Vizsla

Vizslaen er en mellomstor jakthund fra Ungarn, opprinnelig avlet for å stå for fugl og apportere vilt for jegere til fots og til hest. Den har kort gyllenrød pels, en atletisk kroppsbygning og en nese i samme farge som pelsen. Voksne individer måler som regel 21 til 24 tommer ved skulderen og veier mellom 44 og 60 pund.

Rasen omtales ofte som en "klengehund" fordi den holder seg så tett på familien sin. En vizsla vil helst være i samme rom som eierne, og den følger gjerne etter fra oppgave til oppgave gjennom dagen. Denne tilknytningen gjør den lite egnet for husholdninger der hunden må være alene i lange perioder.

Energinivået er det mest praktiske kjennetegnet ved rasen. En vizsla trenger en oppgave og hard mosjon hver dag. Får den ikke nok fysisk og mental stimulans, kan den bli urolig og destruktiv. Med en engasjert, aktiv eier er den derimot rolig og myk innendørs, og finner raskt ro etter en aktiv dag.

Hvem passer rasen for

Vizslaen passer for løpere, turgåere, jegere og aktive familier som kan tilby én til to timer med hard mosjon daglig, og som er hjemme mye. Den egner seg dårlig for leilighetsboere med rolige rutiner eller eiere som reiser mye og lar hunden være alene hele arbeidsdager.

Vizslaen er en av de eldre europeiske fuglehundrasene og har røtter hos magyarene som bosatte seg i Karpaterbekkenet. Hunder som ligner dagens vizsla er avbildet i ungarsk kunst og omtalt i skriftlige kilder fra tidligere århundrer, holdt av godseiere og jegere til å finne og apportere fugl og hare.

Rasen ble verdsatt som en allsidig fuglehund som kunne stå for viltet, holde stand og apportere, mens den arbeidet tett på en jeger som ofte var til fots. Avlen la vekt på uthold, god nese og et lydig gemytt, i tillegg til den gyllenrøde fargen som skilte den fra andre kontinentale fuglehunder.

De to verdenskrigene rammet bestanden hardt. Ved slutten av andre verdenskrig var det bare et fåtall vizslaer igjen, og de som overlevde ble tatt med ut av Ungarn av mennesker på flukt fra området. Oppdrettere i andre land bygde rasen opp igjen fra dette smale avlsgrunnlaget.

Vizslaen kom til USA på midten av 1900-tallet og ble anerkjent av American Kennel Club i 1960. I dag er rasen etablert i mange land, både som arbeidende fuglehund og som familiehund. Norsk Kennel Klub fører også rasen i sitt register, og norske eiere kan bruke NKK som utgangspunkt for å finne registrerte oppdrettere.

Vizslaen har en ren, muskuløs kroppsform bygget for å dekke lange avstander uten tyngde. Kroppen er noe lengre enn den er høy, brystkassen er dyp, og bena er rette med god beinstruktur. Hodet er slankt med moderat stopp, og ørene er tynne, avrundet i tuppen og henger tett inntil kinnene. Helhetsinntrykket er av en balansert løpehund, ikke en tung jakthund.

Pels og farger

Pelsen er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen uten underull, noe som gir liten beskyttelse mot kulde og fukt. Fargen varierer i nyanser av gyllenrødt. Mindre hvite tegninger på bryst eller tær aksepteres i mange standarder, men ensfarget pels foretrekkes. Nese, øyerender, lepper og klør har samme farge som pelsen, ikke kontrasterende svart.

Vizslaen er mild, kjærlig og sterkt knyttet til familien sin. Den trives best med tett kontakt og er lykkeligst når den får være med på det som skjer hjemme. Med barn er den som regel tålmodig og lekelysten, men energien og størrelsen passer bedre for eldre barn enn for småbarn. Overfor fremmede er den vanligvis vennlig snarere enn avvisende, så den fungerer dårlig som vakthund.

Rasen er følsom og reagerer dårlig på hard korrigering: den kan bli sky og lukke seg dersom den håndteres brått. Den kommer som regel godt overens med andre hunder og kan leve sammen med katter dersom de vokser opp sammen, men stå- og jageinstinktene gjør at små kjæledyr og fugler er utsatt.

Alenetid er den største atferdsmessige utfordringen. En vizsla som blir alene for lenge eller får for lite mosjon, kan finne på å bjeffe, tygge, grave og gå frem og tilbake. Den samme hunden er derimot rolig, stille og lett å ha med å gjøre innendørs når den får selskap og nok å gjøre.

Pelspleie

• Børst ukentlig med en gummihanske eller myk børste for å fjerne løs pels
• Bad kun ved behov, siden pelsen har lite lukt
• Sjekk og rengjør de hengende ørene jevnlig for å unngå infeksjon
• Klipp klørne hver par uke og puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sørg for én til to timer med aktiv mosjon hver dag
• Bruk løping, turgåing, svømming, apportering og løsluppen galopp på trygge områder
• Legg til nesearbeid, treningsøkter og aktivitetsleker for mental stimulering
• En kort tur alene er ikke nok for en frisk voksen hund

Miljø

Vizslaen trives best i et hjem med en sikret, inngjerdet hage og en eier som er til stede store deler av dagen. Den tynne, enkle pelsen gjør at den fryser fort, og med lange, kalde vintre i store deler av Norge trenger den gjerne en dekken eller hundejakke på tur. Den bør bo innendørs som familiehund, aldri i bur eller utebod, og kan tilpasse seg mindre boliger bare dersom mosjonsbehovet dekkes andre steder.

Vizslaen forbrenner mye energi, og en hund i aktivt arbeid eller med høyt aktivitetsnivå trenger mer fôr enn en rolig sofahund av samme vekt. Velg et komplett fôr beregnet på aktive eller jaktende hunder, med nok protein og fett til å bygge muskler og gi utholdenhet. Tilpass mengden etter hold snarere enn kun etter tabellen på posen, slik at ribbena er lette å kjenne, men ikke synlige.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagsrasjonen, og regn dem med i fôrmengden. De fleste vizslaer på et komplett fôr trenger ingen tilskudd; gi ledd-, hud- eller andre tilskudd bare etter avtale med veterinær. Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid, særlig rundt hard mosjon, og unngå tunge måltider rett før eller etter intens aktivitet for å redusere risikoen for vridning av magesekken.

Vizslaen er en robust, langlevd rase med en typisk levetid på 12 til 14 år. Som en aktiv hund med dyp brystkasse har den en viss risiko for leddproblemer, øyelidelser og vridning av magesekken, og rasen har en noe høyere rapportert forekomst av enkelte immun- og kreftsykdommer enn gjennomsnittet. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, reduserer risikoen for arvelig sykdom.

Forebyggende helsearbeid

• Hold grunnvaksinasjoner og øvrige anbefalte vaksiner ved like
• Bruk parasittforebygging året rundt mot lopper, flått og innvollsorm
• Hold hunden slank for å skåne leddene
• Puss tennene jevnlig og book tannlegekontroller
• Gå til årlige veterinærkontroller, oftere for eldre hunder

Vizslaen er skarp, lydig og sterkt motivert for å arbeide sammen med føreren sin, noe som gjør den til en av de mer lettlærte fuglehundrasene. Den utmerker seg i lydighet, feltarbeid, agility og nesearbeid. Rasens følsomhet er det viktigste å ta hensyn til: den lærer raskt av ros, mat og lek, men mister selvtillit av roping eller harde korrigeringer. Tidlig, konsekvent sosialisering og en fast daglig rutine forebygger de fleste problemer.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og rolig håndtering allerede de første ukene hjemme
2. Lær navn, innkalling, sitt og ro med korte, positive økter
3. Bygg opp en pålitelig innkalling tidlig, siden rasen kan bevege seg langt og jage
4. Legg til innearbeid og trening på bur eller alenetid for å lette separasjonen
5. Gå videre til lengre fokusøvelser, feltarbeid eller hundesport etter hvert som hunden modnes

Ansvarlig avl på vizsla bygger på helsetesting og temperament. Avlsdyr bør testes for hofteleddsstatus, øyne og kjente arvelige tilstander før paring, og par bør velges ut fra sunn bygning og et stabilt, menneskevennlig gemytt. Hundene når fysisk modenhet ved omtrent ett til to år, og mange oppdrettere venter til tispens andre løpetid eller senere før paring.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene ligger som regel på seks til åtte valper, men størrelsen varierer. Tispen føder og steller kullet med normal morsatferd, og de fleste fødsler forløper uten komplikasjoner, men en veterinærsjekk før og rundt fødselen anbefales på grunn av rasens dype brystkasse.

Valpene trenger rike tidlige erfaringer. Fordi rasen er så menneskeorientert, former håndtering, forsiktig eksponering for lyder og synsinntrykk, og kontakt med rolige voksne og barn fra de første ukene en trygg voksenhund. Valpene flytter normalt til nye hjem fra rundt åtte ukers alder, med første vaksiner og ormekur igangsatt.

Registrere en Vizsla i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Vizsla et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Vizsla mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.