Satin

Satin er en stor tamkanin som er kjent for den uvanlige glansen i pelsen. Navnet stammer fra dekkhårene, som reflekterer lys langt sterkere enn hos vanlige kaniner og gir dyret et blankt, nesten gjennomskinnelig utseende. Effekten skyldes genetikk, ikke stell, og den finnes i alle rasens mange fargevarianter.

Voksne dyr er kraftig bygget og tunge, og de veier vanligvis i den øvre vektklassen for kjæledyrkaniner. Til tross for størrelsen har rasen rykte på seg for å være rolig og lett å håndtere. Eiere beskriver satin-kaniner som godlynte og fredelige, og det er en av grunnene til at rasen ofte anbefales både til nybegynnere og til dem som driver med utstilling.

Rasen har sin opprinnelse i USA og har siden fått fotfeste blant kaninentusiaster i flere land. Den holdes både som selskapsdyr og som utstillingskanin, hvor pelsens glans blir nøye vurdert av dommerne.

Hvem passer satin-kaninen for

Satin-kaninen egner seg for eiere som har plass til en stor kanin og tid til jevnlig håndtering. Det rolige temperamentet passer familier med barn som er gamle nok til å holde en kanin forsiktig og som blir fulgt opp av en voksen. Størrelsen betyr at buret må være romslig og at dyret trenger mosjon hver dag, så rasen egner seg best for husholdninger som kan sette av den plassen, ikke for noen som ønsker et lite kjæledyr som tar liten plass.

Satin-kaninen har røtter tilbake til USA på 1930-tallet. Den karakteristiske pelsen oppsto som en spontan genmutasjon i et kull med havanakaniner, oppdrettet av Walter Huey fra Pendleton i Indiana. I stedet for den vanlige matte pelsen hadde flere av avkommene hår med et gjennomsiktig ytterlag og en finere struktur som reflekterte lys, og dette ga opphav til glansen rasen har fått navnet sitt etter.

Egenskapen var recessiv, så oppdretterne måtte arbeide målrettet for å feste den og bygge opp en stabil linje. Da genetikken var forstått, ble den skinnende pelsen avlet inn i kaniner av ulike farger og kroppstyper, og en egen rase vokste etter hvert fram rundt dette kjennetegnet.

American Rabbit Breeders Association godkjente satin-kaninen, og rasen spredte seg blant kaninentusiaster i Nord-Amerika og senere utenfor kontinentet. En miniatyrversjon, mini-satin, ble utviklet i ettertid som en mindre variant med samme pelsegenskap, og dermed forble den opprinnelige satin-kaninen den store utgaven.

I dag er satin-kaninen etablert hos kaninklubber i flere land. Den vises fram i et bredt spekter av godkjente fargevarianter, og pelsens glans er fortsatt det som skiller den fra kaniner med ellers lignende kroppsbygning.

Satin-kaninen har en fyldig, rund kroppsform av kommersiell type, med en dyp og godt muskuløs kropp. Hodet er kraftig, og ørene står oppreist og har middels lengde i forhold til kroppen. Helhetsinntrykket er av en solid og jevnt bygget kanin.

Pelsen er det som definerer rasen. De enkelte hårstråene har en fin diameter og et delvis gjennomsiktig ytterlag, slik at lys trenger inn i hårstrået og reflekteres tilbake. Dette gir pelsen en blank, satengaktig overflate som ikke lar seg etterligne hos vanlige kaniner uansett hvor mye man steller pelsen. Pelsen er kort og tett, og legger seg raskt tilbake på plass dersom man stryker den mot hårveksten.

Pels og farger

Rasen vises fram i et bredt spekter av fargevarianter. Vanlige eksempler er rubinøyd hvit, svart, blå, sjokolade, kobber, rød, siamesisk og brokete (et mønster med farge og hvitt). Satengglansen er synlig i alle disse fargene og forsterker fargedybden, slik at særlig de mørke variantene framstår som dype og reflekterende. Fordi glansen ligger i selve hårstrukturen, er den synlig gjennom hele pelsen og ikke bare på overflaten.

Satin-kaninen har et jevnt og avslappet gemytt. Rasen omtales gjerne som vennlig, mild, rolig og fredelig, og de fleste individer venner seg til håndtering når den skjer tålmodig og regelmessig. Dette jevne sinnelaget er en av grunnene til at satin-kaninen anbefales som selskapskanin og ikke bare som utstillingsdyr.

Sammen med familiemedlemmer er en godt sosialisert satin-kanin sosial og villig til kontakt. Den kan lære å kjenne igjen dem som mater og håndterer den, og tåler ofte å bli løftet bedre enn mer skvetne raser. Barn kan fint omgås en satin-kanin, forutsatt at de har lært å støtte kroppen til dyret og å være forsiktige.

Overfor fremmede er rasen som regel avslappet snarere enn skremt, selv om enhver kanin trenger tid til å venne seg til nye mennesker. Sammen med andre kaniner kan satin-kaniner leve i kompatible par eller grupper, forutsatt forsiktig introduksjon og kastrering, som demper revirmarkering. Som byttedyr kan de være på vakt overfor hunder og katter, så kontakt med andre husdyr bør alltid overvåkes.

Satin-kaninen er en robust rase uten spesielle krav til pelsstell utover vanlig kaninhold. Den korte og tette pelsen er lett å vedlikeholde det meste av året, men trenger ekstra oppfølging i perioder med felling.

Pelspleie

• Børst en gang i uken med en myk børste for å fjerne løse hår og holde pelsen ren.
• Øk børstingen til flere ganger i uken under kraftig felling, som vanligvis skjer om våren og høsten.
• Sjekk og klipp klørne hver fjerde til sjette uke.
• Se over ører og tenner jevnlig; overgrodde tenner og skitne ører er vanlige kaninproblemer.
• Unngå å bade kaninen i vann, da dette stresser dyret og kan gi nedkjøling; flekkrens skittent pels i stedet.

Mosjon

• Sett av minst tre til fire timer daglig utenfor buret, i et trygt og kaninsikret område.
• Gi plass til å løpe, hoppe og strekke seg oppreist, siden dette er en stor og aktiv rase.
• Sørg for tunneler, plattformer og gnagesaker som holder kaninen sysselsatt.
• Hold øye med kaninen når den går fritt, og sørg for at ledninger og giftige planter er utilgjengelige.

Miljø

Hold satin-kaninen i et rent, tørt og trekkfritt rom med et gulvareal stort nok til at en stor kanin kan strekke seg helt ut og stå oppreist på bakbeina. Kaniner tåler varme dårlig, så buret bør stå unna direkte sol og varme rom, og det bør være skygge og god luftgjennomstrømning om sommeren. Flekkrens daglig og gjør en grundig rengjøring hver uke for å holde ammoniakklukten fra urin nede.

God kaninernæring handler først og fremst om fiber. Gresshøy bør utgjøre hoveddelen av kosten og være tilgjengelig til enhver tid, fordi de lange fibrene holder tarmen i gang og sliter ned tenner som vokser kontinuerlig. Pellets og grønnsaker skal supplere høyet, ikke erstatte det.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter små og sjeldne. Passende alternativer er en skive gulrot, noen få urter som persille eller basilikum, eller en liten bit eple uten kjerner. En frisk kanin på en høybasert kost med varierte grønnsaker trenger normalt ingen vitamintilskudd. Sørg alltid for rent, ferskt vann i en skål eller flaske, og sjekk det daglig.

Satin-kaninen er en robust rase med en typisk levetid på 5 til 8 år, og lenger med godt stell. De fleste helseproblemene er de samme som rammer kaniner generelt, ikke noe som er spesifikt for rasen. Tidlig oppmerksomhet er viktig, fordi kaniner skjuler sykdom og kan bli raskt dårligere når symptomene først viser seg.

Forebyggende stell

• Gi ubegrenset gresshøy for å støtte tann- og tarmhelse.
• Hold vaksinasjoner oppdatert der de er tilgjengelige, blant annet mot myksomatose og kaninens hemoragiske sykdom.
• La en kaninkyndig veterinær sjekke tenner, vekt og kroppshold minst én gang i året.
• Hold buret rent og bakparten tørr for å forebygge flueangrep.
• Vurder kastrering, som reduserer enkelte kreftformer i forplantningsorganene og gjør det lettere å holde flere kaniner sammen.

Som stor rase trenger satin-kaninen mer plass enn mindre kaniner. Buret bør la kaninen strekke seg helt ut, ta flere hopp på rad og stå oppreist på bakbeina uten å nå taket. Innhusing kan være innendørs eller utendørs, men den må være sikker mot rovdyr og vær, med daglig tilgang til et større mosjonsområde.

Sjekkliste for innredning

• Bur eller hus med solid gulv og et skjermet, innelukket sted å sove.
• Tykt lag med absorberende strø, som papir eller halm, i hvileområdet.
• En dobakke som gjør rengjøring og dotrening enklere.
• Stadig tilgang på høy i en høyhekk, samt beholdere for mat og vann.
• Tunneler, plattformer og trygge gnagesaker for stimulering.
• En sikker, rovdyrsikret løpegård med skygge.

Satin-kaniner blir kjønnsmodne ved om lag fem til åtte måneders alder, der større raser modnes noe senere enn små raser. Hunnkaniner er indusert-eggløsende, så selve paringen utløser eggløsningen. Paring skjer vanligvis ved at hunnen settes inn i hannens bur, ikke omvendt, siden dette demper revirbasert aggresjon.

Drektigheten varer om lag 28 til 31 dager. Når fødselen nærmer seg, bygger hunnen en rede av strø og pels hun plukker fra sin egen kropp. Kullene består normalt av seks til åtte unger, men antallet varierer. Ungene fødes blinde og uten pels, og er i starten helt avhengige av mora.

Hunnen dier ungene som regel én eller to ganger om dagen, noe som er normalt og ikke et tegn på at hun forsømmer kullet. Ungene åpner øynene etter rundt 10 dager, begynner å smake på fast føde i ukene som følger, og er som regel avvent etter seks til åtte uker. Siden satin-pelsen er en recessiv egenskap, gir to satin-foreldre pålitelig satin-avkom, mens krysninger følger vanlige regler for recessiv arv.