Carneau

Carneau er en tamdue (Columba livia domestica) utviklet i Frankrike som en bruksrase. Fuglen er middels stor, med en rund og fyldig kropp og en oppreist, rolig holdning. Den mest kjente varianten har en ensfarget rød drakt, men andre farger forekommer også. Voksne fugler veier vanligvis mellom 600 og 750 gram. Med det havner rasen blant de større matduene, men den når ikke opp mot de aller tyngste kjøttrasene.

Rasen verdsettes for to egenskaper på én gang: den gir store dueunger som vokser fort, og foreldrefuglene fôrer opp avkommet pålitelig med lite behov for hjelp fra eieren. Carneau-duer er rolige og godlynte. Dette gjør dem lettere å håndtere enn mange urolige bruksraser, og de tåler innhusing godt og tilpasser seg et vanlig dueslag uten videre.

Dueholdere velger Carneau som matfugl, som utstillingsfugl og som rolig innslag i et blandet dueslag. Kombinasjonen av hardførhet, mild oppførsel og pålitelig foreldreomsorg har holdt rasen i sammenhengende bruk siden slutten av 1800-tallet.

Hvem den passer for

Carneau passer dueholdere som vil ha en produktiv matrase som samtidig er grei å omgås. Nybegynnere som gruer seg for å håndtere duer, har godt av det rolige gemyttet, og den stødige foreldreomsorgen letter arbeidet med å fostre opp unger. Den som ønsker en rolig dueslagsfugl som også kan stilles ut, finner et praktisk valg i denne rasen.

Navnet Carneau kommer fra området i Nord-Frankrike og de tilstøtende delene av Belgia der rasen ble til. Den vokste fram fra lokale gårdsduer holdt for sine unger, og ble gjennom generasjoner avlet fram for størrelse, vekstfart og evnen til å fostre opp avkom uten hjelp.

I andre halvdel av 1800-tallet hadde Carneau etablert seg som en egen matrase. Franske og belgiske bønder holdt den i store antall for kjøttmarkedet, der fyldige, unge dueunger var en kjent råvare på matbordet.

Rasen kom til USA og Storbritannia på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Der vakte den interesse både som kommersiell kjøttdue og som utstillingsfugl, og raseklubber satte skriftlige standarder som fastsatte form og farge. Den røde Carneau ble den mest kjente varianten i utstillingsmiljøet.

Selv om kommersiell produksjon av dueunger har gått tilbake mange steder, lever rasen videre hos hobbyavlere og utstillere som holder den for historien, det rolige gemyttet og de pålitelige egenskapene som matfugl.

Carneau har en bred og dyp kropp som bæres nokså oppreist. Brystet er fyldig og godt rundet, ryggen er bred, og kroppsformen er robust snarere enn slank. Hodet er glatt og rent, uten topp eller fotfjær, og bein og føtter er uten fjær. Fjærdrakten ligger tett inntil kroppen og gir fuglen en solid, kompakt silhuett som gjenspeiler opphavet som matrase.

Fjærdrakt og farger

Den klassiske og mest kjente Carneau er ensfarget rød over hele kroppen. Gul, hvit og dun er også godkjent i flere standarder. Hos de fargede variantene skal fjærdrakten være jevn, uten flekker eller spraglete partier, og fargen skal gå helt ut i vinge- og halefjærene. Hvite fugler skal ha ren fjærdrakt gjennomgående. God fargedybde og jevn tone er egenskaper dommere legger vekt på i utstillingsringen.

Carneau er en av de mest stabile tamduerasene. Den er rolig og medgjørlig, og venner seg raskt til håndtering og til den daglige rutinen i dueslaget. Fugler som får jevnlig kontakt med mennesker, blir tamme og finner seg i å bli løftet opp og undersøkt. Det er nyttig ved helsesjekker og på utstilling.

Overfor mennesker er rasen mild og sjelden skvetten. Overfor andre duer er den stort sett fredelig og deler dueslag uten mye krangling, selv om avlspar forsvarer egen reirkasse slik duer flest gjør. Carneau er verken en sterk flyver eller en brevdue; den trives med å holde seg nær dueslaget og mangler den rastløse energien man ser hos kappflygingsraser. Dette rolige, hjemmekjære vesenet er en av hovedgrunnene til at rasen holdes, utover verdien som matfugl.

Carneau er hardfør og lite krevende, men trives best med en fast daglig rutine og et rent miljø. Siden den har rene bein og glatt fjærdrakt, er stellet enklere enn for raser med fjærbein eller fjærtopp.

Pleie

• Sett fram et grunt badekar to til tre ganger i uken, slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren.
• Sjekk føtter og klør månedlig, og klipp forsiktig ned klør som har blitt for lange.
• Se etter skjell eller skorpe på beina, det kan tyde på midd.
• Under den årlige fjærfellingen bør du støtte gjenveksten av fjær med godt fôr, og unngå stress.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en åpen voliere eller en flygegård for bevegelse.
• Rasen er ingen ivrig flyver, så en sikker gård passer bedre enn fri lufting fra dueslaget.
• Plass og sittepinner gir fuglene rom til å strekke seg og blafre med vingene. Dette forebygger overvekten som matraser lett utvikler.

Miljø

Hold Carneau i et tørt dueslag uten trekk og med god ventilasjon. Gi hvert par sin egen reirkasse, sørg for rikelig med sittepinner, og skjerm mot regn og vind. Rasen tåler mange ulike klima så lenge den holdes tørr, men fuktig og skittent reirmateriale fører til luftveis- og fotproblemer.

Carneau trives godt på en vanlig kornblanding for duer, satt sammen av korn og belgvekster som mais, hvete, sorghum, erter og bønner. Som kjøttrase legger den lett på seg, så porsjonene bør måles opp i stedet for å gis fritt utenom hekkesesongen. Under hekking trenger foreldrefuglene mer protein og energi for å holde veksten hos ungene god.

Godbiter og tilskudd

Ha uoppløselig grus og en mineral- eller grusblanding for duer tilgjengelig til enhver tid. Dette hjelper fordøyelsen og gir kalsium, som verpende hunner især trenger. En klype småfrø som kanarifrø eller saflorfrø kan brukes som godbit for å temme fuglene. Gi rent, friskt vann daglig, og tilsett vitaminer eller probiotika under fjærfelling eller etter sykdom, bare ved behov.

Carneau er en robust rase uten utbredte arvelige helseproblemer. Med et rent dueslag, godt fôr og jevnlig stell lever den som regel 8 til 12 år. Som en tyngre matrase kan den legge på seg overvekt ved overfôring og for lite mosjon, og det er den viktigste driftsrisikoen å følge med på. Sykdommene den kan rammes av, er de samme som gjelder for tamduer flest, ikke noe rasespesifikt.

Forebyggende stell

• Hold dueslaget rent, tørt og godt ventilert.
• Sett nye eller returnerende fugler i karantene før de blandes med flokken.
• Behandle mot innvollsorm og ytre parasitter etter en fast plan.
• Sørg for grus, mineraler og rent vann til enhver tid.
• Unngå overbefolkning og overfôring.

Carneau reagerer godt på håndtering på grunn av sitt rolige vesen. Den er ikke avlet for kappflyging eller brevduesport, så treningen dreier seg om å venne fuglen til dueslaget, venne den til mennesker, og forberede utstillingsfugler på å stå rolig under bedømming. Unger som håndteres tidlig, blir de tammeste. Tålmodighet og en stø rutine betyr mer enn noen spesiell teknikk.

Grunnleggende trinn

1. Håndter unger skånsomt og ofte fra de er avvent, slik at de venner seg til kontakt.
2. Fôr til samme tid hver dag, slik at fuglene lærer å komme til deg.
3. Bruk en liten frøgodbit for å belønne rolig tilnærming og for å kalle fuglene inn.
4. Øv på å løfte og holde fuglen i korte økter, som forberedelse til helsesjekker og utstilling.
5. Hold øktene korte og rolige, og avslutt før fuglen blir stresset.

Hold Carneau i et vanlig dueslag som holdes tørt og trekkfritt, men med god luftgjennomstrømning. Som en rolig, bakkekjær rase trenger den ikke den høyden flygeraser bruker, men den trenger nok gulvplass og egne reirkasser slik at par kan hekke uten konflikt. En tilknyttet flygegård gir fuglene frisk luft og mosjon i trygge omgivelser.

Sjekkliste for innredning

• Tørt, hevet gulv med absorberende strø som skiftes jevnlig.
• Én reirkasse per par, med reirskål og reirmateriale.
• Nok sittepinner til at hver fugl har sin egen.
• Rent vann og fôrautomater plassert opp fra gulvet, for å unngå tilgrising.
• Grus og mineraler tilgjengelig til enhver tid.
• Rovdyrsikker netting i alle åpninger og en solid dør.

Carneau er pålitelige naturlige avlere, og det er en av rasens største styrker. En hunn legger normalt to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen, hannen om dagen og hunnen om natten. Eggene klekkes etter omtrent 17 til 19 dager. Fordi foreldrene ruger og mater så pålitelig, lar de fleste holdere fuglene ta seg av arbeidet selv og griper bare inn hvis et par svikter. Tallene under beskriver både den naturlige prosessen og innstillingene som brukes hvis eggene legges i rugemaskin.

Klekketrinn

1. Gi paret en ren reirkasse med reirskål og reirmateriale.
2. La begge foreldrene ruge de to eggene i fred; gjennomlys eggene rundt dag 7 for å sjekke fruktbarheten.
3. Hold dueslaget rolig og stabilt gjennom hele rugeperioden.
4. Regn med klekking rundt dag 17 til 19; ikke hjelp ungen ut av skallet med mindre den tydelig sitter fast.
5. La foreldrene mate med kromelk de første dagene, og sjekk at begge ungene får mat.
6. Gi foreldrene ekstra proteinrikt fôr mens de fostrer opp ungene.