Engelsk kropper

Engelsk kropper er en utstillingsdue som holdes nesten utelukkende for syning. Den står høyt på lange bein og bærer kroppen nesten loddrett, noe som gir en staselig silhuett dommere og oppdrettere setter stor pris på. Det mest iøynefallende trekket er kroen, en luftsekk i strupen som fuglen blåser opp til en stor, rund ballong foran på brystet.

I full positur kan engelsk kropper nå nesten 46 centimeter fra gulvet til toppen av den oppblåste kroen. Til tross for høyden er den middels stor målt i vekt, med et slankt midjeparti som står i skarp kontrast til den store kroen over. Rasen er rolig og fattet i hånden, egenskaper som passer godt til en lang tradisjon med tett håndtering i utstillingsburet.

Dette er en spesialistrase, ikke et nybegynnerkjæledyr. Den krever en oppdretter som mestrer loftstell, avl og de praktiske kravene til en langbeint fugl. Kroppsformen byr på utfordringer vanlige duer ikke har, for eksempel når ungene skal mates.

Hvem den passer for

Engelsk kropper passer oppdrettere som allerede forstår duehold og ønsker seg en utstillingsrase. Utstillere setter pris på den oppreiste holdningen og den store kroen, og avlere liker utfordringen med å fremstille fugler som møter en krevende standard. Rasen passer dårlig for noen som vil ha et kjæledyr med lite stell, eller en kappflygings- eller nyttedue, siden kroppsbygningen er avlet frem for utseende og ikke flygeevne.

Kroduer, fugler som blåser opp kroen, er en gammel gruppe innenfor tamduefamilien. Oppdrettere i flere deler av Europa har holdt slike oppblåsende typer i århundrer, og disse eldre kropp- og krotypene danner bakgrunnen engelsk kropper ble utviklet fra.

I England foredlet fancierne disse fuglene mot en høyere, mer oppreist form med en større kro og lengre bein. Gjennom generasjoner med målrettet avl skilte den engelske typen seg fra kontinentale kroppere ved sin høyde og sitt slanke midjeparti.

Rasen fikk en fast identitet i perioden da duehold utviklet seg til en organisert hobby med klubber, utstillinger og skriftlige standarder. Etter hvert som utstillingsreglene festet seg, avlet oppdretterne mot et omforent ideal for holdning og proporsjoner, noe som ga den gjenkjennelige engelsk kropper man ser i utstillingsbur i dag.

Engelsk kropper bidro også til utviklingen av andre kroppende raser, blant annet dvergkropperen, som ble avlet ned til en mindre skala fra samme opphav. Gjennom hele sin historie har rasen forblitt en utstillings- og prydfugl snarere enn en arbeidsdue.

Den definerende formen til engelsk kropper er høyden og silhuetten. Fuglen står på lange, rette bein og bærer kroppen oppreist, slik at hode, oppblåst kro og føtter ligger nesten loddrett på linje. Kroen blåses opp til en stor, ballongformet globus høyt oppe på brystet, mens kroppen under smalner inn til et slankt midjeparti. Denne kontrasten mellom den brede kroen og den tynne midjen står helt sentralt i rasestandarden.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er glatt og ligger tett inntil kroppen. Engelsk kropper finnes i flere ensfargede varianter som blå, sort, rød, gul og hvit, samt i skjoldete mønstre der hvite partier kombineres med en grunnfarge. Mange fugler har en halvmåneformet tegning eller markering på den oppblåste kroen. Beina har svært lite fjær, siden standarden krever rene underbein som tydelig viser de lange lemmene.

Engelsk kropper har et rolig, verdig vesen som passer den oppreiste holdningen. Fuglene er våkne og nysgjerrige på omgivelsene, og de holder positur villig når de blir sett på, en egenskap utstillere ser etter. Med jevnlig håndtering venner de seg til mennesker og forblir rolige i utstillingsburet.

Overfor andre duer er rasen som regel fredelig og trives godt i et loft med blandede utstillingsraser. Hanner kan vise seg frem og innta positur i hekkesesongen, blåse opp kroen og spankulere, men alvorlig aggresjon er sjelden. Rasen er ikke et kosedyr som søker nærhet slik enkelte selskapsfugler gjør, men den tåler den tette kontakten utstilling krever.

Overfor fremmede holder engelsk kropper seg årvåken, men ikke skvetten, når den først er vant til håndtering. Overfor andre kjæledyr som katter og hunder er den, som alle duer, et byttedyr og bør holdes trygt adskilt.

Stell dreier seg om et rent, tørt loft og en fast daglig rutine. De lange beina og den høye holdningen betyr at vagler og redekasser må ha god nok størrelse til at fuglen kan stå og bevege seg uten å klemmes inn. Fordi kroen er så fremtredende, følger oppdrettere nøye med på tegn til problemer som sur eller stoppet kro.

Pleie

• Gi et grunt bad to eller tre ganger i uken slik at fuglen kan holde fjærdrakten ren.
• Sjekk bein og føtter ukentlig for skjelldannelse, sår eller overgrodde klør.
• Hold loftgulvet rent for å beskytte den tettliggende fjærdrakten og de rene beina.
• Undersøk kroområdet jevnlig for fasthet, hevelse eller lukt.

Mosjon

• Gi daglig fri bevegelse i en voliere eller flygegård.
• Sørg for plass til å gå og strekke de lange beina i stedet for å stole på flyging alene.
• Unngå trengsel, slik at fuglene kan holde sin naturlige, oppreiste holdning.

Miljø

Engelsk kropper trives best i et trekkfritt loft med god ventilasjon, tørr strø og beskyttelse mot ekstrem varme og kulde. Høye, romslige bur passer rasen bedre enn lave netthus, som begrenser holdningen.

En god duekornblanding utgjør grunnlaget i kosten. Vanlige blandinger kombinerer kornsorter som mais, hvete, sorghum og bygg med belgvekster som erter og bønner for protein. Den nøyaktige balansen endrer seg med årstiden: mer protein under hekking og fjærfelling, og en slankere vedlikeholdsblanding i roligere perioder. Grus og et mineraltilskudd hjelper fordøyelsen og skalldannelsen, og rent vann må være tilgjengelig til enhver tid.

Godbiter og tilskudd

Små mengder trygge frø kan brukes som godbiter, men de bør ikke erstatte den balanserte blandingen. Duer har nytte av en grus- eller mineralblokk, og under hekking og fjærfelling av ekstra vitaminer der kosten kan komme til kort. Gi godbiter sparsomt, slik at fuglene beholder den slanke midjen rasestandarden krever.

Med godt stell er engelsk kropper en hardfør fugl som vanligvis lever 10 til 15 år. De fleste helseproblemer kan spores tilbake til loftforhold, kosthold eller rasens egen kroppsbygning. Den store kroen og de lange beina krever ekstra oppmerksomhet, siden begge kan utvikle problemer som er mindre vanlige hos ordinære duer.

Forebyggende stell

• Hold loftet rent, tørt og godt ventilert.
• Gi balansert fôr, grus og rent vann daglig.
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i loftet.
• Utfør rutinemessige kontroller for kanker, orm og ytre parasitter.
• Undersøk kro og bein jevnlig.

Trening av engelsk kropper er utstillingstrening, ikke den flyge- eller hjemvendingstreningen andre duer får. Målet er en fugl som forblir fattet i utstillingsburet og viser frem holdningen og den oppblåste kroen på best mulig måte. Dette oppnås gjennom hyppig, rolig håndtering som starter mens fuglene er unge og fortsetter gjennom hele utstillingssesongen. Tålmodige, stille økter gir en roligere fugl enn hastverkspreget håndtering.

Grunnleggende trinn

1. Håndter unge fugler daglig slik at de godtar menneskelig kontakt.
2. Venn fuglen til et utstillingsbur eller treningsbur i korte økter.
3. Øv på forsiktig positurtrening slik at fuglen lærer å stå høyt og holde stillingen.
4. Beløn rolig oppførsel med stille ros og en liten godbit.
5. Bygg gradvis opp eksponering for mennesker og støy før en ekte utstilling.

Engelsk kropper huses i et loft, den vanlige boformen for utstillingsduer. På grunn av høyden og den oppreiste holdningen trenger rasen høyere bur og vagler enn vanlige duer, slik at den kan stå helt oppreist uten å klemmes inn. Et tørt, ventilert loft med tilknyttet flygerom eller voliere lar fuglene bevege seg, bade og holde fjærdrakten i god stand. Oppdrettere gir vanligvis egne redekasser til avlspar.

Sjekkliste for oppsett

• Høye bur med plass til å stå helt oppreist
• Brede, stabile vagler og redekasser
• Badekar tilgjengelig flere ganger i uken
• Fôrautomater og rene vannkar holdt unna gulvet
• God luftgjennomstrømning uten direkte trekk
• Sikkert nettingverk mot katter, rotter og rovfugler

En hunn legger normalt to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen. Eggene klekkes i løpet av om lag 17 til 19 dager. Ungene, kalt squabber, blir foret med krommelk av begge foreldrene de første levedagene, deretter bløtlagt korn. Fordi engelsk kropper har en lang kropp og en stor kro, forer enkelte par ungene sine dårlig, så mange oppdrettere legger egg eller unger under fosterduer, som brevduer eller nyttedueraser, som ruger og forer pålitelig.

Trinn for klekking

1. La paret slå seg til ro og legge egg; regn med to egg per kull.
2. La begge foreldrene dele på rugingen uforstyrret.
3. Kikk eggene mot lys etter om lag en uke for å sjekke utviklingen.
4. Bestem tidlig om ungene skal bli hos foreldrene eller flyttes til fosterforeldre.
5. Følg med på klekte unger for å bekrefte at de blir foret og legger på seg vekt.
6. Hold reiret rent og tørt gjennom hele oppdrettsperioden.