Cotswold

Cotswold er en stor sauerase med opphav i Cotswold-åsene i England. Rasen hører til gruppen langullsauer, og det mest kjennetegnende trekket er en tung ullfell som henger i lange, bølgete krøller med sterk naturlig glans. Voksne dyr har kraftig kroppsbygning, og især værene blir svært store.

Rasen har et rolig og godlynt vesen. Cotswold-sauer beskrives ofte som vennlige og lette å håndtere. Derfor er de et vanlig valg for småbruk, ullprodusenter og folk som er nye i saueholdet. De er gjerne menneskekjære og tilpasser seg rutinemessig håndtering godt.

Cotswold holdes både for ull og kjøtt. Fellen er ettertraktet blant håndspinnere for lengden og glansen, mens rasens størrelse gjør den nyttig som kjøttdyr. Status som bevaringsverdig rase betyr at den også holdes av oppdrettere som arbeider for å ta vare på eldre avlslinjer.

Hvem passer Cotswold for

Cotswold passer for dyreholdere som ønsker en fredelig, lettstelt sau og som setter pris på en lang, blank fell til håndspinning eller annet ullarbeid. Størrelsen og fôrbehovet betyr at rasen trenger tilstrekkelig beite og husrom, så den egner seg bedre for dem med rimelig store beiteareal enn for svært små tomter. Det milde lynnet gjør at rasen egner seg godt for førstegangs saueholdere.

Navnet Cotswold kommer fra Cotswold-åsene i det sør-sentrale England, et kalksteinslandskap der rasen ble utviklet. Sauer har beitet i dette området i mange hundre år, og den lokale langulltypen ble tett knyttet til distriktets ullnæring.

I middelalderen var ull fra Cotswold-distriktet en sentral del av Englands handel, og de tungfellede sauene i åsene bidro til dette ryktet. Rikdommen ullhandelen skapte, kan fortsatt sees i steinkirkene og byene i området.

Med tiden ble rasen videreutviklet til dagens Cotswold, en stor langullsau som holdes for både fell og slakt. Den ble eksportert til andre land og brukt i krysning for å tilføre andre besetninger størrelse og lengre ull.

I likhet med mange eldre langullraser gikk Cotswold-bestanden tilbake da landbruket dreide mot raskere voksende, finullete eller mer spesialiserte dyr. I dag regnes rasen som bevaringsverdig, og den holdes videre av oppdrettere med interesse for bevaring og av ullentusiaster som verdsetter dens tradisjonelle egenskaper.

Cotswold er en stor og kraftig bygd sau med bred kropp og solid beinbygning. Både ansikt og bein er som regel fri for tung ull og hvite, noen ganger med grå eller mørkere flekker. En karakteristisk dusk eller lokk av ull faller over pannen, et av rasens mest kjente kjennetegn.

Fellen er det mest fremtredende trekket. Den vokser lang og henger i bølgende, krøllende lokker med sterk naturlig glans. Ullen dekker kroppen tett og gir dyret et tungt, drapert utseende når fellen er fullt utvokst.

Fell og farger

Den vanlige Cotswold har hvit fell, men det finnes også en anerkjent sort variant med mørk ull som lysner mot grått etter hvert som dyret blir eldre. Ullen blir svært lang, og lokkene kan vokse mye mellom hver klipping. Glansen og krøllen i ullen gjør den populær til håndspinning og annet ullarbeid. Nøyaktig vekt og mål varierer med avlslinje, kjønn, alder og hold.

Cotswold har rykte på seg for å være en av de mer fredelige saurasene. Dyrene er som regel rolige og milde, og de tåler håndtering godt, noe som gjør rutineoppgaver som klipping, klauvstell og helsesjekk enklere enn hos mer skvetne raser.

Overfor mennesker er Cotswold-sauer ofte vennlige, og de kan bli ganske tamme ved jevnlig kontakt. De finner seg raskt til rette i en flokk og er stort sett fredelige mot andre sauer. Som flokkdyr trives Cotswold best med selskap, og bør holdes sammen med minst én eller to artsfrender fremfor alene.

Det jevne lynnet gjelder også i møte med barn og fremmede besøkende, men som alle sauer responderer også Cotswold best på rolig og forutsigbar håndtering. Værer kan være sterkere og mer pågående enn søyer, særlig i brunstsesongen, så vanlig forsiktighet overfor store hannlige husdyr gjelder også her.

Den lange fellen til Cotswold er det viktigste å tenke på i det daglige stellet. Ullen felles ikke naturlig og må fjernes ved klipping, som regel én gang i året. Dyreholdere som ønsker ren fell til spinning, kan ta ekstra grep for å holde vegetasjon og skitt ute av ullen.

Ullstell

• Klipp én gang i året, gjerne om våren før varmen setter inn
• Sjekk fellen for filtdannelse, borrer og rusk, særlig rundt bein og bakpartiet
• Hold området rundt øyne og ansikt fritt for overgrodd ull
• Trim klauvene jevnlig for å unngå overvekst og halthet

Mosjon

• Sørg for åpent beite til daglig beiting og bevegelse
• Gi rasen plass til å bevege seg fritt, siden denne store rasen trenger rom for å holde seg i form
• Roter beiteområdene der det er mulig, for å bevare beitet og redusere parasittbelastningen

Miljø

Cotswold trenger tilgang til rent vann, godt beite og ly mot kraftig regn, vind og sterk varme. Et tørt og trekkfritt husrom er viktig, særlig rundt lamming og i kaldt eller vått vær. Den tunge fellen gir god isolasjon i kulde, men kan gjøre varmt og fuktig vær mer belastende, så skygge og luftgjennomstrømning er viktig om sommeren. Solid gjerding holder flokken samlet og beskytter mot rovdyr.

Cotswold er et beitedyr, og grovfôr utgjør grunnlaget i kostholdet. Godt beite i vekstsesongen og høy når beitet er magert eller utilgjengelig, dekker det meste av behovet hos voksne sauer utenfor drektighet. Som en stor rase spiser Cotswold en betydelig mengde grovfôr for å holde godt hold.

Kraftfôr (korn eller pelletert fôr) brukes for å dekke økt behov, som i sen drektighet, diegiving og hos lam i vekst. Stadig tilgang på rent vann og egnede løse mineraler fullfører fôrplanen.

Godbiter og tilskudd

Små mengder trygg frukt eller grønnsaker kan gis av og til, men mesteparten av fôret bør fortsatt være grovfôrbasert for å beskytte vomhelsen. Løse mineraler beregnet på sau dekker behovet for sporstoffer, og selen eller andre tilskudd kan være aktuelt der lokal jord er mangelfull. Innfør fôrendringer gradvis over flere dager for å unngå fordøyelsesplager.

Cotswold er en robust, gammel rase, og med godt stell holder den seg frisk gjennom en typisk sauelevetid på om lag 10 til 12 år. De fleste helseproblemene er vanlige på tvers av sauehold, snarere enn utfordringer som er spesifikke for rasen. Den tunge, tette fellen gjør imidlertid parasitt- og fluekontroll ekstra viktig.

Forebyggende stell

• Sett opp faste veterinærkontroller og vaksinasjoner etter lokale anbefalinger
• Trim klauvene jevnlig og hold liggeplasser og oppholdsareal tørre
• Ta avføringsprøver og gi ormekur etter behov, ikke bare etter en fast kalender
• Hold bakpartiet rent ved å klippe bort ull rundt halen, for å redusere risikoen for fluesyke
• Sørg for god ernæring og rent vann for å støtte immunforsvaret

Cotswold når kjønnsmodenhet i løpet av det første leveåret, men mange dyreholdere venter til søya er godt utvokst, ofte rundt 12 måneder eller eldre, før første paring. Paring legges ofte til høsten, slik at lamming faller i vårmånedene, når vær og beite gagner lammene.

Drektigheten varer omtrent fem måneder. Søyene føder oftest ett eller to lam, der enkeltlam er vanlig hos unge søyer og tvillinger er hyppige hos eldre søyer med godt hold. Som en fredelig rase er Cotswold-søyer som regel gode og oppmerksomme mødre, og det rolige lynnet gjør håndtering under lamming lettere.

Lammene diegir vanligvis hos søya og begynner å smake på grovfôr i løpet av de første leveukene. Avvenning skjer som regel noen måneder etter fødsel. Rasens størrelse betyr at lammene vokser til store dyr, så tilstrekkelig ernæring for både søye og lam støtter en sunn utvikling.