Havana

Havana er en liten tamkanin som veier omtrent 2 til 3 kilo (4,5 til 6,5 pund). Pelsen er kort og tett med en sterk naturlig glans, noe mange kaninholdere trekker frem som rasens mest kjennetegnende trekk. Kroppen er kompakt og rund, ligger lavt mot bakken, med et bredt hode og opprette ører av middels lengde.

Rasen er rolig og godmodig av natur. Havana-kaniner tåler håndtering godt og slår seg til ro raskt så snart de kjenner den som holder dem. Derfor passer rasen godt for førstegangseiere og familier med barn som er gamle nok til å håndtere et lite dyr forsiktig.

Til tross for navnet har ikke Havana-kaninen noen forbindelse til Cuba. Rasen ble utviklet i Nederland, og navnet viser til at den opprinnelige sjokoladefargede pelsen minte om fargen på Havana-sigarer eller pelsen til en Havana-brun kanin.

Hvem den passer for

Havana passer for kaninholdere som ønsker en rolig, oversiktlig følgesvenn fremfor et kjæledyr med høyt energinivå. Den lille størrelsen holder kostnadene til bur og fôr nede, og det jevne gemyttet gjør håndteringen mindre stressende. De som liker stell og ønsker seg en kanin med en markant pels, vil trives godt med denne rasen. Det samme gjelder de som vurderer utstilling, siden rasen er anerkjent av de store kaninregistrene.

Havana-kaninens historie går tilbake til Nederland i 1898. Et kull hos en nederlandsk oppdretter nær Utrecht ga en unge med en uvanlig mørk sjokoladefarget pels og sterk glans. Oppdretterne arbeidet i årene som fulgte med å feste både fargen og pelskvaliteten.

Rasen kom til England tidlig på 1900-tallet, hvor den ble videreutviklet, og der sjokoladefargen etter hvert fikk følge av flere andre fargevarianter. Britiske oppdrettere bidro mye til å fastsette kroppsform og pelsstandard.

Havana kom til USA tidlig på 1900-tallet. American Rabbit Breeders Association anerkjenner rasen, og flere fargevarianter er godkjent opp gjennom tiårene, blant annet sjokolade, svart, blå, brokete og lilla.

Gjennom historien har Havana vært verdsatt for dybden og glansen i pelsen, noe som senere påvirket andre raser. Den har holdt en jevn plass på kaninutstillinger og som familiedyr, snarere enn som dyr for kommersiell produksjon.

Havana har en kort, kompakt kropp som ligger lavt og tett mot bakken. Skuldre, midtparti og bakpart er godt avrundet og balanserte, noe som gir en jevn profil fra alle vinkler. Hodet er bredt og sitter tett inntil kroppen på en kort hals, og ørene er korte til middels lange og bæres opprette.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk. Den er kort og tett med flyback-struktur, som betyr at hårene legger seg tilbake på plass når man stryker mot hårretningen. Pelsen har en naturlig glans som er sterkere enn hos de fleste andre raser. Den opprinnelige og mest kjente fargen er en dyp sjokoladefarge, og godkjente varianter omfatter også svart, blå, lilla og brokete mønster. Øynefargen følger som regel pelsfargen, og hos sjokoladefargede dyr kan man i svakt lys se et svakt rubinrødt skjær.

Havana har et rolig og jevnt gemytt. Den regnes som en av de mer fredelige kaninrasene og aksepterer som regel å bli løftet opp og holdt når den kjenner den som håndterer den. Denne roen gjør daglig stell og helsesjekker enklere enn hos mer skvetne raser.

Blant familiemedlemmer er en godt sosialisert Havana-kanin kjærlig og kan søke oppmerksomhet: den setter seg gjerne ved siden av noen eller dytter borti for å bli klappet. Overfor fremmede er den gjerne forsiktig i starten, men sjelden aggressiv, og den slår seg til ro etter hvert som den nye personen blir kjent. Sammen med andre kaniner kan den leve i par eller gruppe, men introduksjoner bør skje gradvis og under tilsyn, og ukastrerte dyr kan konkurrere med hverandre.

Som alle kaniner er Havana et byttedyr og skvetter av plutselige lyder eller bevegelser. Rolig håndtering, faste rutiner og et trygt miljø bidrar til at den holder seg avslappet. Barn bør læres opp til å sitte med kaninen i gulvhøyde fremfor å bære den, siden en redd kanin kan sparke og skade seg selv.

Havana er en lettstelt rase etter kaninstandard, men den trenger likevel jevnlig pelsstell, daglig aktivitet og trygge omgivelser.

Pelsstell

• Børst en gang i uken med en myk børste for å fjerne løs pels og holde glansen ved like.
• Børst oftere under vår- og høstfellingen, når pelsen løsner mer.
• Sjekk klørne hver par uke og klipp dem når de blir lange.
• Undersøk ørene og området under halen ved hver stellrunde.
• Ikke bad kaninen; flekkrens skitten pels med en fuktig klut i stedet.

Mosjon

• Gi minst 3 til 4 timer med tilsyn utenfor buret hver dag.
• Sørg for et kaninsikret område eller rom uten ledninger og giftige planter.
• Tilby tunneler, pappesker og tyggeleker som stimulerer naturlig bevegelse.
• Hold treningsområdet sikret mot andre kjæledyr og mulige rømningsveier.

Miljø

Havana trives best i rolige, trekkfrie omgivelser med behagelig temperatur. Kaniner tåler kulde bedre enn varme, og temperaturer over cirka 27 grader (80 F) øker risikoen for varmestress. Hold oppholdsstedet unna direkte sol og bort fra støyende, trafikkerte områder.

Gresshøy er grunnlaget i et sunt kosthold for Havana-kaninen og bør utgjøre rundt 80 prosent av det daglige inntaket. Ubegrenset tilgang til timotei eller annen gresshøy holder fordøyelsen i gang og sliter ned tennene, som vokser kontinuerlig. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid. En avmålt mengde vanlige pellets og en daglig porsjon bladgrønnsaker fullfører kostholdet.

Godbiter og tilskudd

En frisk voksen kanin på god høy og grønnsaker trenger sjelden tilskudd. Gi godbiter sparsomt: en liten skive gulrot, eple (uten kjerner) eller noen få urter en eller to ganger i uken er nok. Unngå kommersielle yoghurtdrops og kornblandinger, som inneholder mye sukker og stivelse og bidrar til overvekt og tannproblemer.

Havana er en jevnt over robust rase med en typisk levetid på 5 til 8 år. De fleste helseproblemene er de samme som rammer kaniner generelt, og de kan i stor grad forebygges med et høybasert kosthold, rene bur og jevnlig håndtering som gjør at eieren oppdager endringer tidlig. En kanin som slutter å spise eller ikke produserer avføring, trenger akutt veterinærhjelp, siden fordøyelsen kan stanse i løpet av få timer.

Forebyggende stell

• Gi ubegrenset tilgang til gresshøy for å opprettholde god tann- og tarmhelse.
• Vei kaninen jevnlig for å fange opp gradvis vekttap eller vektøkning.
• Hold buret rent og tørt for å forebygge flueangrep, spesielt i varme måneder.
• Spør veterinæren om vaksiner som er tilgjengelige i din region, som mot myksomatose og kaninens hemoragiske sykdom.
• Sett opp en årlig helsesjekk hos en veterinær med kaninerfaring.

Havana trenger et bur stort nok til å stå fullt oppreist, strekke seg ut og ta flere hopp. Anbefalt minstestørrelse for et lite kaninbur er cirka 1,1 kvadratmeter (12 kvadratfot), i tillegg til et tilknyttet mosjonsområde. Et solid gulv beskytter potene, siden netting i gulvet kan gi såre haser. Rasen kan bo innendørs eller i et skjermet utebur, forutsatt at det holdes unna kraftig varme, fukt og rovdyr.

Sjekkliste for innredning

• Romslig bur eller hytte med solid gulv.
• Høyhekk og en tung, veltesikker fôrskål.
• Vannflaske eller -skål som sjekkes og fylles daglig.
• Kattesandkasse plassert i et fast hjørne.
• Gjemmeboks eller tunnel for trygghetsfølelse.
• Tyggeleker som støtter tannhelsen og reduserer kjedsomhet.

Havana blir kjønnsmoden ved cirka 5 til 6 måneders alder, men mange oppdrettere venter til hunnkaninen er fullvoksen før hun får sitt første kull. Kaniner er indusert-eggløsende dyr, så hunnen føres til hannens bur for paring i stedet for omvendt, noe som demper territoriell aggresjon. Drektigheten varer omtrent 31 dager.

Hunnen bygger et rede av høy og pels kort tid før fødselen. Kullene inneholder som regel 4 til 6 unger, som fødes hårløse og med lukkede øyne. Moren dier ungene bare en til to ganger daglig, noe som er normalt, og ungene åpner øynene etter rundt 10 dager. Avvenning skjer ved 6 til 8 ukers alder.

Avl bør gjøres med ansvar. Hunnen trenger et rolig redeområde, ekstra næring under drektighet og diing, samt beskyttelse mot forstyrrelser. Alle som ikke planlegger å avle bør la kjæledyrskaniner kastreres, noe som også reduserer risikoen for kreft i reproduksjonsorganene og demper hormonstyrt atferd.