Treeing Tennessee brindle

Denne mellomstore luktehunden har sin opprinnelse i USA, der den ble formet til én oppgave: å følge et spor og jage småvilt, som vaskebjørn og pungrotte, opp i et tre. Både arbeidsformen og pelsen ligger bak navnet, siden brindle beskriver de mørke stripene som ligger over en lysere bunnfarge.

Sammenlignet med høyreiste løshunder står denne rasen lavt over bakken. Kroppsbygningen er tilpasset utholdenhet og spenst fremfor tyngde, og en voksen hund havner som regel i det middels vektsjiktet selv etter lange dager i krevende terreng. Blant jegere er hunden kjent for en klar og bærende stemme på sporet, og for den sterke trangen til å gi hals under treet så snart viltet er jaget opp.

I hjemmet fremstår Treeing Tennessee Brindle som sosial og familiekjær, med god oversikt over det som skjer rundt den. Den samme arbeidslysten som driver den på jakt, krever også jevnlig aktivitet og noe å bruke hodet på. Uten dette blir den fort rastløs innendørs.

Hvem passer hunden for

Rasen trives best i et aktivt hjem som kan tilby daglig mosjon, og gjerne en oppgave som utfordrer nese og jaktlyst. Jegere og folk som er mye ute og går eller løper, får en villig turkamerat. Uten fast aktivitet fungerer den dårlig i leilighet, og den tydelige stemmebruken kan bli et tema overfor naboer i tett bebyggelse. I hjem med katt eller andre smådyr må jaktinstinktet følges opp med omtanke.

Opphavet til rasen ligger i den store gruppen arbeidende løshunder som jegere i det sørlige og midtre USA brukte i generasjoner, ofte omtalt som cur dogs. Utseende spilte liten rolle i denne avlen. Det som talte var nese, stemme og evnen til å jage vilt opp i et tre.

Utover 1900-tallet vokste det frem en egen interesse for å dyrke frem en løshund med brindlepels som en fast type. Oppdrettere valgte ut hunder med dokumentert arbeidsevne fra flere delstater, blant dem Tennessee, og arbeidet systematisk for å feste både pelsmønsteret og jaktegenskapene over generasjoner.

For å samle dette arbeidet ble Treeing Tennessee Brindle Breeders Association opprettet. Foreningen fører register over avlsdyr og har som mål å bevare hunden som en funksjonell jakthund, ikke en utstillingshund.

Rasen er fortsatt lite utbredt og finnes stort sett hos jegere i hjemtraktene sine i USA. Den mangler anerkjennelse fra FCI og er dermed heller ikke en rase Norsk Kennel Klub registrerer. Norske interesserte er derfor henvist til amerikanske oppdrettere og de reglene som gjelder for import av hund. Bestanden er liten sammenlignet med mer utbredte løshundraser, og oppdretterne som fortsatt jobber med rasen, prioriterer arbeidsevne og den karakteristiske brindlepelsen fremfor annet.

Kroppsbygningen følger malen til en arbeidende luktehund: slank og atletisk. Kroppslengden overstiger skulderhøyden noe, og en dyp brystkasse gir plass til god lungekapasitet gjennom lange dager på sporet. Hodet virker moderat, mulen er ren, og hengeørene ligger tett inntil kinnene. Uttrykket er våkent og åpent.

Pels og farger

Brindlepelsen er rasens mest kjennetegnende trekk: mørke striper lagt over en lysere bunnfarge, som kan variere fra lys gulbrun til nesten svart. Enkelte individer har noen hvite flekker på bryst eller poter. Fordi pelsen er kort og ligger tett inntil kroppen, krever stellet lite tid, og hunden takler varme arbeidsforhold godt. I norsk vinterklima gir derimot den tynne pelsen liten isolasjon, så hunden bør ha dekken ute og kortere økter når det er kaldt. Også svarte hunder med brindle-tegninger finnes i rasen. Huden ligger løst nok til å være komfortabel, men uten synlige rynker.

I hjemmet er denne hunden kjærlig og tett knyttet til familien sin. Den kommer som regel godt overens med barn som behandler den med respekt, og setter pris på å være med på det som skjer i huset. Overfor fremmede virker den årvåken uten å bli aggressiv, og de fleste individer slapper raskt av etter en presentasjon.

Ute i felt endrer den karakter til fokus og pågangsmot. Den jobber et spor med stor målbevissthet og varsler fremgangen med en åpen, ringende stemme som jegeren kan følge på avstand. Denne stemmevanen følger med inn i hverdagen. Rasen bjeffer lett, og det kan bli utfordrende i boliger med tynne vegger eller nære naboer.

Jaktinstinktet er markert. Katter, kaniner og andre smådyr kan sette i gang jaktlysten, så introduksjoner krever tålmodighet og tett oppfølging. Overfor andre hunder er rasen som regel grei, særlig om de vokser opp sammen fra valpealder.

Pelsstellet tar lite tid takket være den korte pelsen. Det som virkelig krever oppmerksomhet, er mosjonen, siden rasen har både energi og arbeidslyst i overkant.

Pelsstell

• Børst en gang i uken med gummikam eller børste for å fjerne løs pels
• Bad bare når hunden faktisk er skitten, siden hyppig vask fjerner naturlige oljer
• Se over og rengjør hengeørene jevnlig for å unngå fukt og voksdannelse
• Klipp klørne omtrent hver tredje uke
• Puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sett av minst 60 til 90 minutter til aktivitet hver dag
• Kombiner turgåing, jogging eller fjellturer med fri lek
• Legg inn søksleker eller sporarbeid for å mette luktesansen
• Hold hunden i bånd eller innenfor et sikkert område, siden et spor lett overstyrer innkalling
• Bytt mellom ulike aktiviteter for å holde hunden mentalt på hugget

Miljø

Et hjem med solid gjerde rundt hagen egner seg best. Gjerdet bør være tett i bunnen, for en lukt kan lokke hunden til å rømme. Rasen tåler mange typer klima og klarer varme godt fordi pelsen er tynn og lett. Norske vintre stiller andre krav: hunden trenger dekken utendørs, kortere turer i sterk kulde og et varmt sted å sove innendørs. Som familiehund kan den bo innendørs uten problemer, forutsatt at mosjonsbehovet blir dekket.

Treeing Tennessee Brindle forbrenner mye energi når den jobber eller mosjonerer. Et komplett og balansert fôr laget for aktive, middels store hunder dekker behovet i de fleste tilfeller. En hund i aktiv jaktsesong kan trenge mer enn samme hund i ren familietilværelse, så mengden bør justeres etter hold fremfor et fast tall på posen.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør ikke utgjøre mer enn rundt ti prosent av dagsrasjonen, slik at hunden ikke legger på seg. Bruk små, magre biter i trening, siden denne rasen jobber godt for mat. De fleste hunder på et komplett fôr klarer seg uten tilskudd, men en veterinær kan anbefale leddstøtte til eldre eller hardt arbeidende individer. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig, særlig rett etter trening.

Som arbeidsrase har Treeing Tennessee Brindle en solid konstitusjon og få lidelser som er spesifikke for rasen. Typisk levetid ligger på 10 til 12 år. I likhet med mange aktive løshunder oppstår de fleste plagene som følge av et aktivt friluftsliv, med slitasje på ører, ledd og hud, snarere enn av arvelig sykdom.

Forebyggende stell

• Book årlig veterinærkontroll, oftere for eldre hunder
• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Se over ørene ukentlig og rengjør ved behov
• Undersøk pels og poter for kutt, borrer og flått etter feltarbeid
• Hold hunden slank og pass på tannhelsen

Treeing Tennessee Brindle er intelligent og har stor arbeidslyst, men selvstendigheten som følger med luktehunder gjør at nesen ofte vinner over kommandoer når et spor dukker opp. Trening gir best resultat når den starter tidlig, er konsekvent og oppleves motiverende for hunden. Mat og ros fungerer godt som belønning, og korte økter med variasjon holder oppmerksomheten bedre enn lange, ensformige treningsrunder. Innkalling er den vanskeligste ferdigheten å gjøre pålitelig, så løs mosjon bør bygges opp gradvis og begrenses til trygge, avgrensede områder.

Grunntrening

1. Start sosialiseringen allerede som valp, og la hunden møte mennesker, steder og andre dyr
2. Lær inn navnrespons og et markørord som viser hunden at den gjorde riktig
3. Bygg opp grunnleggende kommandoer: sitt, ligg, bli og kom
4. Øv innkalling i lang line før hunden får gå løs
5. Gi kontrollert eksponering for smådyr for å håndtere jaktinstinktet
6. Bruk søksleker og sporarbeid som belønning for å kanalisere luktesansen

Seriøs avl av Treeing Tennessee Brindle legger vekt på arbeidsevne, sunn bygning og stabilt temperament. Rasen har få arvelige helseproblemer, men oppdrettere bør likevel undersøke hofter og øyne før paring. Det anbefales å vente med paring til hundene er fysisk og mentalt modne, som regel rundt 18 til 24 måneder, fremfor å pare ved første løpetid.

Drektigheten varer omtrent 63 dager, på linje med hunder generelt. Kullstørrelsen ligger i det middels sjiktet. De fleste tisper klarer valpingen uten komplikasjoner, men et rolig og rent sted, samt beredskap fra veterinær, er fornuftig å ha på plass.

Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene til minst åtte ukers alder for å bygge tidlige sosiale ferdigheter. Forsiktig håndtering, eksponering for nye lyder og underlag, og tidlig kontakt med ulike lukter legger et godt grunnlag for både arbeids- og familiehunder. Fordi rasen knapt finnes i Norge og ikke registreres av NKK, må norske interesserte som regel gå via amerikanske oppdrettere eller raseforeningen direkte, og regne med både ventetid og import.

Registrere en Treeing Tennessee brindle i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Treeing Tennessee brindle, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.