Modena

Modenaduen er en utstillingsdue fra Nord-Italia, oppkalt etter byen Modena. Kroppen er kompakt og rund, altså kort og fyldig snarere enn lang og slank. Rasen holdes i hovedsak for utstilling og som selskapsdue, ikke for kappflyging eller kjøttproduksjon.

Det finnes to hovedtyper innen utstilling. Schietti er ensfargede fugler i én valør, mens Gazzi har farget hode, vinger og hale mot en hvit kropp. Begge typene finnes i et svært bredt spekter av farger og tegninger, noe som er en av grunnene til at rasen har mange trofaste tilhengere blant duefolk.

Gemyttet er mildt, rolig og fredelig. Modenaduen trives godt i loftet, tåler håndtering uten uro, og anbefales ofte til dem som er nye i hobbyen. Voksne fugler er middels store og kan bli 8 til 12 år gamle med god stell.

Hvem passer duen for

Modenaduen passer for duefolk som ønsker en dekorativ loftsdue med et rolig vesen. Det fredelige gemyttet gjør den enklere å håndtere enn mer urolige raser, og den fungerer godt både for nybegynnere og for utstillere som vil ha en fugl som står stille på utstillingsbordet. Den passer dårligere for noen som ønsker en flyve- eller brevdue, siden rasen er avlet fram for form og farge, ikke for flyveegenskaper.

Navnet stammer fra Modena i regionen Emilia-Romagna i Nord-Italia. Duehold har lange tradisjoner i området, og lokale fugler ble gjennom mange generasjoner selektert for farge og en kort, rund kropp. De italienske forløperne ble tidvis brukt i en flokksport der fugler ble jaget og fanget, noe som fremmet en robust og aktiv type.

Etter hvert vendte oppdretterne oppmerksomheten fra flygeegenskaper mot utseende. Utvalget landet på den runde kroppsformen, den oppreiste holdningen og det brede fargespekteret som kjennetegner rasen i dag. De to utstillingsklassene, Schietti for ensfargede fugler og Gazzi for det hvitkroppede fargetegnete mønsteret, ble etablert i denne perioden.

Modenaduen spredte seg fra Italia til Tyskland, der oppdretterne utviklet en noe større og mer forfinet utstillingstype, ofte kalt tysk Modena. Derfra, og fra Italia direkte, nådde rasen Storbritannia og Nord-Amerika, hvor den ble en vanlig utstillingsdeltaker.

I dag er Modenaduen en av de tallrike hobbyduerasene på utstillinger, holdt over hele Europa og Nord-Amerika. Avlsarbeidet er fortsatt rettet mot type, holdning og det store farge- og mønsterspekteret, ikke mot noen bruksfunksjon.

Modenaduen har en umiskjennelig rund og fyldig kroppsform. Kroppen er kort og dyp, brystet er bredt og båret høyt, og ryggen er kort. Fuglen står oppreist med halen løftet fra bakken, og vingene hviler på halen i stedet for å krysses under den. Hodet er rundt og nebbet middels langt og kraftig. Den samlede konturen er kompakt og avrundet, og dette er selve kjernepunktet i rasestandarden.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er glatt og ligger tett inntil kroppen. Modenaduen avles i et av de bredeste farge- og mønsterspektrene som finnes hos noen duerase. Schietti-fugler er ensfarget over hele kroppen. Gazzi-fugler er hvite på det meste av kroppen, med farge begrenset til hode, vingeskjold og hale. Innenfor disse typene finnes rasen i binder, sjakkmønster og enstonede nyanser i blått, svart, sølv, rødt, gult, dun og mjøl, blant annet. Ved bedømming vektlegges både form og holdning samt hvor jevn og tydelig fargetegningen er.

Modenaduen har et jevnt og rolig gemytt. Den er godlynt og tåler regelmessig håndtering godt, og det er noe av grunnen til at den er en populær utstillingsfugl og ofte anbefales til nye duefolk. Fuglene finner seg som regel raskt til rette i loftet og er mindre nervøse og urolige enn enkelte flyveraser.

Overfor mennesker er rasen jevnt over rolig og får ikke lett panikk ved løfting, forutsatt at håndteringen er skånsom og forutsigbar. Overfor andre duer er den sosial og trives godt i et blandet loft, selv om par forsvarer sin egen redekasse i hekkeperioden. Modenaduen er ikke aggressiv mot eieren og strever sjelden mye imot når den holdes. Som flokkfugl trives den best i selskap fremfor å holdes alene.

Den daglige stellrutinen dreier seg om et rent loft, god ventilasjon uten trekk, samt jevn tilgang på fôr, ferskvann og grus. Rasen er hardfør så lenge den holdes tørr og skjermet for fukt.

Pleie

• Sett fram et grunt badekar to til tre ganger i uken slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren.
• Kontroller føtter og tær for skitt, skjellansamling og for lange klør.
• Følg med på den glatte fjærdrakten for parasitter, og behandle loftet dersom det oppdages midd eller lus.
• Hold redeskåler og vagler rene for å unngå tilsølt fjærdrakt.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til et romslig voliér eller loft slik at fuglene kan bevege seg og strekke vingene.
• Gi rom for korte flyveturer og vingeflaksing, selv om rasen ikke flys konkurransemessig.
• Unngå overfylling, som øker stressnivået og sykdomsrisikoen.

Miljø

Hold Modenaduen i et tørt, godt ventilert loft med solide vegger mot rovdyr og gnagere. Sørg for egne vagler og redekasser slik at par kan disponere sitt eget område. Hold gulvstrøet tørt og skift det ut før det blir fuktig eller skittent. Rasen tåler et bredt spekter av klima, så lenge den skjermes for kalde, fuktige trekk og for direkte varme.

Modenaduen fôres på et vanlig duefôr av blandet korn og frø, som mais, hvete, erter, sorghum og andre belgvekster. Proteinbehovet stiger under hekking og fjærfelling og synker igjen i hvileperiodene. Fri tilgang på rent vann og hard grus er nødvendig, siden duer bruker grusen til å male opp føden i kråsen. Knust østersskall eller en mineralblanding gitt separat dekker kalkbehovet som verpende høner trekker på til eggeskallene.

Godbiter og tilskudd

Små mengder grønnsaker og trygge frø kan gis som godbiter, men bør ikke erstatte hovedfôret. Et vitamin- og mineraltilskudd i vann eller fôr er nyttig under hekking og fjærfelling. Probiotika tilsettes noen ganger etter stress eller en medisinkur. Hold alle tilskudd innenfor anbefalt dosering, siden overdosering kan gjøre like stor skade som mangel.

Modenaduen er en robust rase og holder seg frisk under rene, tørre og romslige forhold. Vanlig levetid er 8 til 12 år. Det meste av sykdom hos rasen er ikke spesifikt for den, men deles med duer generelt, og skyldes parasitter, luftveisbakterier og protozoer som sprer seg i fuktige eller overfylte loft.

Forebyggende stell

• Hold loftet tørt, rent og godt ventilert for å redusere mengden parasitter og protozoer.
• Sett nye eller returnerende fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Følg en fast plan for ormekur og parasittbekjempelse.
• Bruk duevaksine, for eksempel mot paramyxovirus, der det er tilgjengelig og anbefalt.
• Følg med på avføring og vekt som tidlige tegn på sykdom.

Siden Modenaduen er avlet fram for form og farge, ikke for flyging, dreier treningen seg om rolig håndtering og utstillingsforberedelse fremfor kappflyging eller brevduearbeid. Det fredelige gemyttet gjør fuglene samarbeidsvillige, og fugler som håndteres ofte fra ung alder, blir vant til å bli løftet, posert og bedømt. Tålmodighet og faste rutiner betyr mer enn noen spesiell teknikk.

Grunnleggende trinn

1. Håndter unge fugler skånsomt og regelmessig slik at de aksepterer å bli løftet opp.
2. Venn dem til utstillingsbur eller treningsbur i god tid før en utstilling.
3. Øv på å posere fuglen slik at den står oppreist og holder rasens karakteristiske stilling.
4. Kombiner hver håndteringsøkt med en liten fôrbelønning for å bygge en positiv assosiasjon.
5. Hold øktene korte og rolige for å unngå å stresse fuglen.

Modenaduen er en loftdue og huses på samme måte som andre hobbyduer. Loftet bør være tørt, trekkfritt men godt ventilert, og sikret mot katter, rotter og rovfugler. Hvert par trenger sin egen redekasse og vagle, og loftet bør gi nok gulv- og luftrom til å unngå overfylling, som er hovedårsaken til sykdom. Et tilknyttet voliér gir fuglene luft, lys og bevegelsesrom uten å gå på bekostning av sikkerheten.

Sjekkliste for innredning

• Egne redekasser og vagler til hvert par.
• Fôr- og vannautomater holdt rene og hevet fra gulvet.
• En beholder med grus og mineraler alltid tilgjengelig.
• Et grunt badekar satt fram etter en fast rutine.
• Sikring mot rovdyr og gnagere ved dører, luftehull og sprekker.
• Et tørt gulv som er lett å holde rent.

Modena-par oppdretter som regel ungene selv. Hunnen legger to egg med et par dagers mellomrom, og begge foreldrene bytter på rugingen. Eggene klekkes etter omtrent 17 til 19 dager. Nyklekte kyllinger fôres først med kromelk, et sekret begge foreldrene produserer de første dagene, før de går over til bløtgjort, oppgulpet korn. De fleste eiere overlater rugingen til foreldrene, siden duer ruger pålitelig, men en rugemaskin kan brukes til foster- eller redningstilfeller med riktige innstillinger.

Klekketrinn

1. La paret slå seg til ro, og la hunnen legge kullet med to egg.
2. Overlat rugingen til foreldrene der det er mulig, eller still inn en rugemaskin etter verdiene over.
3. Hold redeplassen rolig, ren og uforstyrret under rugingen.
4. Kontroller at kyllingene blir matet og har fulle kroer de første dagene.
5. Gi foreldrene ekstra proteinrikt fôr og kalk mens de fôrer opp ungene.