Dvergkropper

Pygmy Pouter er en liten prydue utviklet i Tyskland som utstillingsrase. Det mest kjennetegnende trekket er den store kroen som fuglen blåser opp med luft til en rund ball foran på kroppen. Sammen med en høy, oppreist holdning og lange, slanke bein gir dette rasen den stolte fremtoningen som kroduer holdes for.

Ordet "pygmy" viser til størrelsen i navnet. Dette er en av de mindre rasene i kroduegruppen, avlet frem for å vise den typiske kroformen i en kompakt kropp fremfor en stor. Voksne fugler er lette, med smal midje, høy stilling, og bein som enten er rene eller fjærkledde avhengig av linjen.

Oppdrettere beskriver temperamentet som nysgjerrig, aktivt, årvåkent og selvsikkert. Fuglene beveger seg fritt rundt i duehuset, følger med på omgivelsene, og hannene viser seg frem ved å blåse opp kroen og gå på tærne. De holdes først og fremst for utstilling og for gleden ved opptredenen, ikke for kappflyging eller kjøttproduksjon.

Hvem den passer for

Pygmy Pouter passer for en dueholder som ønsker en prydfugl til duehuset og liker å se på fuglenes opptreden. Rasen trenger et tørt duehus sikret mot rovdyr, samt daglig tilsyn, og egner seg derfor best for folk med plass til en dueavdeling snarere enn for dem som vil ha en innendørs kjæledyrfugl. Med sin lille størrelse og beskjedne fôrbehov er rasen et fornuftig valg for nybegynnere, selv om det tar øvelse å stille fuglene klare til utstilling.

Kroduer er en gammel gruppe innen racedueholdet, utbredt i hele Europa på grunn av vanen med å blåse opp kroen. Oppdrettere valgte ut fugler som blåste kroen kraftig opp og sto høyt og rakt, og over tid vokste det frem mange regionale typer, fra store langbeinte fugler til mindre former.

Pygmy Pouter hører til den tyske grenen av denne gruppen. Den ble avlet frem i Tyskland som en liten krodue, der utvalget siktet mot å beholde den typiske oppblåste kroen og den oppreiste holdningen samtidig som kroppsstørrelsen ble redusert. Resultatet er en fugl som viser hele kro-silhuetten i miniatyr.

Som andre tyske racefugler ble den holdt av lokale entusiaster og vist frem på utstillinger, der fuglene bedømmes etter en fastsatt standard for form, kro, holdning og fjærdrakt. Målrettet avl etter disse utstillingskravene festet den lille størrelsen og den høye, slanke fremtoningen vi ser i dag.

Rasen er fortsatt en utstillingsdue holdt av entusiaster. Den er verken en kappflyvnings- eller nyttedue, og historien er knyttet til utstillingsburet snarere enn til kommersiell bruk. Nøyaktige grunnleggelsesdatoer er dårlig dokumentert, så rasen beskrives best rett og slett som en tysk krodue utviklet innenfor den bredere kroduetradisjonen.

Helhetsinntrykket er en liten, elegant due som står høyt på lange bein. Kroppen er slank med smal midje, brystet holdes fremover, og den oppblåste kroen danner en rund ball over beina. Når fuglen viser seg frem, hever den seg opp på tærne, og kroen blir svært fremtredende mot den spinkle kroppsformen.

Hodet er lite og velformet i forhold til den oppblåste kroen. Halsen er lang, og linjen fra kro til føtter skal virke balansert og oppreist. Linjene varierer i beinfjær, der enkelte fugler har rene bein og andre har fjærkledde.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er glatt og ligger tett inntil kroppen, noe som fremhever den slanke silhuetten. Rasen finnes i flere farger, både ensfargede fugler og fugler med tegning, avhengig av linje og oppdretter. Dommere ser etter ren fjærkvalitet og en tydelig, jevnt rund kro fremfor én bestemt farge, så fargevalg er i stor grad opp til den enkelte oppdretters smak innenfor standarden.

Pygmy Pouter er en aktiv og årvåken due som legger merke til alt som skjer rundt seg. Fuglene beveger seg fritt i duehuset og volieren, sitter gjerne høyt, og følger med på både mennesker og andre fugler. Selvtilliten kommer tydeligst frem hos hannene, som blåser opp kroen, går på tærne, og parader rundt for å vise seg frem.

Overfor eieren blir rasen rolig og tam når den håndteres jevnlig fra ung alder, men den forblir årvåken snarere enn oppsøkende. Fremmede møtes med varsomhet, og fuglen kan holde avstand til den blir kjent med en ny person. Sammen med andre duer er den som regel omgjengelig og trives godt i et blandet duehus, bortsett fra de vanlige krangler om reirplasser og sitteplasser i hekkesesongen. Den er ikke aggressiv av natur, og aktiviteten går ut over i bevegelse og opptreden snarere enn i slåssing.

Stell dreier seg om et rent duehus, jevn fôring, og daglig tilsyn. Rasen er hardfør så lenge den holdes tørr og uten trekk, og fast håndtering gjør fuglene tamme og lar eieren oppdage problemer tidlig.

Pleie

• Gi et grunt bad to til tre ganger i uken, slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren.
• Sjekk føtter og bein for skitt og ekskrementer, særlig hos fjærbeinte fugler.
• Klipp overgrodde klør ved behov.
• Hold duehuset tørt, siden fukt er hovedårsaken til dårlig fjærdrakt og dårlige føtter.

Mosjon

• Sørg for en voliere eller et duehus med plass til korte flyturer og høye sitteplasser å klatre til.
• Gi daglig tid utenfor duehuset i en sikret flygeavdeling der forholdene tillater det.
• Sett opp sitteplasser i ulik høyde som passer rasens oppreiste, klatrende vesen.

Miljø

Hold fuglene i et tørt, godt ventilert duehus uten trekk, sikret mot katter, rotter, og rovfugler. Sørg for nok plass og reirkasser til antall par som holdes, og fjern ekskrementer jevnlig for å holde luftkvaliteten god og smittepresset lavt.

Kostholdet består av en balansert kornblanding for duer med frø og belgvekster som mais, hvete, erter, og mindre frø. Siden dette er en liten rase, holdes porsjonene beskjedne, og å fôre etter en fast mengde fremfor å la fôret stå fremme hele dagen bidrar til å holde fuglene i god utstillingsform. Fuglene trenger stadig tilgang på friskt vann og grus, slik at de kan male og fordøye kornet.

Godbiter og tilskudd

Gi grus og en kalsiumkilde, for eksempel knust østersskall, tilgjengelig til enhver tid, noe som betyr mest for verpende høner. Mineral- eller vitamintilskudd kan gis under hekking og fjærfelling. Litt grønt eller ekstra frø kan gis som godbit, men i beskjedne mengder slik at det ikke forrykker balansen i hovedfôret.

Med tørt husvære og rent fôr er Pygmy Pouter en hardfør fugl, og en vanlig levetid ligger på om lag 10 til 15 år. De fleste helseproblemer skyldes fuktige duehus, skittent vann, overbefolkning, eller kontakt med syke fugler, ikke noen svakhet i selve rasen. God hygiene i duehuset forebygger de fleste tilfellene.

Forebyggende stell

• Hold duehuset tørt og godt ventilert, og fjern ekskrementer ofte.
• Gi friskt vann daglig i rene vannkar.
• Sett nye eller returnerte fugler i karantene før de slippes inn i duehuset.
• Gi ormekur og sjekk for ytre parasitter etter en fast plan.
• Følg med på avføring og kroppsvekt som tidlige varseltegn.

Som utstillingsdue trenes ikke Pygmy Pouter til kappflyging eller hjemvending. Trening handler i stedet om å venne fuglene til håndtering, til utstillingsburet, og til å stå rolig og vise seg frem mens en dommer vurderer dem. Fuglene lærer gjennom rolig, gjentatt øvelse, og de som håndteres ofte fra ung alder faller raskest til ro. Tålmodighet betyr mer enn tempo, for en skremt fugl poserer ikke godt.

Grunnleggende trinn

1. Håndter unge fugler skånsomt og ofte, slik at de godtar å bli tatt opp.
2. Introduser et utstillingsbur hjemme, og la fuglen spise og hvile i det.
3. Øv på korte økter med å stå og posere, og avslutt før fuglen blir sliten.
4. Beløn rolig oppførsel med en liten mengde av yndlingsfrøet.
5. Bygg opp til korte turer, slik at reise og folkemengder blir kjent før en ordentlig utstilling.

Pygmy Pouter holdes i et duehus, den vanlige boformen for racefugler. Duehuset må være tørt, godt ventilert uten å være trekkfullt, og sikret mot rovdyr som katter, rotter, og hauker. Innvendig trengs sitteplasser i ulik høyde som passer rasens oppreiste, klatrende natur, i tillegg til reirkasser til hekkende par og god gulvplass til fôring og rengjøring. En tilknyttet voliere eller flygeavdeling lar fuglene mosjonere og bade utendørs mens de holdes beskyttet.

Sjekkliste for innredning

• Tørt duehus uten trekk og med god ventilasjon
• Rovdyrsikre vegger, dører, og netting
• Sitteplasser i flere høyder
• Reirkasser til hvert hekkende par
• Rene fôr- og vannkar
• Grus og badevann tilgjengelig
• Sikret flygeavdeling eller voliere for daglig mosjon

Som de fleste duer legger Pygmy Pouter et kull på to egg, som begge foreldrene tar tur på å ruge. Eggene klekkes i løpet av rundt 17 til 19 dager. Nyklekte unger er hjelpeløse og fôres med krosekret melk som begge foreldrene produserer, før de gradvis venner seg til korn etter hvert som de vokser. De fleste par oppdrar sine egne unger godt, men på grunn av kroduenes store kro følger enkelte oppdrettere fôringen tett, eller bruker fosterpar av en enklere rase når et par fôrer dårlig.

Trinn for klekking

1. Sett frem en rolig reirkasse med reirmateriale, og la paret slå seg til ro.
2. La foreldrene ruge kullet uforstyrret.
3. Sjekk at begge eggene blir dekket og snudd av fuglene.
4. Når ungene klekkes, bekreft at foreldrene gir krosekret melk.
5. Hold reiret tørt og rent mens ungene vokser.
6. Sørg for enkel tilgang til korn og vann når ungene begynner å venne seg av morsmelken.