Oberhasli

Oberhasli er en melkegeit med opprinnelse i de sveitsiske fjellkantonene. Rasen er middels stor, og pelsen varierer fra rødbrun til dyp rød gemsefarge, med sorte tegninger i ansiktet, på beina, magen og langs ryggraden. En voksen geit veier gjerne rundt 120 pund og måler nær 28 tommer ved manken, mens bukker er noe kraftigere.

Rasen holdes først og fremst for melk. Ytelsen er moderat sammenlignet med andre melkegeiter, men melken har en mild, søt smak som mange foretrekker både til drikke og osteproduksjon. Oberhasli-geiter er også pålitelige mødre og tåler kaldt klima og ulendt terreng godt, noe som gjenspeiler den alpine bakgrunnen.

Temperamentet er en av rasens viktigste egenskaper. Oberhasli er som regel rolige, milde og knyttet til menneskene rundt seg. Derfor passer de godt på småbruk, hobbygårder og i 4H-prosjekter. De holder seg oppmerksomme på omgivelsene uten å bli nervøse eller lettskremte.

Hvem passer rasen for

Oberhasli passer godt for geiteeiere som ønsker en lettstelt, jevnsinnet melkegeit fremfor høyest mulig melkeytelse. Rolig håndtering og god toleranse for kjølig vær gjør rasen egnet for hobbybønder, amatørostemakere og ungdomsprosjekter innen husdyrhold. De som bor i svært varmt klima, eller som ønsker en stor kommersiell melkerase, bør heller se nærmere på større alpine typer.

Oberhasli kommer fra de fjellrike områdene i Sveits, blant annet distriktet rundt Bern som har gitt rasen navnet sitt. Den tilhører den store gruppen av sveitsiske alpegeiter som ble utviklet gjennom generasjoner for melkeproduksjon på små fjellgårder. Gemsefargen var et gjennomgående trekk hos disse sveitsiske flokkene.

Geiter av denne typen ble importert til USA tidlig på 1900-tallet. I flere tiår ble de registrert sammen med andre alpine importer, ofte under den bredere Alpine-kategorien, noe som gjorde det vanskelig å skille rasen ut som egen type.

Gjennom arbeidet til engasjerte oppdrettere ble dyr med det opprinnelige sveitsiske gemsemønsteret sporet opp og avlet videre for å holde linjen ren. Med tiden ble Oberhasli anerkjent som egen rase, ikke bare som en fargevariant av Alpine.

I dag er Oberhasli fremdeles mindre tallrik enn flere andre melkegeiteraser. Rasen holdes av eiere som setter pris på fargen, temperamentet og melkekvaliteten, og avlsregistrene legger fortsatt vekt på den karakteristiske gemsepelsen og de sorte tegningene.

Oberhasli har en velbalansert kropp av melketype: rett rygg, dyp bringe og, hos geiter, et godt festet jur. Hodet er rett eller lett hvelvet, ørene står oppreist og peker fremover, og helhetsinntrykket er våkent og velstelt. Både geiter og bukker kan være hornet eller avhornet, avhengig av driftsform.

Pels og farger

Kjennemerket er gemsefargen, som varierer fra lys rødbrun til dyp rødbrun. De karakteristiske sorte tegningene finnes i ansiktet, med to lyse striper fra over hvert øye ned mot mulen, samt på underbeina, magen og som en stripe langs ryggraden. Ørene har ofte sort kant eller sorte flekker. Bukker bærer som regel mer sort i pelsen enn geiter gjør. Hårlaget er kort til middels langt og ligger tett inntil kroppen.

Oberhasli er kjent for et stødig, mildt lynne. Disse geitene knytter seg gjerne til den som steller dem, noe som gjør rutineoppgaver som melking og klauvstell enklere. De følger med på omgivelsene, men får sjelden panikk, en egenskap som passer godt på åpen beite og variert terreng.

Overfor familiemedlemmer er rasen vennlig og tålmodig, og den anbefales ofte til familier med barn og til ungdommers fremvisningsprosjekter. Overfor fremmede er de fleste Oberhasli-geiter først forsiktige, men de venner seg raskt til nye mennesker. De trives som regel godt sammen med andre geiter og andre gårdsdyr, selv om flokkhierarki og individuell personlighet fortsatt spiller inn.

Rasen er relativt stillfaren. Oberhasli mekrer mindre enn flere andre melkegeiteraser, noe som er en fordel der støy er et problem. Som alle geiter er de nysgjerrige og dyktige klatrere, så solid gjerde og variert miljø bidrar til å hindre rømming og kjedsomhet.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig for å fjerne løs pels og sjekke huden
• Klipp klauvene hver 6. til 8. uke for å unngå overvekst og halthet
• Sjekk ører, øyne og pels for parasitter under vanlig håndtering
• Hold jur og lyske rene og klippet etter behov hos melkegeiter

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller en stor luftegård
• Sett opp klatrestrukturer, stubber eller steiner som dekker geitenes naturlige klatrebehov
• Bruk gjerde på minst 4 til 5 fot høyde; geiter tester og klatrer på svake punkter
• Roter beiteområdene for å forvalte fôrtilgangen og redusere parasittbelastningen

Miljø

Takket være den alpine opprinnelsen tåler rasen kulde godt, men den trenger et tørt husvære uten trekk for å holde seg frisk i vått eller vindfullt vær. Sørg for rent strø, god ventilasjon og skygge i varme måneder, siden varmestress er en større risiko enn kulde for denne rasen. Hold minst én selskapsgeit i tillegg, siden Oberhasli er flokkdyr og trives dårlig alene.

Grunnlaget i Oberhasli-dietten er grovfôr: beite, kratt og godt gress- eller belghøy. Kratt som busker og løvrike planter passer godt til deres naturlige fôringsatferd. Melkegeiter og kje i vekst trenger ekstra energi og protein, som vanligvis gis som en avmålt mengde kraftfôr for melkegeiter. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, og melkeytelsen faller raskt ved vannmangel.

Godbiter og tilskudd

Gi godbiter som små mengder frukt eller grønnsaker sparsomt, slik at de ikke forstyrrer balansen i fôret. Gi løse geitemineraler med riktig innhold av kobber og selen for ditt område, siden mangel er vanlig der jordsmonnet lokalt er fattig. En saltkilde og rent vann dekker de daglige behovene for øvrig. Rådfør deg med veterinær eller landbrukskontor før du legger til tilskudd for spesifikke helsemål.

Oberhasli er en robust rase som tåler kjølige, kuperte forhold godt. Med god stell lever mange dyr 12 til 18 år, selv om den produktive melkeperioden er kortere. De fleste helseproblemene er de samme som rammer melkegeiter generelt, og de kan i stor grad forebygges gjennom rutinemessig stell, hygiene og riktig ernæring.

Forebyggende stell

• Ta avføringsprøver og gi ormekur basert på resultatene
• Klipp klauvene hver 6. til 8. uke
• Hold vaksinasjonene oppdatert etter lokale veterinærråd (CDT er standard mange steder)
• Gi løse mineraler tilpasset ditt område
• Sett nye dyr i karantene før de slippes inn i flokken

Oberhasli blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, men geiter parres som regel først når de er godt utvokst, ofte ved 8 til 10 måneders alder eller når de har nådd tilstrekkelig kroppsvekt. Som de fleste geiteraser er de sesongbrunstige og brunster hovedsakelig i de kjøligere månedene høst og tidlig vinter. Drektigheten varer om lag 150 dager, altså rundt fem måneder.

Geiter føder vanligvis ett eller to kje, og tvillinger er vanlig hos voksne dyr. Rasen er kjent for god morsevne, og geitene renser, dier og beskytter kjeene sine som regel uten mye hjelp fra eieren. Kjeene reiser seg og dier kort tid etter fødselen; det er viktig at de får i seg råmelk de første timene for å bygge opp immunforsvaret.

Kjeene begynner å nappe i grovfôr allerede i de første ukene og avvennes som regel ved rundt 12 uker, avhengig av om de går hos mordyret eller flaskefôres. Bukker som brukes i avl bør velges for bygning, temperament og korrekt gemsetegning, slik at rasens særpreg bevares.