Runt

Runt er en kjempestor nyttedue og regnes blant de tyngste tamduerasene som holdes i dag. Navnet har opphav i eldre europeiske benevnelser for fuglen og har ingenting med størrelsen å gjøre, for Runt er tvert imot stor og kraftig bygget. Voksne fugler veier som regel mellom 1 000 og 1 400 gram, flere ganger vekten til en vanlig bydue. Rasen stammer fra Middelhavsområdet og knyttes særlig til Spania, hvor store spiseduer har blitt holdt i århundrer.

Runt ble opprinnelig avlet fram som kjøttdue. Den brede kroppen og det lange brystet gir en stor dueunge, tradisjonelt tatt ut til slakt ved omtrent fire ukers alder. Etter hvert ble rasen også holdt for utstilling, og utstillingslinjene i dag legger vekt på størrelse, kroppsform og holdning. Runt er verken en flyve- eller kappflygingsrase. Tyngden gjør vedvarende flyging vanskelig, så de fleste fuglene holdes i dueslag og volierer i stedet for å flys fritt.

Gemyttet er mildt, rolig og trygt. Fuglene tåler håndtering godt og opptrer stort sett fredelig overfor både mennesker og andre duer. Kombinasjonen av denne roen og den betydelige størrelsen er grunnen til at Runt er lett å kjenne igjen på fjørfe- og dueutstillinger.

Hvem Runt passer for

Runt passer for dueholdere som ønsker en stor, rolig fugl til slakt eller utstilling, ikke til flyging eller sport. Størrelsen betyr at rasen trenger mer plass i dueslaget, større reirkasser og kraftigere sittepinner enn mindre raser. Fuglene er tunge og svake flyvere, så de bør holdes i et sikkert dueslag der de er beskyttet mot rovdyr. En dueholder som kan tilby god gulvplass, solid innhusing og jevnlig håndtering, vil oppleve Runt som en grei og jevnsinnet fugl å ha ansvar for.

Runt hører til blant de eldste dokumenterte dueraser og er en av de første som ble omtalt i europeisk litteratur om tamduer. Store spiseduer av denne typen ble holdt i Middelhavsområdet allerede i antikken, og rasen knyttes tett til Spania og kystområdene omkring, der duehold for mat har lange tradisjoner.

Tidlige europeiske forfattere som skrev om fjørfe og duer, omtalte svært store duer under navn som i dag forbindes med Runt. Rasen dukker opp i duelitteraturen lenge før den moderne utstillingsbevegelsen vokste fram. Dette skiller den fra de mange utstillingsrasene som ble utviklet på 1700- og 1800-tallet. Gjennom det meste av denne historien var formålet praktisk: en stor kropp som ga en fyldig, kjøttfull dueunge.

Etter hvert som organisert dueutstilling vokste fram i Europa og senere i Nord-Amerika, gikk Runt fra å være en ren bruksfugl til å bli en anerkjent utstillingsrase. Oppdretterne avlet videre for større størrelse, lengre kropp og en bred, dyp kroppsform. I denne perioden oppsto også regionale varianter og fargeslag innenfor rasen.

I dag holdes Runt hovedsakelig av entusiaster som verdsetter historien og størrelsen til rasen. Den er ikke lenger en vanlig kommersiell produsent av slakteduer, ettersom raskere voksende bruksraser har tatt over den rollen. Rasen er likevel fremdeles et referansepunkt for hvor stor en due kan bli, og fugler av rasen vises fortsatt fram på de store dueutstillingene.

Runt har en tung, kraftig kroppsbygning som umiddelbart gir inntrykk av størrelse. Kroppen er lang og dyp, brystet bredt og fyldig, og ryggen bred. Hodet er stort og rundt i forhold til kroppen og sitter på en tykk, relativt kort hals. Bena er korte og kraftige for å bære fuglens vekt, og holdningen er vannrett og stø snarere enn oppreist. Vingene er lange, men båret tett inntil kroppen, og halen er bred.

Fjærdrakt og farger

Runt har en glatt, tett fjærdrakt uten topp, krage eller fotbefjæring. Den glatte fjærdrakten holder oppmerksomheten på fuglens størrelse og silhuett. Rasen finnes i mange farger, blant annet ensfarget blå, sort, rød, gul og hvit, i tillegg til skjoldete og bindede tegninger. Farge regnes som underordnet størrelse og kroppsform i rasestandarden, så dommerne vektlegger kroppsform, lengde og bredde tyngre enn tegninger. Fjærdrakten bør være ren og velholdt og ligge tett inntil kroppen, slik at den underliggende kroppsfylden og proporsjonene kommer tydelig fram.

Runt har et rolig, stødig gemytt som passer den tunge kroppsbygningen. Fuglene er rolige og trygge, slår seg raskt til ro i dueslaget og viser lite av uroen som kjennetegner lettere raser. De tåler å bli løftet opp og undersøkt med minimalt oppstyr, og er derfor lette å håndtere ved helsesjekk, ringmerking og utstilling.

Overfor mennesker er Runt medgjørlig og tolerant, og fugler som håndteres jevnlig, blir tamme og lette å nærme seg. Overfor fremmede holder de seg fredelige i stedet for skvetne. Blant andre duer er rasen stort sett fredelig og fungerer godt i et delt dueslag, selv om store hanner forsvarer reirkassen sin i hekketiden slik duer flest gjør. Utenom hekkesesongen er Runt lite territoriell.

Rasen er ikke aktiv i luften. Vekten begrenser flygingen til korte, lave strekk, så det meste av atferden utspiller seg på bakken og på sittepinnene. Runt er også forholdsvis stillegående, med myk kurring framfor konstant lyd. Dueholdere som ønsker en fredelig, lite krevende fugl som er enkel å håndtere, verdsetter gjerne disse egenskapene.

Stell av en Runt handler mest om å gi en stor, tung fugl nok plass og riktig innredning i dueslaget. Fordi rasen ikke flyr godt, skiller behovene seg fra kappflygings- og akrobatduer. Det daglige stellet dreier seg om fjær- og fotstatus, solide lave sittepinner, og et rent, tørt dueslag.

Pleie

• Sett fram et grunt badekar to til tre ganger i uken, slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren.
• Sjekk føtter og tær jevnlig for skitt, fortykket hud eller utspilte tær, noe tunge fugler er utsatt for.
• Se etter ytre parasitter som lus og fjærmidd, og behandle dueslaget ved behov.
• Hold klørne korte hvis sittepinner og gulv ikke sliter dem ned av seg selv.
• Støtt rasen gjennom den årlige fjærfellingen med jevnt godt fôr og et rolig miljø.

Mosjon

• Gi plass til å gå og ta korte flyveturer inne i et romslig dueslag eller en overbygd voliere.
• Bruk lave, brede sittepinner og hyller, siden tunge fugler får problemer med høye eller smale sittepinner.
• Ikke tving fram fri flyging. Rasen er for tung for vedvarende flyging og er sårbar for rovdyr.
• Sørg for gulvplass til naturlig gange og næringssøk.

Miljø

Dueslaget bør være tørt, godt ventilert og fritt for trekk, med mer gulvareal per fugl enn det mindre raser krever. Store reirkasser og brede innganger passer fuglens kroppsstørrelse. Strø må holdes rent og tørt for å beskytte føttene og forebygge sykdom. Solid netting og tett konstruksjon er viktig, siden fugler som ikke kan fly godt, heller ikke kan unnslippe rovdyr i luften. I den lange, kalde norske vinteren bør dueslaget dessuten være godt isolert mot kulde og snø, slik at de tunge fuglene ikke fryser på beina eller får fuktige forhold i strøet.

Runt spiser et vanlig duefôr basert på en blanding av korn og belgvekster, som mais, hvete, sorghum, erter og vikke. Fordi rasen er stor og ikke særlig aktiv, må porsjonene kontrolleres for å holde god kondisjon uten overflødig fett. Fri tilgang på rent vann og grus er viktig, siden duer trenger grus for å male maten i kråsen og har nytte av tilførte mineraler for god skallkvalitet og sterke bein. Avlspar og dueunger i vekst trenger mer protein enn fugler i ro.

Godbiter og tilskudd

Små mengder trygge grønnsaker, små frø og belgvekster kan gis som godbit, men bør ikke erstatte den balanserte kornrasjonen. Sett fram en egen skål med duegrus tilsatt østerskall eller kalkstein for kalsium, og tilby gjerne en mineral- eller kalksteinblokk til nebbet. Et vitamin- og elektrolytt-tilskudd i vannet kan hjelpe under fjærfelling, hekking eller i varmt vær, brukt etter anvisningen på produktet i stedet for kontinuerlig.

Runt er en robust due som normalt lever 8 til 12 år med godt stell. De største rasespesifikke risikoene henger sammen med størrelse og vekt: tunge fugler er mer utsatt for skader på føtter, ben og kjøl, og for å bli overvektige dersom mosjonen er begrenset og fôringen ikke kontrolleres. Utover dette rammes Runt av de samme infeksjonene og parasittene som andre duer, så hygiene i dueslaget og jevnlig observasjon er viktig.

Forebyggende stell

• Hold dueslaget rent, tørt og godt ventilert for å redusere luftveis- og parasittsykdom.
• Sett nye eller hjemvendte fugler i karantene før de slippes inn i hoveddueslaget.
• Gi grus, kalsium og et balansert kosthold for å støtte bein og fjærdrakt.
• Orm fuglene og behandle mot gulknopp etter en fast plan tilpasset ditt område.
• Bruk tilgjengelige vaksinasjonsprogram for duer, som mot paramyxovirus, der dette anbefales.
• Vei og håndter fuglene jevnlig for å oppdage vekt- og fotproblemer tidlig.

Runt er ikke avlet for flygeprestasjon eller hjemvending, så treningen er begrenset sammenlignet med kappflygings- og høyflygingsraser. Det rolige gemyttet gjør fuglene lette å temme og håndtere, og det meste av treningsinnsatsen går med til å venne fuglene til mennesker, til dueslagsrutinen og til håndteringen som hører med til utstilling. Tålmodig, gjentatt kontakt gir en stø, trygg fugl som godtar å bli løftet opp og undersøkt.

Grunntrening

1. Bruk korte, rolige økter ved dueslaget slik at fuglene venner seg til at du er der.
2. Gi favorittkorn fra hånden for å bygge tillit og et positivt inntrykk.
3. Øv på forsiktig, godt understøttet løfting slik at fuglen blir komfortabel med å bli holdt.
4. Hold faste fôringstider og en fast rutine for å roe ned flokken.
5. For utstillingsfugler: venn dem til utstillingsbur, lys og en kort undersøkelse i god tid før enhver utstilling.

Innhusingen av Runt må ta hensyn til størrelse, vekt og begrenset flygeevne. Rasen holdes i dueslag eller overbygde volierer der den kan gå, ta korte flyveturer og sitte trygt på lave sittepinner. Det trengs mer gulvareal per fugl enn for mindre duer, og innredningen må være solid nok til å tåle vekten. Siden fugler på bakken ikke kan unnslippe rovdyr, er sikker konstruksjon avgjørende, særlig gjennom de lange vintermånedene når rovdyr som mår og rev også søker lettvinte måltider nær gårder og hager.

Sjekkliste for innredning

• Bygg eller tilpass et dueslag med ekstra gulvareal for store, bakkelevende fugler.
• Monter lave, brede sittepinner og hyller framfor høye eller smale.
• Sett inn ekstra store reirkasser med lav, enkel adkomst.
• Sett opp en fôrstasjon, en egen skål for grus og mineraler, og tilgang på rent vann.
• Ha et grunt bademiljø som er lett å fylle og tømme.
• Rovdyrsikre alle åpninger med solid netting og sikre haspler.

Som andre duer legger Runt vanligvis to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen. Eggene klekkes etter rundt 17 til 19 dager. Fordi Runt-duer er store og tunge, bruker enkelte oppdrettere mindre fosterduer til å ruge og fôre dueungene, eller en rugemaskin etterfulgt av håndoppfôring, når et par er upålitelig eller klosset på reiret. Der foreldrene selv fôrer opp ungene, får dueungene kromelk de første dagene og vokser raskt på korn foreldrene har bløtgjort.

Klekketrinn

1. Samle inn og merk eggene lett dersom du styrer kullene, og legg befruktede egg under foreldre, fosterduer eller i en rugemaskin.
2. Hold jevn temperatur og luftfuktighet, og vend eggene regelmessig ved kunstig ruging.
3. Gjennomlys eggene rundt dag 5 til 7 for å sjekke utviklingen, og fjern klare eller døde egg.
4. Stopp vendingen to til tre dager før forventet klekking, og øk luftfuktigheten litt.
5. La dueungene klekke uten hjelp, og sørg deretter for at de holder varmen og får kromelk.