Whippet

Whippet er en mellomstor mynde med opprinnelse i England, og forener to egenskaper som sjelden finnes i samme hund. På bane og i lureløp er den blant de raskeste hunderasene i sin størrelse, med fart opp mot 35 miles i timen over korte strekk. Hjemme er den derimot rolig og fornøyd med å sove store deler av dagen i sofaen.

Kroppen er smidig og strømlinjeformet, med dyp bringe, oppskåret midje, lange bein og en tynn pels som ligger tett inntil huden. Voksne individer måler som regel 18 til 22 tommer i mankehøyde og veier mellom 25 og 40 pund. Kroppen bærer lite overflødig vekt, noe som er normalt for rasen og ikke et tegn på underernæring.

Whippeten knytter seg tett til familien sin og er følsom for hard behandling. Den er snill med barn og som regel høflig mot andre hunder. Den sterke jaktinstinkten gjør at små, raskt bevegelige dyr kan utløse forfølgelse, så et sikkert gjerde og bånd på tur i åpent landskap er viktig.

Hvem passer whippeten for

Whippeten egner seg for folk som ønsker en kjærlig, lite krevende følgesvenn som er rolig innendørs, men trenger fast, hard mosjon utendørs hver dag. Den trives både i hus og leilighet, forutsatt at den får daglig trening og et mykt, varmt sted å hvile. Den tynne pelsen og det lave fettlaget gjør at den fryser lett, så mange eiere bruker hundedekken om vinteren. Hjem med små dyr som løper løst, eller uten et trygt inngjerdet område for sprint, passer dårligere.

Whippeten fikk sin moderne form i Nord-England på 1800-tallet. Rasen stammer fra greyhounder krysset ned i størrelse, med innslag av mindre terriertyper og andre raske hunder. Målet var en mynde som kunne jage kanin og delta i kappløp, men som spiste mindre og tok mindre plass enn en fullvoksen greyhound.

Rasen ble tett knyttet til arbeiderklassemiljøer i gruve- og fabrikkdistriktene i Nord-England. Eierne lot hundene kappløpe på rette baner om premier, en fritidssyssel som ga whippeten kallenavnet "den fattige mannens veddeløpshest". Klutveddeløp, der hunden sprintet mot en klut som eieren svingte, var en vanlig helgeaktivitet.

Formell anerkjennelse fulgte med fremveksten av organiserte hundeutstillinger. The Kennel Club i England godkjente whippeten som rase i 1891, og American Kennel Club fulgte etter allerede i 1888. Standardiseringen fastsatte etter hvert størrelse, kroppsform og gemytt slik vi kjenner rasen i dag. I Norge forvaltes whippeten av Norsk Kennel Klub (NKK), som fører stamtavlene og godkjenner utstillinger og løp for rasen her i landet.

På 1900-tallet spredte whippeten seg langt utover sitt industrielle opphav og ble en populær utstillings- og selskapshund, i tillegg til en aktiv konkurransehund i lureløp og amatørkappløp. Farten, de rene linjene og det grei, omgjengelige vesenet holdt etterspørselen jevn i både Europa og Nord-Amerika.

Whippeten ligner en nedskalert greyhound, bygget for fart og balanse. Silhuetten består av myke kurver: et langt hode, en buet hals som glir over i ryggen, en dyp bringe som når ned til albuen, en tydelig midje og en kraftig hvelvet lend. Beina er lange og senete, potene er nette og godt polstret. I ro krøller hunden seg ofte sammen til en tett ball.

Pelsen er kort, fin og tettliggende, og gir liten isolasjon. Huden er lett synlig over ribbein og hofter, noe som er riktig for rasen.

Pels og farger

Rasestandarden setter ingen begrensning på farge, så whippeten forekommer i et bredt spekter av enstonede og flerfargede varianter. Vanlige farger er fawn, krem, blågrå, sort og rød, ofte brutt opp av hvite tegninger på bringe, poter eller ansikt. Den korte pelsen krever lite stell, men gir nesten ingen beskyttelse mot kulde eller ru underlag. Mange eiere bruker derfor hundedekken om vinteren og sjekker den tynne huden for skrubbsår etter lek.

Whippeten har et rolig, mildt vesen. Innendørs er den avslappet og lite pågående, ofte omtalt som en sofahund som sover store deler av dagen. Den knytter sterke bånd til familien og vil helst være nær sine folk, iblant til det punktet at den lener seg mot eller krøller seg opp inntil dem. Rasen er følsom og reagerer dårlig på roping eller hard korrigering.

Med familiemedlemmer, barn inkludert, er whippeten tålmodig og kjærlig, men helt små barn bør ha tilsyn siden hunden er slank og lett kan bli dyttet eller skadet ved røff håndtering. Overfor fremmede er de fleste avventende i starten heller enn engstelige, og de blir raskt fortrolige når de er introdusert. De er ingen naturlige vakthunder og bjeffer sjelden mye.

Overfor andre hunder er rasen som regel omgjengelig og trives godt i hjem med flere hunder. Den viktigste forsiktighetsregelen gjelder mynde-jaktinstinkten: en brå bevegelse fra katter, kaniner, ekorn eller andre smådyr på flukt kan utløse en øyeblikkelig, hurtig forfølgelse. Pålitelig innkalling, sikkert gjerde og bånd på tur i åpne områder er derfor viktig.

Den daglige stellet av en whippet er enkelt. Pelsen krever lite arbeid, men den slanke kroppsbygningen og jaktlysten stiller andre krav: hunden trenger jevnlige runder med rask løping, beskyttelse mot kulde og en varm, polstret hvileplass.

Pelsstell

• Børst ukentlig med en myk børste eller stellehanske for å fjerne løs pels
• Bad kun ved behov, siden pelsen avgir lite lukt
• Klipp klørne hver andre til tredje uke, siden lange klør påvirker bevegelsesmønsteret
• Sjekk tennene og puss dem flere ganger i uken
• Se over den tynne huden for kutt eller skrubbsår etter røff lek

Mosjon

• Gi én til to turer daglig, i tillegg til mulighet for å løpe i full fart
• Bruk et trygt inngjerdet område eller en lang line ved løpetrening uten bånd
• Legg opp til korte, intense økter fremfor lange, rolige distanseturer
• Tilby lureløp eller en flirt pole for å dekke jaktinstinkten
• Unngå hard trening i sterk varme eller på isete underlag

Miljø

Whippeten passer både i hus og leilighet fordi den er rolig og stillferdig innendørs. Den fryser lett og søker gjerne varme steder, så en myk seng uten trekk og en hundedekken om vinteren er til god hjelp. I Norge, med kalde, snørike vintre og til dels værhardt, kupert terreng innover i landet og i nord, trenger whippeten ekstra beskyttelse mot kulde på tur. En trygg hage eller et nærliggende sted å løpe fritt betyr mer for trivselen enn en stor bolig.

Whippeten trives godt på et komplett og balansert fôr tilpasset alder og aktivitetsnivå. Rasen er naturlig slank, så synlige ribbein og en tydelig midje er normalt og ingen grunn til å gi mer mat. Aktive kapp- og løpshunder kan trenge noe mer energi, mens en rolig sofahund trenger mindre. Del dagsrasjonen i to måltider og juster etter holdvurdering fremfor etter hva som fyller matskålen.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagens kalorier, slik at hunden holder seg slank. De fleste whippeter på et komplett fôr trenger ingen tilskudd. Sørg for fritt tilgjengelig, friskt vann, særlig rundt hard trening. Siden dypbrystede raser kan være utsatt for magedreining, bør man unngå tunge måltider rett før eller etter intens mosjon og la hunden roe seg ned rundt aktive perioder.

Whippeten er en av de friskeste rasehundene og lever som regel 12 til 15 år. Rasen har færre arvelige lidelser enn mange hunder av tilsvarende størrelse, men noen få forhold er verdt å kjenne til. Den slanke kroppsbygningen og korte pelsen gjør også at rasen tåler kulde dårlig og lettere får blåmerker og kutt enn tyngre hunder.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Book årlig veterinærkontroll, inkludert hjerte- og øyesjekk
• Vedlikehold tannhelsen med jevnlig tannpuss
• Hold hunden slank for å skåne ledd og hjerte
• Informer veterinæren om rasens narkosefølsomhet før inngrep

Whippeten er intelligent og lærevillig, men samtidig følsom og kan miste interessen ved gjentakende øvelser. Den lærer raskt når treningsøktene er korte, positive og varierte. Harde korreksjoner skader tillitsbåndet og får hunden til å lukke seg heller enn å bedre atferden. Det vanskeligste området å trene er innkalling, fordi jaktinstinkten kan overstyre innlærte kommandoer når hunden først er i full sprint. Derfor holder mange eiere whippeten i bånd på ugjerdede områder, uansett hvor god innkallingen virker hjemme.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering tidlig, med mennesker, hunder og hverdagslige lyder og situasjoner
2. Lær inn navnerespons og en pålitelig sitt før du går videre
3. Bygg opp innkalling i et inngjerdet område først, og beløn hver retur rikelig
4. Legg til et solid bli og la det ligge for å håndtere jaktlysten
5. Øv på rolig gange i bånd, siden rasen har lett for å dra mot bevegelse
6. Hold hver økt kort og avslutt mens det går bra

Whippeten kommer i kjønnsmodning omtrent som andre mellomstore hunder, og tisper har som regel sitt første løp mellom seks og tolv måneders alder. Ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fysisk og mentalt utvokst, gjerne rundt to år, og helsetester begge foreldredyrene for hjerte- og øyelidelser før paring. Drektigheten varer om lag 63 dager fra befruktning. Kullene teller i snitt fire til åtte valper, selv om både mindre og større kull forekommer.

Valpene fødes hjelpeløse, med lukkede øyne, og er helt avhengige av tispen de første ukene. Avvenning starter rundt tre til fire ukers alder, og strukturert sosialisering fra denne tidlige perioden former det rolige, trygge gemyttet rasen er kjent for. Fordi rasen er slank og finbygd, bør både valping og valpeoppdrett skje i et varmt rom uten trekk. Avlsbeslutninger bør overlates til erfarne oppdrettere som kan gi veterinærfaglig oppfølging og ta ansvar for valpenes plassering livet ut.

Registrere en Whippet i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Whippet et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Whippet mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.