West highland white terrier

West Highland White Terrier, ofte bare kalt westie, er en liten arbeidsterrier fra Skottland. Voksne hunder måler vanligvis 25 til 28 cm ved skulderen og veier omtrent 6,8 til 9,1 kg. Rasen kjennes lett igjen på den helt hvite dobbeltpelsen, de mørke øynene og de stående ørene. Opprinnelig ble den brukt til å jage rotter, rev og annet småvilt under bakken, og den våkne, aktive naturen stammer fra dette arbeidet.

Westier er vennlige og godlynte, med det freidige og selvsikre lynnet som er typisk for terriere. De knytter seg tett til familien og liker å være med på det som skjer i hjemmet. Til tross for den lille størrelsen opptrer de med stor selvtillit og er sjelden sky. Daglig mosjon og litt mental stimulering holder dem fornøyde.

Rasen egner seg for mange typer boforhold, fra leilighet til enebolig med hage, så lenge hunden får jevnlige turer og selskap. Den hvite pelsen krever regelmessig stell for å holde seg ren og fri for filt. Med en forventet levetid på 13 til 15 år blir en westie en langvarig følgesvenn.

Hvem passer rasen for

En westie passer for eiere som vil ha en liten, robust hund med mye personlighet, snarere enn en rolig fanghund. Den trives hos folk som er mye hjemme eller kan ta hunden med seg, siden den liker selskap og mistrives med å være alene lenge. Husstander som setter av tid til jevnlig børsting og periodisk profesjonell klipping, holder pelsen i god stand. Westier kan bo sammen med barn og andre dyr når de vokser opp sammen, men terrierinstinktet kan gjøre at de jager smådyr.

West Highland White Terrier har sin opprinnelse i de vestlige høylandene i Skottland, der små, hardføre terriere ble holdt på gårder og gods for å holde rotter, rev, grevling og annet småvilt i sjakk. Disse arbeidsterrierne fra Argyll og områdene rundt delte opphav med flere skotske raser, blant annet cairnterrier, scottishterrier og dandie dinmont-terrier.

Hvit farge ble bevisst foretrukket i avlen. En kjent historie tilskriver familien Malcolm på Poltalloch æren for å ha satset på hvite hunder etter at en mørkere, sandfarget terrier ble tatt for vilt og skutt under en jakt. En lys pels var lettere å skille fra terrenget og krattet, og reduserte dermed faren for slike ulykker. Av denne grunn ble rasen en tid kalt Poltalloch-terrier, og også Roseneath-terrier etter et annet gods knyttet til rasens utvikling.

Rasen fikk en fast identitet mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Den ble utstilt i Skottland og England under flere navn før West Highland White Terrier ble stående som navn. Kennelklubben i Storbritannia (The Kennel Club) anerkjente rasen i løpet av det første tiåret av 1900-tallet, og andre land fulgte etter kort tid. I Norge er det Norsk Kennel Klub (NKK) som i dag registrerer rasen og fører oversikt over avl og utstillinger.

Gjennom det tjuende århundret gikk westien fra å være en arbeidende gårdsterrier til å bli en populær familiehund og utstillingshund, uten å miste den kompakte kroppsbygningen eller det freidige lynnet. Den er fortsatt en av de mest kjente terrierrasene i verden.

Westien er en liten, velbalansert terrier bygget for hardt arbeid i en kompakt kropp. Kroppen er dyp og bena er korte, men sterke, noe som gir hunden et solid og jevnt omriss. Hodet er rundt og bæres med et selvsikkert uttrykk, og de små, spisse ørene står oppreist. De mørke, dyptliggende øynene og den sorte snuten trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Halen er kort og gulrotformet, og bæres oppreist uten å krølle seg over ryggen.

Pels og farge

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk. Dekkpelsen er hard og rett, om lag 5 cm lang, og ligger over en myk og tett underull som gir god beskyttelse mot vær og vind. Den eneste godkjente fargen er hvit, og standarden tillater ingen andre avtegn. Enkelte hunder kan ha et svakt hvetefarget skjær i tuppene av pelsen, noe som vanligvis dempes gjennom stell. Den harde teksturen bevares best ved håndtrimming (lugging) hos utstillingshunder. Mange som har westie som familiehund, velger i stedet jevnlig klipping. Da blir pelsen gradvis mykere.

Westien har et vennlig og godlynt vesen, kombinert med den freidigheten som er typisk for terriere. Den er selvsikker og temperamentsfull, tar raskt interesse i omgivelsene og er som regel utadvendt snarere enn sky. Sammen med egen familie er rasen kjærlig og liker å være med på det som skjer i hverdagen, følger gjerne etter folk fra rom til rom og blir gjerne med i lek.

Overfor fremmede er en westie som regel våken og oppmerksom. Den varsler gjerne når noen kommer på besøk, og gir lyd fra seg ved ukjente lyder. Til tross for den lille størrelsen er westien en pålitelig vakthund. Tidlig sosialisering hjelper hunden med å hilse rolig på nye mennesker i stedet for å reagere på enhver lyd.

Overfor andre hunder er rasen ofte sosial, selv om enkelte individer kan opptre bestemt overfor hunder av samme kjønn. Det sterke jaktinstinktet er den viktigste grunnen til å være forsiktig med andre kjæledyr: rotter, mus og andre smådyr kan utløse jaging, så husstander med kaniner, gnagere eller lignende dyr bør styre introduksjoner nøye. Mange westier lever fint sammen med katter de vokser opp med. Overfor barn er rasen som regel lekende og tålmodig, og trives best med barn som håndterer den forsiktig.

Westien krever moderat stell. Dobbeltpelsen feller lite, men trenger jevnlig vedlikehold, og den hvite fargen viser skitt lett, så rutinemessig renhold er viktig. Hunden tilpasser seg boligstørrelse godt så lenge den får mosjon og oppmerksomhet.

Pelsstell

• Børst pelsen to til tre ganger i uken for å hindre filtdannelse og fjerne rusk
• La pelsen håndtrimmes eller klippes om lag hver tredje til fjerde måned, avhengig av om man ønsker utstillingstekstur
• Bad hunden ved behov når den hvite pelsen blir skitten, med en mild hundesjampo
• Rengjør rundt øyne, ører og skjegg jevnlig, siden misfarging er lett synlig i hvit pels
• Sjekk og klipp klørne månedlig, og puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sørg for minst 30 til 60 minutter aktivitet daglig gjennom turer og lek
• Gi trygg tid uten bånd i inngjerdede områder, siden jaktinstinktet kan overstyre innkalling
• Bruk gravevennlige leker eller en sandkasse for å dekke naturlige instinkter
• Legg til luktesport og aktivitetsleker for mental stimulering

Miljø

Rasen passer både i leilighet og enebolig, forutsatt at den får daglige turer og ikke blir overlatt til seg selv over lengre tid. En godt inngjerdet hage er en fordel, siden westier graver og gjerne jager smådyr. Med sin dobbeltpels tåler hunden et bredt spekter av klima, noe som er en fordel gjennom de lange, kalde vintrene mange steder i Norge, men den bør ikke overlates til seg selv i sterk varme eller kulde.

Et fullverdig og balansert hundefôr laget for små raser passer godt til westien. Siden hunden er liten og glad i mat, bør porsjonene måles nøye i stedet for å stå framme hele dagen, ettersom overvekt belaster ledd og hud. Velg et fôr med protein av god kvalitet, og tilpass fôret til hundens livsfase og aktivitetsnivå. Frisk vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, og trekk dem fra måltidsporsjonene for å unngå overfôring. Små treningsgodbiter fungerer godt, siden rasen er intelligent og matmotivert. De fleste westier på et fullverdig fôr trenger ingen tilskudd, men en veterinær kan anbefale omega-3-fettsyrer for hud og pels, eller leddstøtte hos eldre hunder. Snakk med veterinæren før du gir hunden tilskudd.

West Highland White Terrier er en generelt frisk rase med en forventet levetid på 13 til 15 år. Som alle raserene hunder har den enkelte kjente disposisjoner. Hudproblemer er blant de vanligste plagene, og rasen er også knyttet til flere arvelige lidelser som ansvarlige oppdrettere tester for.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjonene, både grunnvaksiner og anbefalte tilleggsvaksiner, oppdatert
• Sett opp årlige veterinærkontroller, og gå over til to ganger i året for eldre hunder
• Følg et jevnt parasittprogram mot lopper, flått og innvollsorm
• Følg opp hudhelsen med riktig bading og rask behandling av kløe
• Hold hunden på en sunn vekt for å skåne leddene
• Puss tennene jevnlig og avtal tannrens etter veterinærens anbefaling

Westien er intelligent og lærer raskt, men terrierens selvstendige natur gjør at den ikke alltid adlyder bare for å være til lags. Trening lykkes best når den er konsekvent, positiv og holdes interessant. Korte økter holder på hundens oppmerksomhet bedre enn lange drilløkter, og matbelønning fungerer godt gitt rasens matglede. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og hverdagslige situasjoner bidrar til å dempe overdreven bjeffing og skepsis. Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet, siden et sterkt jaktinstinkt kan trekke hunden bort fra eieren utendørs.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp
2. Lær hunden å reagere på navnet sitt og å sitte og bli pålitelig
3. Bygg opp innkalling i et trygt, inngjerdet område før du stoler på den utendørs
4. Innfør gange i løs line tidlig for å håndtere rasens travle tempo
5. Møt bjeffing med et rolig, konsekvent signal i stedet for å heve stemmen
6. Kanaliser graving og jaging inn i godkjente leker og aktiviteter

Ansvarlig avl på West Highland White Terrier starter med helsetestede foreldredyr. Fordi rasen har økt risiko for arvelige tilstander som globoidcelle-leukodystrofi og leddlidelser, bidrar testing, og der det finnes tilgjengelig, DNA-testing, til å redusere faren for at valpene arver problemene. Oppdrettere venter som regel til hunden er fysisk og mentalt moden før første paring, i stedet for å avle så tidlig som mulig.

Tispas løpetid inntreffer vanligvis om lag to ganger i året. Drektigheten hos hund varer omtrent 63 dager fra befruktning. Kullene i denne rasen er som regel små, ofte to til fem valper. Valpingen bør planlegges sammen med veterinær, og oppdretteren bør være forberedt på å bistå dersom en liten tispe får problemer under fødselen.

Oppfostringen av valpene bygger på et rent, varmt valpekasse-område og tett oppfølging av tispe og valper de første ukene. Valpene åpner øynene ved om lag to ukers alder og begynner avvenningen fra tre til fire ukers alder. Tidlig, forsiktig håndtering og eksponering for lyder og synsinntrykk i hjemmet legger grunnlaget for rasens selvsikre lynne. Valpene bør normalt bli hos tispe og kull til de er minst åtte uker gamle.

Registrere en West highland white terrier i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din West highland white terrier et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din West highland white terrier mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.