Engelsk angora

Engelsk angorakanin er en mellomstor tamkanin som holdes først og fremst for ullen sin. Pelsen dekker nesten hele kroppen, også ørene og ansiktet, og gir dyret et rundt, luftig omriss. Voksne dyr veier vanligvis mellom 2 og 3,5 kilo (om lag 4,4 til 7,7 pund). Ullen vokser kontinuerlig og krever jevnlig stell, så dette er ikke et kjæledyr man kan overlate til seg selv.

Gemyttet er et av de mest karakteristiske trekkene ved rasen. Engelske angorakaniner er kjærlige, forsiktige og rolige, og mange er tilbakeholdne overfor fremmede helt til de føler seg trygge. De tåler håndtering godt når de er vent til det fra ung alder, noe som er viktig ettersom de må stelles ofte. Den rolige naturen betyr at rasen trives best i et stille hjem, ikke i et bråkete eller travelt et.

Med en levetid på 7 til 12 år er en engelsk angorakanin en langsiktig forpliktelse. Kombinasjonen av hyppig pelsstell, nøye kosthold for å unngå ullstopp i magen, og et rolig bomiljø betyr at rasen lønner eiere som klarer å gi den jevn, daglig omsorg.

Hvem passer rasen for

Engelsk angorakanin passer for en eier som liker å stelle pels og kan sette av tid flere ganger i uken, eller daglig under kraftig felling. Den passer for folk som vil ha en stille, kjærlig kanin fremfor en aktiv en. Rasen passer dårlig for noen som ikke kan forplikte seg til jevnlig pelsstell, for ustelt ull filtrer raskt og kan føre til helseproblemer.

Angorakanin er en gammel ulltype knyttet til Tyrkia. Navnet stammer fra Ankara, historisk kalt Angora, samme område som er knyttet til angorageit og angorakatt. Langhårede kaniner fra dette området ble verdsatt for den myke fiberen sin lenge før formelle rasestandarder fantes.

Angorakaniner spredte seg til resten av Europa i århundrene som fulgte, der de ble holdt for ullen. Ulike land utviklet egne linjer, og med tiden skilte disse seg nok fra hverandre til å bli anerkjent som separate angoraraser. Engelsk angorakanin ble en av disse egne typene, avlet mot en mindre kropp med kraftig hårvekst i ansiktet.

Engelsk angorakanin er den minste av de vanlig anerkjente angorarasene. Den tette hårveksten i ansikt og ører skiller den fra de større, glattere franske og kjempeutgavene. Avlsarbeidet har favorisert et kompakt, velullet dyr med et mildt vesen som egner seg for håndstell.

I dag holdes rasen både av hobbyspinnere som bruker ullen, og av eiere som ønsker en selskapskanin. Historien som fiberdyr preger fortsatt stellbehovet, for den samme pelsen som gjorde den verdifull, krever også løpende vedlikehold.

Engelsk angorakanin har en kort, tettbygd kropp som nesten forsvinner under den tette ullen. Det mest særegne trekket er ullen som dekker ørene og store deler av ansiktet, og lar bare fronten av ansiktet og nesen være relativt fri. Dette gir kaninen et mykt, ballformet omriss. Ørene er korte og har ofte dusker av ull på tuppene.

Pels og farger

Ullen er myk og silkeaktig, med fiber som vokser kontinuerlig i stedet for å nå en bestemt lengde og stoppe. Den finnes i et bredt spekter av farger og mønstre, fra ensfarget hvit til svart, blå, sjokolade og fawn-nyanser. Hvite dyr er vanlige og kan enten være rubinøyde (albino) eller ha andre øyenfarger avhengig av linjen. Fordi ullen vokser jevnt, må pelsen høstes eller stelles ut regelmessig for å holde seg i god stand.

Engelsk angorakanin har et stille, medgjørlig gemytt. Disse kaninene er som regel rolige og kjærlige, og de knytter ofte et fast bånd til en eier som håndterer dem jevnlig. Mange er tilbakeholdne overfor nye mennesker eller i ukjente omgivelser, og de foretrekker en forutsigbar rutine fremfor plutselige endringer.

Overfor familiemedlemmer er rasen mild og tålmodig, og det passer for husholdninger med eldre barn som er under oppsyn og vet hvordan man holder en kanin trygt. Overfor fremmede kan en engelsk angorakanin sitte stille eller trekke seg unna i stedet for å komme nærmere. Rundt andre dyr kan den fungere sammen med rolige, kaninvante følgesvenner, men introduksjoner bør skje sakte og under tilsyn, og den bør beskyttes mot hunder eller katter som kan se på den som byttedyr.

Fordi rasen trenger hyppig pelsstell, er et tålmodig gemytt en praktisk fordel. Kaniner som godtar håndtering fra ung alder, er langt enklere å stelle. Tid brukt på å venne en ung angorakanin forsiktig til å bli holdt og børstet, lønner seg gjennom hele det lange livet dens.

Pelsstell er kjerneoppgaven i stell av engelsk angorakanin. Den kontinuerlig voksende ullen floker og filter seg uten jevnlig stell, og filtret ull kan holde på fuktighet, forårsake hudproblemer og føre til ullstopp i magen dersom kaninen svelger løse fibre under egen renslighet.

Pelsstell

• Stell pelsen flere ganger i uken, og daglig under kraftig felling
• Bruk en kardebørste eller en bredtannet kam til å løfte og skille ullen helt ned til huden
• Sjekk ofte rundt bakparten, magen og bak ørene, der filtklumper oppstår først
• Høst eller klipp ullen med noen måneders mellomrom for å holde pelsen håndterlig
• Hold klørne klippet og sjekk tennene, siden kanintenner vokser kontinuerlig

Mosjon

• Gi flere timer med overvåket tid utenfor buret hver dag i et trygt, avgrenset område
• Gi rom til å hoppe, strekke seg og stå oppreist
• Bruk tunneler og trygge tyggeleker for å holde kaninen aktiv
• Unngå vått eller gjørmete underlag, som tilsmusser og filter ullen

Miljø

Hold kaninen i et rent, tørt rom uten trekk og med god ventilasjon. Varme er en reell risiko for et dyr med så tung ull, så hold den unna direkte sol og varme rom. Strøet bør være tørt og støvfritt, og buret bør rengjøres ofte for å hindre at ullen samler avføring og urin.

Grunnlaget i kostholdet er ubegrenset gresshøy, som timothy eller enghøy, som bør utgjøre klart mesteparten av det daglige inntaket. Høy gir fiberen som holder fordøyelsen i gang, sliter ned de kontinuerlig voksende tennene, og hjelper med å presse svelget ull gjennom tarmsystemet. En avmålt porsjon vanlige kaninpellets og en daglig servering med bladgrønnsaker fullfører kostholdet. Ferskt vann må alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter små og sjeldne. Aktuelle valg er en liten bit gulrot, eple uten kjerner, eller ferske urter. Et fiberrikt kosthold er hovedforsvaret mot ullstopp, så prioriter høy fremfor godbiter. Diskuter eventuelle tilskudd, som et hårballprodukt eller papaya, med en veterinær med kaninerfaring i stedet for å gi det rutinemessig.

Med riktig pelsstell, kosthold og innhusing er engelsk angorakanin en langlevd kanin, som vanligvis når 7 til 12 år. De fleste rasespesifikke helserisikoene henger sammen med pelsen. Svelget ull kan bygge seg opp i tarmen, og filtret eller tilsmusset ull kan føre til hudinfeksjon eller flueangrep. Kaniner deler også generelle risikoer, blant annet tannoverekst og treg fordøyelse.

Forebyggende stell

• Stell pelsen jevnlig for å forebygge filtklumper og redusere svelget ull
• Gi et høybasert kosthold for å holde fordøyelsen i gang
• Sjekk bakparten daglig og hold den ren og tørr, spesielt i varmt vær
• Følg med på appetitt og avføring, siden endringer ofte er det første varselsignalet
• Sett opp rutinekontroller hos en veterinær med kaninerfaring og spør om vaksiner som er tilgjengelige i ditt område

Sørg for et bur stort nok til at kaninen kan strekke seg ut, stå oppreist og ta flere hopp. En binge eller et stort innendørsbur kombinert med daglig tilgang til et sikret uteområde fungerer godt. Fordi ullen lett blir tilsmusset og filtret, må boarealet holdes rent og tørt. Unngå netting i gulvet, som kan skade føttene og fange ull, og bruk i stedet et fast gulv med tørt, støvfritt strø.

Sjekkliste for oppsett

• Bur eller binge med fast gulv og sikker lås
• Tørt, støvfritt strø og et eget toalettområde
• Konstant tilgang på høy og rent vann
• Skyggefull, kjølig plass unna direkte sol og radiatorer
• Trygt, avgrenset uteområde for daglig mosjon

Engelsk angorakanin blir kjønnsmoden ung, ofte rundt 4 til 6 måneder, selv om ansvarlige oppdrettere som regel venter til mordyret er fullvoksent før første parring. Kaniner er indusert eggløsende, så selve parringen utløser eggløsning. Mordyret flyttes til hannens bur for parring i stedet for omvendt, noe som reduserer revirkonflikt.

Drektigheten varer om lag 28 til 32 dager. Når fødselen nærmer seg, bygger mordyret et reir av strø og pels trukket fra egen pels. Kull består vanligvis av om lag 4 til 8 unger, kalt killinger, som blir født blinde, døve og uten pels. Mordyret dier dem, som regel en eller to ganger om dagen, og killingene vokser raskt.

Killingene åpner øynene etter rundt 10 dager og begynner å forlate reiret og smake på fast føde i løpet av noen uker. Avvenning skjer som regel ved 6 til 8 ukers alder. Fordi ullpelsen utvikler seg mens killingene vokser, følger oppdrettere med på pelskvalitet og gemytt når de velger hvilke dyr de skal beholde. Avl bør bare drives av dem som er forberedt på å ta vare på ungene og plassere dem ansvarlig.