Cormo

Cormo er en tobruks sau utviklet i Australia. Rasen gir en fin, myk ull og brukes også til kjøtt. Den passer godt på småbruk og i besetninger der ull er hovedfokus. Rasen er middels stor, og både søyer og værer er lette å håndtere sammenlignet med mange kommersielle ullraser.

Det som kjennetegner cormo mest, er ullens jevnhet. Fiberdiameteren ligger stort sett innenfor et smalt spenn over hele fleecen, og denne jevnheten var noe oppdretterne avlet frem fra starten av. Håndspinnere og mindre spinnerier setter pris på ullens mykhet og jevne stapellengde.

Gemyttet er en annen grunn til at rasen har en trofast tilhengerskare. Cormo er mild, rolig og likevektig, og dyrene tåler vanlig håndtering uten mye stress. Dette temperamentet passer for eiere som klipper, beskjærer klauver og undersøker dyrene for hånd.

Hvem cormo passer for

Cormo passer for eiere som ønsker fin ull uten den intensive driften enkelte superfine raser krever. Med sitt rolige gemytt er cormo et fornuftig valg for småbrukere, ullprodusenter og folk som er nye med sau, og som setter pris på dyr som holder seg rolige under håndtering. Besetninger som holdes for både fleece og kjøtt, får bruk for én rase i stedet for å drive to.

Cormo har opphav i Tasmania, Australia, på 1960-tallet. Rasen ble utviklet ved å krysse corriedale-værer med superfine saksisk merinosøyer. Navnet er satt sammen av de to grunnrasene: corriedale og merino.

Programmet skiller seg ut ved bruken av objektiv måling. I stedet for å velge dyr etter øyemål alene, brukte oppdretterne tall for fleecevekt, fiberdiameter og kroppsvekt til å styre avlsvalgene. Denne datastyrte tilnærmingen var uvanlig for sin tid og bidro til å feste den jevnheten i ull som rasen er kjent for.

Målet var en sau som kombinerte merinoens myke, fine ull med corriedalens større kroppsbygning, fruktbarhet og hardførhet. Resultatet er et dyr som bærer fin fleece på en kraftigere og mer produktiv kropp enn en ren superfin merino.

Fra Australia spredte rasen seg til andre ullproduserende regioner, blant annet USA og Sør-Amerika, der den fant sin plass blant fiberprodusenter og småflokkeiere som ønsket myk ull fra et dyr som er enkelt å drive med.

Cormo er en middels stor sau med dyp, muskuløs kropp og god bredde over ryggen. Både søyer og værer er som regel hornløse. Ansikt og bein er frie for tung ull, og det åpne ansiktet hindrer ull i å dekke øynene.

Pels og farger

Ullen er rasens fremste kjennetegn. Den er fin og myk. Fibrene holder seg innenfor et smalt diameterspenn over hele fleecen, og det gir jevnt garn. Ullen er tett med tydelig krusning. Standardfargen er hvit, som tar imot farge jevnt og er foretrukket av spinnere og spinnerier. Stapellengde og fleecevekt er moderate, og ullen egner seg godt til plagg som brukes direkte mot huden.

Cormo har rykte på seg for et stille og jevnt temperament. Rasen er mild, rolig og godlynt, og dyrene holder seg som regel rolige under rutineoppgaver som klipping, klauvstell og helsesjekk. Dette gjør dem mindre stressende å drive med enn mer skvetne ullraser.

I flokk oppfører cormo seg som sau flest: de holder seg tett sammen og beveger seg som gruppe. Overfor kjente handlere er de medgjørlige og aksepterer jevnlig kontakt. Overfor fremmede er de forsiktige i starten, slik de fleste sauer er, men de har ikke lett for å få panikk. De trives godt sammen med annet husdyr og med vokterdyr som brukes til å beskytte flokken.

Det rolige gemyttet skyldes delvis seleksjon under rasens utvikling, siden lett håndtering var et praktisk mål ved siden av ullkvalitet. For eiere som gjør mye av arbeidet for hånd, er dette temperamentet blant rasens sterkeste fortrinn.

Cormo er hardføre og tilpasser seg mange forhold, men den tette ullen gjør at stell og klipping står sentralt i driften. Den daglige oppfølgingen følger vanlig sauehold, med ekstra oppmerksomhet på ullen.

Pelsstell

• Klipp én gang i året, som regel om våren før varmen setter inn
• Hold fleecen fri for borrer, høy og planterester, siden forurensning senker ullens verdi
• Sjekk ullen rundt bakparten og beina, og klipp bort skitten ull for å redusere risikoen for flueangrep
• Se over huden under håndtering for parasitter eller sår

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite for beiting og bevegelse
• Rullér mellom beiteskifter der det er mulig, for å bevare beitet og redusere parasittbelastning
• Gi flokken plass til å bevege seg samlet som gruppe

Miljø

Cormo trives godt på åpent beite med tilgang til skygge i varmt vær og le eller enkelt tak over hodet ved kaldt, vått vær. Gjerdene må være sikre, slik at flokken holdes samlet og rovdyr holdes ute. Rent vann bør være tilgjengelig til enhver tid, og et tørt område beskytter både klauver og ull.

Cormo er et beitedyr, og hoveddelen av fôret bør komme fra beite eller høy av god kvalitet. Grovfôr gir den fiberen en drøvtygger trenger for at fordøyelsen skal fungere. Kraftfôr legges til når energibehovet øker, for eksempel i sein drektighet, ved diegiving eller ved oppfôring til slakt. Brå fôrendringer bør unngås, siden de kan forstyrre vomma.

Godbiter og tilskudd

Gi en løs mineral- eller saltblanding beregnet på sau, for å dekke sporstoffer beitet kan mangle. Gi godbiter som små mengder trygge grønnsaker bare i beskjedne mengder, siden fôret bør holde seg grovfôrbasert. Sjekk alltid at nytt fôr eller tilskudd er laget for sau.

Cormo er en hardfør rase som holder seg frisk under god drift. Vanlig levetid er 10 til 12 år, selv om avlssøyer ofte skiftes ut av flokken før de når den alderen. De fleste helseutfordringene som rammer rasen, er vanlige problemer for sau generelt, ikke noe spesifikt for cormo.

Forebyggende stell

• Følg et vaksinasjonsprogram som passer for din region
• Følg med på parasittbelastningen og gi ormekur etter behov, ikke etter fast rutine
• Beskjær klauvene jevnlig og hold bakken tørr
• Gi mineraler laget for sau for å forebygge mangler
• Klipp rundt bakparten og sjekk ullen i perioder med høy risiko for flueangrep

Cormo når kjønnsmodenhet i løpet av sitt første leveår, selv om mange eiere venter til søyene er godt utvokst før de settes sammen med en vær. Rasen har arvet god fruktbarhet og morsevne fra corriedale-grunnlaget, og søyene lammer som regel uten vansker og steller godt med avkommet.

Paring tidfestes vanligvis slik at lammene kommer i en sesong med mildt vær og godt beite. Drektigheten varer omkring fem måneder, nær 147 dager, som er vanlig for sau. Søyene får som regel ett lam eller tvillinger, og andelen tvillingfødsler avhenger av fôring og søyas hold ved paringstidspunktet.

Lammene fødes med en fin fødselspels og er oppe og dier kort tid etter fødselen. God fôring sent i drektigheten støtter fødselsvekt og god melkeproduksjon, og reine, tørre lammingsforhold reduserer tidlige tap. Lammene avvennes i noen måneders alder, og går deretter over til beitebasert fôring.