalitet.

Pels og farger

Ullen er hvit over hele kroppen, og standarden godtar ingen fargede flekker. Ull fra rasen har middels grovhet og egner seg til vanlig spinning og et utvalg ullprodukter. Ansikt, ører og bein er hvite og bærer lite ull. Dermed er hodet rent, og beina er lette å undersøke. Klippet er moderat i vekt, i tråd med en rase som holdes like mye for kjøtt som for ull.

Dorset har et jevnt, rolig temperament. Søyene finner seg raskt til rette i flokken, beveger seg rolig når de blir drevet, og tåler vanlig håndtering uten mye styr. Denne stabiliteten er en av grunnene til at rasen anbefales for saueeiere som fortsatt lærer seg sauehold.

Overfor mennesker er dorset godlynt og aksepterer jevnlig kontakt ved fôring, klipping og helsesjekker. Dyrene beiter aktivt og beveger seg jevnt fremover i stedet for å styrte av gårde, og de fungerer godt sammen med andre sauer i en delt kve. Søyene er oppmerksomme mødre og kjent for god melkeproduksjon, til gode for lammene de fostrer opp.

Værer er som regel grei å håndtere for rasen å være, men en avlsvær bør uansett behandles med vanlig forsiktighet og ikke bli et kjæledyr. Som flokkdyr trives dorset best i selskap, og bør helst holdes i grupper fremfor alene.

Dorset er en praktisk rase som trives på gress og tilpasser seg mange ulike forhold. Det daglige stellet følger vanlig sauehold, med oppmerksomhet på ull, klover og parasittkontroll.

Pelsstell

• Klipp én gang i året, som regel om våren eller tidlig sommer, for å fjerne hele ullen.
• Sjekk ullen for tovning, tilsmussing og tegn på fluemark i de varme månedene.
• Trim klovene ved behov, flere ganger i året, for å hindre overvekst og halthet.
• Hold parringsområdet og bakparten på dyret rent, særlig før lamming.

Mosjon

• Sørg for åpent beite slik at flokken kan beite og bevege seg fritt hver dag.
• Bruk rotasjonsbeite mellom kveer for å opprettholde gresskvaliteten og redusere parasittbelastningen.
• Gi plass til at søyer og lam kan bevege seg sammen etter lamming.

Miljø

Dorset trenger sikre gjerder, rent vann til enhver tid og ly mot kraftig regn, vind og sterk sol. Et tørt fjøs eller feltskur er nyttig ved lamming og i dårlig vær. Siden rasen kan lamme på andre tider enn våren, bør husrom og fôring planlegges etter hvilken lammesesong besetningen følger.

Dorset er et beitedyr og får det meste av næringen fra beite i vekstsesongen og fra høy eller annet konservert grovfôr når gresset er knapt. Energibehovet stiger sent i drektigheten og under diegiving, og søyer som dier lam kan trenge kraftfôr i tillegg. Lam i vekst har også nytte av ekstra fôr for å nå slaktemodenhet. Sauer trenger tilgang på salt og mineraler tilpasset lokale forhold.

Godbiter og tilskudd

Hold ekstra fôring beskjeden. Små mengder trygge grønnsaker eller rotvekster kan gis, men hoveddelen av fôret bør fortsatt være grovfôrbasert. Gi en mineral- og saltkilde beregnet for sauer, og juster sporstoffer som selen eller kobolt bare der lokal mangel er kjent. Brå endringer til korn eller frodig gress kan gi bloat eller acidose, så enhver økning bør skje gradvis over flere dager.

Dorset er gjennomgående hardfør og tilpasser seg godt til flokkdrift. Med godt stell lever søyer som regel 10 til 12 år, selv om den aktive avlsperioden ofte er kortere. De fleste helseproblemene hos rasen er vanlige sauelidelser, ikke noe spesifikt for typen, og de lar seg i stor grad forebygge med jevnlige sjekker.

Forebyggende stell

• Følg et vaksinasjons- og ormekurprogram tilpasset ditt område.
• Trim og undersøk klovene jevnlig for å forebygge klovsyke.
• Sjekk ull og bakpartiet for fluemark gjennom den varme årstiden.
• Holdvurder søyene før paring og før lamming.
• Sett nye dyr i karantene og behandle dem før de slippes inn i flokken.

Det avlstrekket som definerer dorset, er den utvidede parringssesongen. I motsetning til de fleste sauer, som bare er brunstige om høsten, kan dorset-søyer komme i brunst store deler av året. Dette gjør at en flokk kan lamme om høsten, vinteren eller våren, og det legger til rette for fremskyndede opplegg som sikter mot mer enn ett lammekull i løpet av en gitt periode.

Søyene når kjønnsmodenhet i løpet av det første leveåret, og værene modnes i omtrent samme tempo. Etter paring varer drektigheten om lag fem måneder, og søyene får som regel tvillinger, selv om enkeltlam og trillinger også forekommer. Rasen har godt rykte som mor, med sterk melkeproduksjon, slik at søyene oppdrar lammene sine godt med lite behov for hjelp.

Lammene er livskraftige ved fødsel og vokser jevnt på søyas melk og tidlig beiting. Produsenter som driver lamming året rundt, bør planlegge husrom, fôr og arbeidskraft rundt den valgte lammesesongen, ettersom lam født utenom normal sesong kan komme i kaldere måneder som krever ekstra stell.