Orientalsk roller

Den orientalske rulleduen er en liten tamdue som ble utviklet i Midtøsten, med røtter som kan spores til Tyrkia. Rasen holdes først og fremst for sine flygeprestasjoner. Fuglene stiger til høyde og ruller bakover gjennom luften i en serie med saltoer, før de retter seg opp igjen og stiger på nytt. Denne rullebevegelsen har gitt rasen navnet sitt, og det er hovedgrunnen til at dueoppdrettere holder den.

Kroppsbygningen er lett og atletisk. Duen bærer seg oppreist, har en slank kropp og flyr med god utholdenhet. De egenskapene som oftest brukes til å beskrive rasen, er energisk, atletisk, smidig og aktiv. Disse trekkene viser seg mest i selve flukten, ikke i noe enkelt fysisk kjennetegn, og enkeltfugler varierer mye i hvor ofte og hvor stramt de ruller.

Rasen holdes også for fargenes skyld. Orientalske rulleduer finnes i et bredt utvalg av mønstre og fargetoner, og fargeavl er en egen interesse blant dueoppdrettere, som gjerne holder enkelte linjer for utstilling og andre for flyging.

Hvem duen passer for

Den orientalske rulleduen passer for dueholdere som ønsker en aktiv flygedue, ikke bare en due til pryd i slaget. Den trenger flygerom og jevnlig trening for å utvikle rullingen sin. De som liker å se på luftakrobatikk, og som kan følge opp fuglene daglig, får mest igjen for rasen. Den egner seg mindre for dueholdere som ønsker en rolig utstillingsdue som holdes helt innendørs.

Den orientalske rulleduen hører til familien av Midtøstens oppvisningsduer. Opprinnelsen er knyttet til Tyrkia, en region med lange tradisjoner for å holde flygeduer avlet fram for tumling og rulling i luften. Slike raser ble holdt av by- og bygdefolk som verdsatte luftakrobatikk høyere enn bruk til kjøtt eller budbæring.

Rullevanen, der en fugl snurrer bakover gjennom flere rotasjoner før den retter seg opp igjen, finnes hos flere dueraser. Den orientalske rulleduen ble over tid avlet mot denne egenskapen kombinert med utholdenhet og et bredt fargespekter. Fuglene ble valgt ut fra hvordan de fløy og hvilke tegninger de bar, slik at det oppsto egne lokale linjer.

Da europeiske og senere internasjonale dueinteresserte fattet interesse for oppvisningsduer, spredte den orientalske rulleduen seg utenfor sitt opprinnelsesområde. Farge og mønster ble et hovedfokus blant dueholdere utenfor den opprinnelige flygetradisjonen, og i dag holdes rasen både for flyging og for utseendet.

Fordi rasen ble utviklet gjennom løpende utvalg blant dueoppdrettere, og ikke fra ett dokumentert utgangspunkt, er nøyaktige datoer for enkelthendelser dårlig belagt. Det generelle bildet er en tyrkisk flygedue som er foredlet gjennom generasjoner mot god rulleevne og variert farge.

Den orientalske rulleduen er en liten due med en lett, balansert kroppsbygning tilpasset flyging. Den står nokså oppreist, med slank kropp, rundt hode og et middels langt nebb. Vingene bæres tett inntil kroppen, og halen holdes på linje med kroppen for øvrig. Samlet sett virker fuglen nett og aktiv, ikke tung eller kraftig bygget.

Rasen er mest kjent for sitt fargemangfold. Få duereaser har så mange godkjente farger og mønstre, og dette mangfoldet er en del av grunnen til at rasen holdes.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er glatt og ligger tett inntil kroppen, noe som passer en aktiv flygedue. Farge er der rasen virkelig skiller seg ut. Orientalske rulleduer finnes i ensfargede varianter og i mange tegnede mønstre, med flekker, bånd og kanting blant variasjonene som forekommer. Øyenfargen følger som regel fjærdrakten, slik at mørke fugler ofte har mørkere øyne og lyse fugler lysere øyne. Hvilke farger som er godkjent, avhenger av hvilken standard den enkelte dueoppdretter følger.

Den orientalske rulleduen er en aktiv og energisk rase. Temperamentet kommer tydeligst fram i flukten, der den er smidig og villig til å stige og vise seg fram. I dueslaget er de samme fuglene som regel rolige, særlig når de kjenner dueholderen og de faste rutinene.

Overfor dueholderen kan orientalske rulleduer bli tamme og tåler håndtering, selv om de ikke er kjæledyr som liker å sitte i fanget, men heller vil være i luften eller i slaget. Overfor fremmede er de forsiktige i starten, som de fleste duer, og roer seg etter hvert som de blir vant til en ny person. Overfor andre duer er de sosiale og holdes gjerne i grupper, noe som passer flokkinstinktet deres. De er ikke aggressive fugler, men hanene kan sette opp stridslyst mot hverandre i hekkesesongen, slik det er vanlig for arten.

Fjærstell og hygiene

• Sett fram et badekar en til to ganger i uken, slik at fuglene kan pusse fjærdrakten selv
• Hold dueslaget tørt, av hensyn til fjær og føtter
• Sjekk føtter, nebb og fjær under vanlig håndtering
• Følg med på ytre parasitter, og behandle slaget ved behov

Mosjon

• Gi daglig flygetid utenfor slaget når været tillater det
• Tren unge fugler til å finne veien hjem og fly rute før du forventer god rulleprestasjon
• Bygg opp flygetiden gradvis for å utvikle utholdenhet
• Gi rolig tid inne eller i voliere de dagene fri flyging ikke er mulig

Miljø

Den orientalske rulleduen trenger et trygt, tørt og godt ventilert dueslag med sitteplasser, redekasser og beskyttelse mot vind og regn. Fordi det er en flygerase, trenger den også trygg tilgang til friluft for mosjon. Sikre slaget mot rovdyr og gnagere, og hold tettheten moderat, slik at fuglene ikke trenges sammen.

Den orientalske rulleduen spiser en vanlig duediett basert på en blanding av korn og frø, som mais, hvete, erter, sorghum og småfrø. Blandingen kan justeres gjennom året: mer energirikt korn ved mye flyging og hekking, lettere blanding i hvileperioder. Grus må være tilgjengelig til enhver tid for å hjelpe fordøyelsen og tilføre mineraler, og friskt, rent vann bør alltid stå framme.

Godbiter og tilskudd

Små mengder grønt eller spirede frø kan gis som godbit. Mineral- og vitamintilskudd, inkludert grus og pikkestein som kalsiumkilde, støtter hekkende fugler og fjærvekst. Innfør nytt fôr gradvis, og la godbiter utgjøre en liten andel av kosten.

Den orientalske rulleduen er en hardfør rase, og med et rent dueslag og godt fôr lever den ofte 10 til 15 år. De fleste helseproblemene er de samme som rammer duer generelt, og de håndteres gjennom hygiene, rent vann og karantene for nye eller hjemvendte fugler.

Forebyggende stell

• Rengjør og desinfiser slaget etter en fast plan
• Gi friskt, rent vann hver dag, og hold fôret beskyttet mot fukt
• Sett nye og hjemvendte fugler i karantene før de blandes med resten
• Hold rutinebehandlinger og eventuell vaksinasjon ved like, slik det praktiseres i ditt område
• Følg med på fuglene daglig, slik at problemer oppdages tidlig

Den orientalske rulleduen er en lærevillig rase, fordi flyge- og rulleatferden svarer godt på tilvenning, faste rutiner og jevn flygetrening. Treningen handler mindre om kommandoer og mer om å venne fuglene til å finne veien hjem pålitelig, fly samlet i flokk, og bygge den utholdenheten som skal til for å rulle godt. Tålmodighet teller, siden unge fugler utvikler rullingen sin over uker og måneder, ikke med det samme.

Grunnleggende trinn

1. La unge fugler venne seg til slaget til de oppfatter det som hjemmet sitt
2. Fangdressér fuglene, slik at de går inn i slaget raskt når de kalles eller fôres
3. Start med korte, overvåkede flyturer nær slaget, og forleng dem gradvis
4. Fly fuglene sammen i flokk for å oppmuntre til felles rutefølging
5. La rullingen utvikle seg naturlig, og unngå å overanstrenge unge fugler

Den orientalske rulleduen holdes i et dueslag bygget for en flygerase. Slaget bør være tørt, godt ventilert uten trekk, og sikret mot rovdyr og gnagere. Det trenger sitteplasser, redekasser til par, samt en felle eller landingsbrett som lar fuglene komme lett inn etter flyging. Fordi rasen er aktiv i luften, bør slaget ligge slik at fuglene kan fly trygt ut og komme like trygt tilbake.

Sjekkliste for oppsett

• Sikkert slag med god ventilasjon og uten trekk
• Sitteplasser og redekasser tilpasset antall fugler
• Felle eller landingsbrett for fugler som vender tilbake
• Badekar, grusbeholder og tilgang på rent vann
• Sikring mot rovdyr og gnagere på alle åpninger

Orientalske rulleduer ruger som regel egg selv. Et par legger to egg, og begge foreldrene deler på rugingen, der hane og hunn avløser hverandre gjennom døgnet. Eggene klekkes etter omtrent 17 til 19 dager. De fleste oppdrettere lar foreldrene ta seg av dette selv, siden duer er pålitelige rugere og fôrer ungene godt. Kunstig ruging er mulig, men mindre vanlig, og krever tett kontroll med temperatur, fuktighet og vending.

Trinn for klekking

1. La paret slå seg til ro og legge de to eggene i en redekasse
2. La begge foreldrene dele rugingen uforstyrret
3. Sjekk eggene for utvikling uten å avkjøle dem
4. Regn med klekking rundt dag 17 til 19
5. La foreldrene fôre ungene med krommelk de første dagene
6. Gi det fôrende paret ekstra protein og grus mens ungene vokser