Gammeltysk ugle

Old German Owl (på tysk: Altdeutsches Mövchen) er en liten prydfugl som først og fremst holdes til utstilling og som selskap i dueslaget. Rasen hører til gruppen uglenebbduer, oppkalt etter det korte, butte nebbet og det runde hodet som gir fuglene et snev av uglelikhet. En frisyre av bakovervendte fjær løper nedover framsiden av brystet, og de fleste individer bærer et tydelig fargemønster på vingeskjoldet mot en hvit kropp.

Dette er en av de eldre tyske fargeduevariantene, og den er fortsatt en tamform av klippedua (Columba livia). Voksne fugler er lette, sjelden tyngre enn en vanlig bydue, og de flyr fint innenfor dueslagets vegger. Rasen verdsettes for tegningene og det jevne gemyttet, ikke for flygeprestasjoner eller kjøttproduksjon.

Duefolk beskriver Old German Owl som mild og jevnsinnet. Den slår seg til ro i slaget, tåler håndtering når den er vant til en fast rutine, og viser ikke den nervøse uroen man ser hos enkelte andre utstillingsraser.

Hvem passer rasen for

Rasen passer duefolk som ønsker en liten, oversiktlig due til et stabilt dueslag framfor en kapp- eller brevdue. Det rolige gemyttet gjør at rasen passer nybegynnere som kan sette av tid til daglig stell. Den passer dårligere for noen som vil ha frittflygende eller konkurransedyktige fugler, siden rasen er avlet fram for utseendet sitt.

Old German Owl kommer fra Tyskland, der det tyske navnet Altdeutsches Mövchen markerer den som en gammel form innenfor den større familien av ugle- eller mövchen-duer. Ordet «gammel» i navnet skiller den fra senere, mer gjennomforedlede uglevarianter som kom til etterpå.

Uglenebbduer som type kan spores tilbake til korthodede, friserte fugler registrert i Europa gjennom flere århundrer. Disse fuglene ble avlet fram for brystfrisyren, det runde hodet og det korte nebbet, ikke for noe arbeidsformål. Regionale varianter oppstod da oppdrettere i ulike områder festet sine egne fargemønstre og hodeformer.

I tysk tradisjon ble Old German Owl holdt og standardisert av lokale dueforeninger som registrerte vingetegninger, frisyre og helhetlig type. Den ble en av flere selvstendige tyske fargeduevarianter, hver med sine egne godkjente mønstre. Rasen er en tamform av klippedua, samme ville stamfar som ligger bak alle tamme dueraser.

Varianten har forblitt en hobbyfugl fram til i dag. Den vises på dueutstillinger og holdes av hobbyoppdrettere som bevarer det tradisjonelle utseendet, selv om den er mindre vanlig enn mange av de store utstillingsrasene.

Old German Owl er liten og velproporsjonert, med et bredt, rundt hode og et kort, butt nebb som er typisk for uglenebbduer. Øynene sitter på siden av hodet og er som regel mørke. Det mest kjennetegnende trekket er frisyren, et bånd av fjær som vokser i motsatt retning nedover framsiden av brystet. Kroppen er kort og holdes nokså oppreist, og vingene ligger tett inntil ryggen.

Fjærdrakt og farger

Det klassiske mønsteret er en hvit fugl med farge stort sett begrenset til vingeskjoldet, et oppsett som ofte kalles måke- eller skjoldtegning. Vingefargene finnes i flere nyanser, og både bånd- og blondetegnede vinger er godkjent innenfor rasen. Fjærdrakten er fast og tettsittende over kroppen, mens brystfrisyren skiller seg ut som en tydelig krøllet linje. Hvite partier skal være rene, og det fargede skjoldet skal være klart avgrenset mot den hvite bunnfargen.

Old German Owl har et stille, jevnt gemytt. Den er en av de roligste prydduene og lar seg ikke lett skremme når noen nærmer seg, noe som gjør det daglige stellet enkelt. Fugler som håndteres forsiktig fra ung alder, blir tamme og godtar å bli løftet opp og undersøkt.

Overfor mennesker er rasen fredelig og ikke aggressiv. Den søker ikke kontakt slik en tam papegøye kan gjøre, men den godtar en kjent oppdretter uten stress. Overfor fremmede er den bare forsiktig i starten og faller til ro så snart en rutine er etablert.

Sammen med andre duer er rasen sosial og fungerer godt i et delt dueslag. Hanner kan skryte litt i hekkesesongen, men alvorlig slåssing er sjelden. Old German Owl er stort sett likegyldig til andre husdyr og bør holdes trygt unna katter og hunder framfor å forventes å omgås dem.

Det daglige stellet dreier seg om et rent dueslag, ferskt fôr og vann, og regelmessig observasjon. Rasen er hardfør for størrelsen sin, men brystfrisyren og den hvite fjærdrakten viser skitt lett, så rene sitteplasser og tørr strø betyr mye både for utseendet og helsen.

Pleie

• Sett fram et grunt badekar to eller tre ganger i uken slik at fuglene kan rengjøre fjærdrakten selv
• Hold reirkasser og sitteplasser rene for å beskytte den hvite fjærdrakten og frisyren
• Sjekk og klipp overgrodde klør ved behov
• Undersøk kloakk og føtter under vanlig håndtering

Mosjon

• Gi daglig bevegelsesrom i et romslig dueslag eller voljereflukt
• Unngå overfylling slik at fuglene kan strekke seg og ta korte flyturer
• Sett sitteplasser i varierende høyder for å stimulere til aktivitet

Miljø

Hold rasen i et trekkfritt, godt ventilert dueslag som holder seg tørt. Duer tåler kulde bedre enn fukt, så god drenering og luftgjennomstrømning betyr mer enn oppvarming. Beskytt slaget mot gnagere og rovfugler, og gi hvert par nok plass til å unngå stress.

En balansert due- og kornblanding utgjør grunnlaget i fôret. Egnede blandinger kombinerer korn som hvete, sorghum og mais med belgvekster som erter og fôrvikke for proteintilskudd. Siden dette er en liten rase, bør porsjonene avmåles for å unngå overvektige fugler. Fri tilgang på rent vann og grus er nødvendig, ettersom duer bruker grus til å male opp kornet i kråsen.

Godbiter og tilskudd

Små mengder grønnsaker og en klype fersk frøblanding kan gis som godbiter. En mineral- eller pickstein og en kalsiumkilde som knust østersskall støtter bein- og eggeskalldannelse, særlig hos hekkende hunner. Unngå brå forandringer i fôret, siden det kan forstyrre fordøyelsen.

Old German Owl er en robust liten due når den holdes under rene, tørre forhold. Vanlig levetid er 8 til 12 år. De fleste helseproblemene i rasen er vanlige dueplager framfor noe som er spesifikt for typen, og god hygiene i slaget forebygger de fleste av dem.

Forebyggende stell

• Hold dueslaget tørt, godt ventilert og fritt for oppsamlet avføring
• Gi rent vann daglig og rengjør drikkekar ofte
• Sett nye eller returnerte fugler i karantene før de blandes inn i flokken
• Behandle mot innvollsorm og parasitter etter en fast plan
• Hold vaksinasjonen à jour der lokale råd anbefaler det

Dette er en utstillings- og selskapsrase framfor en flyge- eller brevdue, så treningen retter seg mot tamhet og utstillingsklarhet framfor prestasjoner. Det rolige gemyttet spiller på oppdretterens side, og de fleste fugler lærer faste rutiner raskt. Utstillingsfugler har også nytte av å øve på å stå rolig i et bedømmelsesbur.

Grunnleggende trinn

1. Nærm deg dueslaget stille og beveg deg langsomt slik at fuglene holder seg rolige
2. Fôr på samme tid hver dag for å bygge en forutsigbar rutine
3. Gi mat fra hånden for å skape tillit og tamhet
4. Øv på forsiktig løfting og korte holdegrep slik at fuglene godtar håndtering
5. For utstillingsfugler, venn dem til et treningsbur før utstillinger

Et dueslag er den vanlige boformen for rasen. Bygningen bør holde seg tørr innvendig, ha jevn luftgjennomstrømning uten trekk ved sitteplassnivå, og stenge ute gnagere og rovdyr. Hvert par trenger sin egen reirkasse og sitteplass, og en tilknyttet voljereflukt lar fuglene mosjonere i dagslys og vær.

Sjekkliste for innredning

• Tørt, hevet eller tettet gulv som er lett å rengjøre
• Lufteåpninger plassert høyt for å flytte luft uten å kjøle ned fugler på sitteplass
• Individuelle sitteplasser og én reirkasse per par
• Rent drikkekar, fôrtrau, gruskopp og et badekar
• Sikker netting over vinduer og fluktåpninger

Duer ruger som regel opp sine egne unger selv, og Old German Owl er intet unntak. En hunn legger normalt to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen ved å bytte på reiret. Naturlig ruging er det vanlige, men oppdrettere bruker av og til fosterpar eller en rugemaskin om et par svikter eller om det trengs flere unger. Tallene nedenfor gjelder både naturlig og kunstig ruging.

Klekketrinn

1. Samle et kull på to egg og la foreldrene slå seg til for å ruge
2. Hold reirområdet rolig, tørt og med jevn temperatur
3. Gjennomlys eggene etter omtrent en uke for å sjekke utviklingen
4. Slutt å vende eggene de siste to til tre dagene før klekking
5. La klekte unger bli hos foreldrene for å få kroppsmelk
6. Avvenn ungene til en liten kornblanding ved cirka fire ukers alder