Dvergand

Call-anda er ein av dei minste tamandrasane og vert rekna som ei ekte bantam. Vaksne fuglar veg godt under eitt kilo, og rasen vert halde primært som pryd- og fylgjefugl heller enn for kjøt eller egg i store mengder. Den kompakte kroppen, det runde hovudet og det korte nebbet gjev ho eit særprega utsjånad som skil ho klart frå større gardsender.

Rasen er mest kjend for stemma. Det høge, gjentakande kvekket som har gjeve call-anda namnet, ber langt, og hoer er særleg iherdige vokalisatorar. Denne eigenskapen gjorde fuglen nyttig tidlegare og gjer ho til ei merkbar deltaking i kvar bakgards flokk i dag. Eigarar skildrar gjerne call-ander som vakne og nysgjerrige, raske til å reagere på rørsle og lyd rundt dei.

I temperament er call-anda venleg og leiken. Fuglar som vert handsama regelmessig frå ung alder vert tamme og vil fylgje stell aren rundt i hagen. Dei trivst godt i små grupper og dannar tydelege sosiale band innafor flokken.

Kven rasen passar for

Call-anda passar for hold arar som ynskjer ei lita, karakterfull and og som kan halde vassfugl med tilgang til reint vatn for bading. Rasen er eit dårleg val for dei med nære naboar eller støyrestriksjonar, fordi kvekket er høgt og hyppig. Call-ander treng vern mot rovdyr og eignar seg ikkje til å haldast heilt åleine, ettersom dei er sosiale fuglar.

Call-anda kom til Europa via låglandet, der små, høglytte ender vart nytta av jegerar. Rasen vart seinare utvikla og standardisert i Storbritannia, som er registrert som rasens opphavland.

Det opphavlege arbeidsmålet forklarar rasens definerande eigenskap. Jegerar plasserte call-ander på eller nær vatn slik at det iherdige kvekket deira trekte til seg viltender innan rekkjevidde for nett og, seinare, skytevåpen. Fuglane fungerte som levande lokkemiddel, og den vesle storleiken og den bereande stemma gjorde dei veleigna til den rolla.

Ettersom lokkejakt gjekk tilbake, vart call-anda ei pryd- og utstillingsfugl. Avlarar byrja å selektere for type, liten storleik og farge heller enn for arbeidsegenskapar. Call-anda vart ein fast del av fjørfe- og vassfuglutstillingar, der den kompakte forma og det korte nebbet vert vurdert mot ein skriftleg standard.

I dag vert call-anda halde over heile verda som kjæledyr og utstillingsfugl. Ei rekkje fargevarianter har vorte utvikla over tid, og rasen er framleis ein av dei mest populære bantamandane blant bakgardshaldararar av vassfugl.

Call-anda har ein kort, kompakt kropp som sit lågt og ser nesten rund ut. Hovudet er breitt og rundleg, sett på ein kort hals, og nebbet er kort og stubba, noko som er eitt av dei tydelegaste teikna på korrekt rasetype. Heilskapsinntrykket er ei miniatureand med overdrivne, mjuke kurver.

Hannar og hoer er like i form, men hannar har dei krøllte halefjarene som ein ser hjå mange anderasar og viser gjerne klarare fargar i mønstra varianter.

Drakt og fargar

Fjørdrakta er tett og slepper vatn godt av seg, noko rasen treng for bading og symjing. Fargevariantane er mange. Kvite call-ander er heilt kvite med oransje nebb og bein, medan villandsmønstra hannar viser grønt hovud og kastanjebrun bryst, og hoer har ei fletta brun fjørdrakt. Andre godkjende varianter inkluderer blå, sølv og spreidde mønster, og den nøyaktige lista varierer etter standarden som vert nytta i kvart land.

Call-ander er omgjengelege og aktive. Dei omgåst godt med andre ender og finn seg til rette i ei lita flokk utan større problem. Fuglar som veks opp med regelmessig, varsam handsaming vert tamme og trygge, og nærmar seg gjerne hold aren og fylgjer han rundt i hagen ved fôringstid.

Overfor framande er rasen vaken og kan vera forsiktig i byrjinga, men ho viser sjeldan aggressivitet. Rundt andre kjæledyr bør call-ander haldast under tilsyn, ettersom den vesle storleiken gjer dei sårbare for hundar, kattar og rovdyr.

Den definerande åtferdsegenskapen er stemmebruken. Hoer kvekkar høgt og ofte, særleg når dei er opphissa, skilde frå flokken eller varslar om noko nytt. Dette gjer call-ander til effektive varselfuglar, men eit dårleg val der støy er eit problem.

Call-ander krev lite stell i form av direkte pleie, men treng konsekvent dagleg omsorg. Dei viktigaste behova er reint vatn, trygg ly og vern mot rovdyr.

Pleie

• Sørgj for vatn djupt nok til at anda kan dyppa heile hovudet og reinsa nase og auge.
• Gjev tilgang til badevatn slik at fuglen kan stelle seg og spreie vassavvisande olje i fjørdrakta.
• Sjekk føter og bein regelmessig for kutt, hevelse eller bumblefoot.
• Inspiser fjørdrakta under den årlege fjørfellinga og hald underlag tørt for å unngå tilsøling.

Mosjon

• Gjev dagleg tilgang til løpegard eller hage for å leite etter mat og symje.
• Set ut eit grunt basseng eller ei dam for symjing og naturleg leik.
• Hald flokken samla, ettersom aktiviteten aukar når fuglane har selskap.

Omgjevnader

Call-ander toler ulike klima, men treng skugge og ferskvatn i varmt vêr og eit tørt, trekkfritt ly i kaldt vêr. Underlaget bør haldast tørt, og huset må låsast godt om natta mot reveog andre rovdyr.

Eit komplett kommersielt vassfugl- eller fjørfefôr bør utgjera grunnlaget i kosthaldet. Kyllingar treng eit proteinrikt startfôr, veksande fuglar går over på vekstfôr, og vaksne vert haldne på vedlikehaldsfôr eller eggfôr etter om hoene legg egg. Sidan call-ander er små, er porsjonane skjedne, og fri tilgang på fôr bør fylgjast med for å unngå overvekt.

Godbitar og tilskot

Bladgrønsaker, erter og små mengder hakka grønsak er gode godbitar. Sørgj for uoppløyseleg grus slik at fuglane kan kverna maten, og tilby knust østersskjell eller ei kaliumkjelde til legghoer for å støtta eggskalkvaliteten. Godbitar bør utgjera ein liten del av det totale kosthaldet.

Med reine tilhøve, eit balansert kosthald og vern mot rovdyr er call-ander robuste fuglar som ofte når den øvre delen av levetida på 8 til 12 år. Dei fleste helseproblem kan sporasst tilbake til dårleg vatnhygiene, vått underlag eller skade heller enn til rasen i seg sjølv.

Førebyggjande stell

• Hald drikkevatn og badevatn reint og djupt nok for hovud-dyppping.
• Oppretthald tørt, reint underlag og eit godt ventilert ly.
• Sørgj for mjukt, reint underlag eller strø for å redusera risikoen for bumblefoot.
• Gjev tilstrekkeleg kalsium til legghoer.
• Inspiser fuglane regelmessig for parasittar, fotskader og vektendring.

Call-ander tilpassar seg dei fleste bakgardsoppsett så lenge dei har eit trygt hus og vatn til bading. Lyet bør vera tørt, ventilert og låsbart om natta. Ein inngjerda løpegard eller hage under tilsyn gjev fuglane plass til å leite etter mat og symja i løpet av dagen. Ettersom rasen er så lita, er gjerde og vern ovanfrå viktigare enn for større ender, sidan call-ander er sårbare for revar, hundar og rovfuglar.

Oppsettsjekkliste

• Låsbart, tørt, ventilert nattely.
• Inngjerda løpegard med overdekning eller netting der rovfuglar er ein risiko.
• Grunt basseng eller dam pluss separat reint drikkevatn.
• Tørt underlag og skuggjefullt område for varmt vêr.
• Ein stille, skjerma stad for rugande hoer.

Call-andeegg kan klekjast under ei rugande and eller høne, eller i ei rugekasse. Mange call-hoer vert rugande og er oppmerksame naturlege mødrer, noko som er ein grunn til at rasen er populær blant småskalahaldararar. Ruginga varar omtrent 28 dagar, og stabil temperatur og luftfuktigheit er dei viktigaste faktorane for suksess. Den vesle eggstorleiken krev varsam handsaming ved vending og lysgransking.

Klekketrinn

1. Set reine, uskadd egg og bring rugekassa til stabil temperatur fyrst.
2. Vend egga fleire gonger dagleg dei fyrste 25 dagane.
3. Lyssett rundt dag 7 og 14 for å kontrollera utvikling og fjerna klåre eller ikkje-levedyktige egg.
4. Stopp vendinga ca. 3 dagar før terminen og hev luftfuktigheita for klekking.
5. La kyllingane vera i den varme rugekassa til dei er tørre og dunete, og flytt dei så til ein varm oppvekstboks med grunt vatn og startfôr.