Brünner kropper

Brunner Pouter er en liten kroperrase av tamdue som ble utviklet i Sveits. I likhet med andre kropere kan den blåse opp kroen til en rund, ballongaktig kule som bæres høyt foran på kroppen. Blant kroperrasene er den en av de mindre og mer forfinede typene, med en slank kropp og lange bein som gir fuglen en våken, oppreist holdning.

Rasen holdes nesten utelukkende for utstilling og som en samlerfugl, ikke for nytteformål. Dommere vurderer størrelsen og rundheten på den oppblåste kroen, hvor slank midjen er, benlengden, og hvordan den stående fuglen virker samlet og balansert. En god Brunner Pouter står høyt og stødig, med kulen godt fremskutt og føttene plassert bredt.

Voksne fugler veier bare noen hundre gram og måler omtrent 25 til 30 cm fra hode til hale når de står oppreist. Til tross for den iøynefallende kroen flyr Brunner Pouter aktivt og smidig, og den er en pålitelig forelder. Eiere med litt duemessig erfaring fra før klarer denne rasen godt.

Hvem passer rasen for

Brunner Pouter passer for hobbyoppdrettere og utstillingsfolk som kan tilby et rent loft uten trekk og gi fuglen daglig oppfølging. Den er et fornuftig valg for noen som går videre fra en hardførere nyttedue, men den slanke kroppen og den høye holdningen krever nøye fôring og forsiktig håndtering. Den passer dårligere for eiere som ønsker en fugl med lite stell, eller en rase avlet for kappflyging eller kjøttproduksjon.

Kroper- og krogduer er en gammel gruppe innenfor den tamme duefamilien. Målrettet avl for en forstørret, oppblåsbar kro er dokumentert i Europa gjennom flere århundrer, og mange ulike kropertyper vokste frem i forskjellige land ut fra dette samme utgangspunktet.

Brunner Pouter hører til denne gruppen og ble utviklet i Sveits. Navnet er knyttet til det historiske bynavnet Brunn, og rasen ble formet av sveitsiske oppdrettere som ønsket seg en mindre og slankere kroper enn de større kontinentale formene. Gjennom flere generasjoner avlet oppdretterne frem en mer kompakt kropp, lengre bein og en nett, høytsittende kule.

Etter hvert som organisert dueutstilling spredte seg over Europa, ble rasestandarder nedskrevet for å fastsette den ønskede typen. Brunner Pouter ble standardisert som en liten, slank kroper, og standarden beskriver forholdet mellom kro, midje og bein som oppdretterne sikter mot. Fra sitt sveitsiske utgangspunkt ble rasen tatt med til andre land av entusiaster, og den vises i dag frem på dueutstillinger i Europa og Nord-Amerika.

Brunner Pouter er fortsatt en spesialisert utstillingsrase. Den avles og stilles ut av kroperentusiaster fremfor å holdes i store antall, og bestanden er konsentrert blant dedikerte samlere og raseklubber.

Brunner Pouter er bygget for høyde og slankhet, ikke for tyngde. Det mest iøynefallende trekket er kroen, som fuglen blåser opp til en rund kule båret høyt og godt fremskutt. Under kulen smalner kroppen brått inn til en slank midje, og de lange, tynne beina løfter fuglen opp i en oppreist, våken positur.

Hodet er lite og nett, halsen lang, og vingene ligger tett inntil en slank rygg med vingespissene hvilende nær halen. Når fuglen står og poserer, skal linjen fra toppen av kulen og ned gjennom beina virke rett og balansert. Bevegelsene er livlige, og fuglen står ofte på tærne når den er oppmerksom.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen, slik at den slanke silhuetten forblir tydelig. Rasen finnes i en rekke godkjente farger, og mange individer har hvite svingfjær og hvite tegninger mot en farget kropp. Fjærdrakten skal være ren og blank, og bein og føtter er glatte uten fjær. Fargetegningene inngår i utstillingsstandarden, så oppdretterne tilpasser fjærdrakten til godkjente varianter når de velger avlsfugler.

Brunner Pouter er en aktiv og nysgjerrig fugl. Den er oppmerksom på omgivelsene og har en tendens til å reise seg høyt og blåse opp kroen når den blir interessert eller poserer. De typiske trekkene for rasen er nysgjerrig, aktiv, våken og selvsikker, og dette vises tydelig i loftet ved at fuglen beveger seg rundt, følger med på eieren og reagerer raskt på forandringer.

Sammen med andre duer er den som regel omgjengelig og trives godt i et blandet loft, selv om hannene kan bli pågående i hekkesesongen når de forsvarer en redekasse. Overfor mennesker blir den trygg og rolig med jevnlig, forsiktig håndtering, og fugler som er vant til håndtering fra ung alder, faller lettere til ro under utstilling. Den er ikke aggressiv av natur, og den er heller ikke spesielt høylytt utover duenes vanlige, milde kurring.

Siden dette er en utstillingsfugl, betyr temperamentet mye for hvordan den fremstår i utstillingsburet. En trygg, stødig fugl som poserer på kommando og blåser opp kroen villig, gjør seg langt bedre for en dommer enn en nervøs fugl. Håndtering og tålmodighet er derfor en del av det daglige stellet.

Det daglige stellet følger vanlig praksis for loftduer, med ekstra oppmerksomhet på den slanke kroppsbygningen og kroen. Ferskt fôr og rent vann gis daglig, loftet holdes tørt og godt ventilert, og skitt fjernes ofte for å begrense sykdom.

Stell av fjærdrakt

• Gi et grunt bad to til tre ganger i uken slik at fuglen kan holde fjærdrakten ren og blank.
• Sjekk de glatte beina og føttene jevnlig for skitt, hornhud eller skader.
• Undersøk området rundt kroen og fjærene ved kloakkåpningen, og hold dem rene.
• Klipp klørne bare hvis de blir for lange.

Mosjon

• Gi daglig flygetid i et voliere eller under tilsyn i loftet; rasen er en aktiv flyver.
• Gi plass til å gå og posere. Dette holder beina sterke og holdningen oppreist.
• Unngå lang tids innesperring i små bur utenom transport til utstilling.

Miljø

Loftet bør være tørt, uten trekk og sikret mot rovdyr, med vagler og redekasser tilpasset en liten, slank fugl. God ventilasjon uten kalde trekk bidrar til å forebygge luftveisplager, som duer er utsatt for. Sørg for egne redekasser til hekkende par og nok plass til å redusere kranglig oppførsel.

Brunner Pouter spiser en vanlig duekost bygget rundt en balansert blanding av korn og frø, som mais, hvete, erter, sorghum og hirse. Fordi den oppblåste kroen er en del av utstillingspoenget, følger eierne med på kroen og lar ikke fuglene forspise seg til de blir ubehagelig fulle. Grus og en kalsiumkilde, for eksempel knust østersskall, må være tilgjengelig til enhver tid for å støtte fordøyelsen og eggeskalldannelsen. Rent, ferskt vann gis daglig og brukes også til det faste badet.

Godbiter og tilskudd

Små mengder trygge grønnsaker og et ekstra frø nå og da kan gis som godbiter, men kornblandingen og grusen bør utgjøre hoveddelen av kosten. Et vitamin- og mineraltilskudd i vann eller fôr kan hjelpe under hekking og fjærfelling, og probiotika brukes noen ganger for å støtte tarmhelsen. Sørg for pikkestein eller mineralgrus slik at fuglene kan justere sitt eget inntak.

Med god stell er Brunner Pouter en hardfør fugl som vanligvis lever 10 til 15 år. De fleste helseproblemene i rasen er vanlige dueplager fremfor noe som er unikt for typen, og rent husvære, tørre forhold og god ernæring forebygger de fleste av dem. Den slanke kroppsbygningen og det aktive vesenet betyr at en frisk fugl er slank og energisk; plutselig vekttap, buskete fjær eller en hengende kro er tidlige tegn på at noe er galt.

Forebyggende stell

• Hold loftet rent, tørt og godt ventilert.
• Sett nye eller returnerende fugler i karantene før de slippes inn i loftet.
• Sørg for grus, kalsium og et balansert kosthold hele året.
• Følg et rutinemessig program mot parasitter og kanker, i samråd med veterinær.
• Undersøk hver fugl jevnlig, slik at problemer oppdages tidlig.

Å trene en Brunner Pouter handler mest om utstillingstrening og tilvenning fremfor triks. Rasen er selvsikker og nysgjerrig, noe som spiller på lag med eieren: en fugl som er vant til mennesker og til utstillingsrutinen, vil reise seg høyt, blåse opp kroen og posere rolig for en dommer. Fugler som håndteres forsiktig fra ung alder, faller raskere til ro og fremstår bedre enn fugler som bare håndteres på utstillingsdagen. Tålmodighet og konsekvens teller mer enn noen enkelt teknikk.

Grunnleggende trinn

1. Besøk loftet stille hver dag, slik at fuglene forbinder deg med ro og mat.
2. Begynn med forsiktig, kort håndtering av unge fugler, og øk tiden etter hvert som de slapper av.
3. Sett opp et utstillingsbur eller treningsbur hjemme, slik at fuglen venner seg til å stå i det.
4. Øv på poseringsrutiner slik at fuglen blåser opp kroen og står stødig på kommando.
5. Beløn rolig oppførsel med stille håndtering og en liten godbit, aldri med tvang.

Brunner Pouter holdes i et dueloft, samme type husvære som brukes til andre tamduer. Prioritetene er tørrhet, god ventilasjon uten kalde trekk, sikkerhet mot rovdyr, og nok plass til å redusere trengsel og krangling. Vagler og redekasser bør passe en liten, slank fugl med lange bein, og et tilknyttet voliere eller et trygt flygeområde lar den aktive rasen få mosjon. Renslighet er den viktigste enkeltfaktoren for å holde fuglene friske.

Sjekkliste for oppsett

• Værtett, godt ventilert loft plassert bort fra fremherskende vind og fukt.
• Solid netting og dører som holder katter, rotter og rovfugler ute.
• Lettvasket gulv og uttakbare brett for daglig fjerning av skitt.
• Vagler og én redekasse per par, med ekstra plass for å redusere konflikt.
• Konstant tilgang på grus og rent vann, pluss et eget badekar.
• Et voliere eller trygt område for daglig flyging og mosjon.

Brunner Pouter oppdrar som regel sine egne unger. En hunn legger vanligvis to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen, som varer omtrent 17 til 19 dager. Duer er pålitelige foreldre, så de fleste eiere lar paret ruge og fôre naturlig. Der et par er upålitelig, eller der verdifulle egg trenger beskyttelse, kan fosterpar eller en kunstig rugemaskin brukes, selv om håndoppdrett av dueunger er krevende fordi nyklekte unger er avhengige av kromelk produsert av foreldrene.

Klekketrinn

1. Sørg for en ren, tørr redekasse og redemateriale til paret.
2. La begge foreldrene dele på rugingen, og forstyrr reiret minst mulig.
3. Sjekk rundt dag 17 til 19 om det klekkes, og bekreft at ungene blir fôret.
4. Hold redekassen ren, og sørg for at foreldrene har nok fôr, grus og kalsium.
5. Avvenn ungene ved omtrent fire til seks uker, når de spiser korn på egen hånd.