Frederiksborg

Frederiksborgeren er en varmblodsrase fra Danmark og landets eldst dokumenterte hesterase. Navnet kommer fra Frederiksborg Slotsstutteri, det kongelige avlsanlegget der rasen ble utviklet. Rasen er mest kjent for sin fuksfarge, sitt jevne gemytt og en bygning som passer både til kjøring og ridning.

Frederiksborgere regnes som store hester og lever som regel i 25 til 30 år. De beskrives som rolige, godmodige, intelligente, lærevillige og allsidige. Disse egenskapene gjorde rasen nyttig innen militæret, ved seremonier og i landbruket gjennom flere århundrer, og de samme trekkene passer godt for amatørryttere og kjøreentusiaster i dag.

Rasen var nær ved å forsvinne på 1800-tallet, da mye av den beste avlsstammen ble solgt til utlandet. Bevaringsarbeid i Danmark har holdt bestanden liten, men stabil, og frederiksborgeren regnes fortsatt som en del av dansk hestehistorie.

Hvem den passer for

Frederiksborgeren passer for eiere som ønsker en rolig og villig hest til alminnelig ridning eller kjøring. Det jevne gemyttet gjør den håndterlig for mindre erfarne ryttere under veiledning, men som stor hest krever den likevel en eier med tid, plass og økonomi til hestehold.

Rasens historie er knyttet til Frederiksborg Slotsstutteri, grunnlagt av den danske kongemakten i Hillerød i 1562 under kong Frederik II. Stutteriet avlet hester til hoffet, kavaleriet og seremonielle formål, og bygget på iberiske blodslinjer (spanske og napolitanske) som var ettertraktet i hele Europa på den tiden.

Gjennom 1600- og 1700-tallet fikk frederiksborgeren et sterkt rykte som ride- og kjørehest. Hestene ble eksportert til kongelige og adelige stutterier andre steder i Europa og bidro med blodslinjer til flere andre raser. Kvalitet og jevnhet i avlen ga rasen status som en av tidens mest ettertraktede hester.

Etterspørselen som bygde opp rasens rykte, svekket den også. Stadig eksport av det beste avlsmaterialet tømte stutteriet, og tidlig på 1800-tallet hadde bestanden falt kraftig. Det kongelige stutteriet ved Frederiksborg ble nedlagt som avlsvirksomhet i 1839, og de gjenværende hestene havnet stort sett i privat eie.

Private oppdrettere i Danmark videreførte typen gjennom 1800- og 1900-tallet, og et raselag fører stambok den dag i dag. Bestanden er fortsatt beskjeden, og frederiksborgeren regnes nå som en sjelden bevaringsrase snarere enn en utbredt handelsrase.

Frederiksborgeren har en middels kraftig varmblodsbygning med god beinstruktur og en balansert, oppadstrebende ramme. Hodet er velproporsjonert og viser ofte en rett eller lett konveks profil som avspeiler rasens iberiske opphav. Halsen er velsatt, bogene skrå, og ryggen middels lang, noe som gir hesten et bevegelsesmønster som passer både under sal og i seletøy.

Pels og farger

Fuks er rasens kjennemerke, og de aller fleste registrerte hester er fuksfargede, ofte med lys man og hale. Hvite avtegn i ansiktet, som blesse eller stjerne, er vanlige, det samme er hvite sokker eller strømper på beina. Andre farger forekommer av og til, men fuksfargen er fortsatt det trekket rasen lettest kjennes igjen på.

Frederiksborgeren er først og fremst kjent for et jevnt og pålitelig gemytt. Den er rolig under press, skvetter sjelden, og tilgir gjerne feil fra rytteren, noe som er en av grunnene til at rasen historisk ble verdsatt til seremonielt og militært arbeid der stø oppførsel var avgjørende.

Overfor mennesker er rasen godmodig og villig. Den knytter seg til faste håndterere og trives med en fast rutine. Overfor fremmede er den som regel avslappet snarere enn nervøs, forutsatt at den håndteres jevnlig. Blant andre hester er den sosial og går lett inn i en flokk uten unødig bråk.

Intelligens er et av rasens fremste kjennetegn. Frederiksborgere lærer raskt og husker treningen godt, noe som passer til kjøring, alminnelig ridning og lavere konkurransedisipliner. Den samme intelligensen betyr at hestene trenger variert arbeid, for en lei hest kan bli vanskeligere å motivere.

Pelsstell

• Børst flere ganger i uken for å fjerne skitt og løs pels, og sjekk samtidig hud og pels
• Rens hovene daglig og la en hovslager skjære eller sko hesten hver 6. til 8. uke
• Øk stellet i felleperiodene om våren og høsten
• Rens man og hale jevnlig, og vær forsiktig med den ofte lyse fukspelsen
• Kontroller øyne, nesebor og bein hver dag for tegn på skade eller hevelse

Mosjon

• Gi daglig lufting i luftegård eller på beite for fri bevegelse
• Arbeid hesten under sal eller i sele flere ganger i uken
• Varier programmet med skolering, turridning og kjøring for å holde hesten interessert
• Bygg opp kondisjonen gradvis, og sørg for oppvarming og nedtrapping i hver økt

Miljø

Frederiksborgeren trenger sikre gjerder, tilgang til beite og en stall eller et åpent skur som gir ly mot hete, kulde og fukt. Den tåler det tempererte danske klimaet godt og tilpasser seg lignende forhold andre steder. Som flokkdyr trives den best med minst én hestevenn.

Frederiksborgerens kosthold bør bygges på grovfôr. Godt gress og høy dekker det meste av energi- og fiberbehovet, og en hest bør spise omtrent 1,5 til 2,5 prosent av kroppsvekten i grovfôr hver dag. Kraftfôr som korn eller ferdigblandet fôr tilsettes bare når arbeid eller hold krever ekstra energi. Rent vann og en salt- eller mineralkilde må være tilgjengelig til enhver tid.

Godbiter og tilskudd

Små mengder gulrot eller eple er trygge godbiter. De fleste hester på godt grovfôr trenger få tilskudd, men et vitamin- og mineraltilskudd kan dekke mangler ved dårlig beite. Innfør enhver fôrendring gradvis over 7 til 10 dager for å skåne fordøyelsen, og rådfør deg med veterinær eller fôringsekspert før du legger til tilskudd.

Frederiksborgeren er som regel en sunn og robust hest og er ikke forbundet med noen enkelt, definerende genetisk lidelse. Med god stell lever den ofte 25 til 30 år og forblir i arbeid langt opp i alderen. De fleste helseproblemene er felles for hester generelt, ikke unike for rasen, og den lille avlsbestanden forvaltes for å bevare genetisk mangfold.

Forebyggende stell

• Sett opp årlige veterinærkontroller og hold vaksinene oppdatert
• La tennene kontrolleres og raspes minst én gang i året
• Følg et målrettet ormekurprogram basert på telling av parasittegg i avføringen
• Hold en fast hovslagerplan hver 6. til 8. uke
• Følg med på holdet for å unngå både overvekt og underernæring

Frederiksborgeren er en av de enklere varmblodsrasene å trene. Den er intelligent, husker leksjoner godt, og det rolige gemyttet gjør at den sjelden overreagerer på nytt utstyr eller nye situasjoner. Denne kombinasjonen har lenge gjort rasen populær innen kjøring så vel som alminnelig ridning, og den tilpasser seg lavere nivåer av dressur og lignende disipliner. Konsekvens teller mer enn kraft, og rasen svarer best på tydelig og tålmodig håndtering.

Grunnleggende trening

1. Start med bakkearbeid først, inkludert ledelse, ro og aksept for håndtering over hele kroppen
2. Innfør sal og, der det er aktuelt, sele gradvis og i korte økter
3. Lær grunnleggende stemme- og tømmesignaler før du går videre til ridning eller kjøring
4. Øk vanskelighetsgraden gradvis, og avslutt hver økt på en vellykket note
5. Hold arbeidet variert for å holde den intelligente hesten interessert

Avlen av frederiksborgere overvåkes av et dansk raselag som fører stamboken og arbeider for å bevare rasens fukstype og jevne gemytt innenfor en begrenset bestand. Hopper når kjønnsmodenhet ved rundt 3 til 4 år, men mange oppdrettere venter til hoppa er fysisk fullvoksen. Som hos hester generelt bærer hoppa ett føll i omtrent 11 måneder og føder som regel ett føll per drektighet.

Nyfødte føll reiser seg og dier i løpet av få timer etter fødselen. De avvennes vanligvis ved 5 til 6 måneders alder og vokser opp sammen med annet ungdyr, slik at de lærer normal flokkatferd. Fordi avlsbestanden er liten, planlegges parringer med tanke på genetisk mangfold, og bevaring av blodslinjer er en sentral oppgave for raselaget.