Tosa

Tosa er en svært stor arbeidshund fra Japan og regnes blant de tyngste av landets opprinnelige raser. Voksne dyr har kraftig knokkelbygning, et bredt hode og dyp brystkasse, og mange hannhunder passerer 60 kg. Rasen ble utviklet for organisert hundekamp, en tradisjon som fortsatt praktiseres enkelte steder i Japan under faste regler, og denne bakgrunnen formet en hund som skal holde seg rolig og stille under press.

Hjemme er Tosa som regel tilbakeholden og lite pratsom. Den knytter seg tett til husstanden sin og møter fremmede med avmålt ro snarere enn begeistring. Rasen reagerer sent, men bestemt når den først har bestemt seg for at noe krever handling, og det er en av grunnene til at den har rykte på seg som en solid vakthund.

Dette er ingen hund for førstegangseiere. Størrelsen, kreftene og vaktinstinktet til Tosa forutsetter en eier som kan gi fast struktur, tidlig sosialisering og sikker inngjerding. I flere land er rasen begrenset eller forbudt gjennom lovgivning om farlige hunder, så kommende eiere bør sjekke lokalt regelverk før de skaffer seg en.

Hvem passer Tosa for

Tosa passer en erfaren og trygg eier med plass, tid og en inngjerdet eiendom. Den belønner folk som setter pris på en rolig, lite dramatisk følgesvenn, og som kan forplikte seg til livslang trening og tilsyn. Den er dårlig egnet for nybegynnere, små boliger uten sikker uteplass, eller husstander som ikke klarer å håndtere en kraftig hund rundt besøkende og andre dyr.

Rasen har navnet sitt fra det tidligere Tosa-fylket, i dag Kochi-prefekturet, på øya Shikoku i Japan. Der sto hundekamp lenge sterkt, opprinnelig med de mindre, opprinnelige hundene av Shikoku-type.

I andre halvdel av 1800-tallet, da Japan åpnet seg for handel med utlandet, begynte oppdrettere å krysse disse innfødte hundene med større vestlige raser for å oppnå mer størrelse, vekt og kraft. Blant rasene som nevnes i utviklingen er mastiff, bulldog, grand danois, sanktbernhardshund og tysk fuglehund, foruten flere andre. Målet var en tyngre og mer utholdende kamphund som samtidig beholdt det stillferdige temperamentet som var ettertraktet i arenaen.

I japansk kamptradisjon skulle den ideelle hunden kjempe stille og uten å vike, og reglene og seremoniene rundt kampene lånte elementer fra sumo, blant annet rangordninger for de beste hundene. Denne kulturelle rammen er bakgrunnen for at rasen også kalles Tosa Inu eller Tosa Ken.

Bestanden falt kraftig under og etter andre verdenskrig, og engasjerte oppdrettere arbeidet i etterkant med å bygge den opp igjen. I dag holdes Tosa både til tradisjonelle formål i Japan og som vakthund og familiehund andre steder, selv om lovmessige begrensninger i enkelte land setter grenser for hvor den kan holdes.

Tosa fremstår som en stor og muskuløs hund med solid benbygning og et verdig, imponerende ytre. Hodet er bredt med tydelig stopp, kraftig snuteparti og hengeører som sitter høyt og ligger tett inntil kinnene. Halsen er kraftig og har løs hud med antydning til halshud. Kroppen har dyp brystkasse og rett rygg, og halen er kraftig ved roten og smalner mot spissen. Størrelsen varierer mye, og det er en tydelig forskjell mellom hunder oppdrettet etter japanske standarder og de ofte større, vestlig oppdrettede linjene.

Pels og farger

Pelsen er kort og hard å ta på, noe som gjør stellet enkelt. Rødt og fawn er de vanligste fargene, og en svart maske ses ofte på lysere hunder. Svart, brindle og aprikos forekommer også. Begrenset hvitt på bryst og poter godtas som regel. Den tette enkeltpelsen gir lite beskyttelse mot kulde, så rasen egner seg dårlig til å bo utendørs i et strengt klima.

Tosa er kjent for et fattet og jevnt gemytt hjemme. Den er som regel stille, tålmodig og lite påtrengende, og den bygger sterk tilknytning til husstanden. Med folk den kjenner godt er den mild og stø, og den tolererer vanligvis barn i familien når den er vokst opp med dem, selv om størrelsen betyr at samvær med små barn alltid må overvåkes.

Overfor fremmede er Tosa avventende og observant snarere enn imøtekommende. Denne holdningen er selve grunnlaget for rollen som vakthund. Den vurderer situasjoner sakte, men handler bestemt, så eieren må kunne lese og styre hunden ute blant folk. Kamphunde-arven betyr at mange Tosa-individer viser lav toleranse for ukjente hunder, særlig av samme kjønn, og det krever nøye tilrettelegging å ha flere hunder i samme husstand.

Tidlig og vedvarende sosialisering er avgjørende. En riktig oppdratt Tosa er trygg og stabil, ikke nervøs eller lettantent. Uten det grunnlaget kan rasens styrke og vaktinstinkt bli vanskelig å håndtere.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig med en gummi-currykam eller børste for å fjerne løs pels.
• Bad hunden av og til, hver en til to måned eller når den er skitten.
• Tørk over rynker i ansiktet og halshuden slik at hudfoldene holdes tørre og rene.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom og sjekk ørene jevnlig for lukt eller belegg.
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen.

Mosjon

• Gi en til to turer daglig, i tillegg til tilgang til en trygt inngjerdet hage.
• Sikt mot moderat aktivitet; Tosa har lavere utholdenhetsbehov enn mange arbeidshunder.
• Unngå tvungen løping eller hard trening de første 18 månedene mens leddene utvikler seg.
• Bruk sele eller halsbånd av god kvalitet, og hold hunden i bånd på offentlige steder.

Miljø

Tosa trives best innendørs sammen med familien, med tilgang til et trygt uteområde. Den tynne enkeltpelsen takler verken varme eller kulde godt, så hunden bør ikke holdes permanent utendørs, heller ikke i de kalde og lange norske vintrene. Gjerdet må være høyt og solid, og rasens styrke betyr at porter og låser må være sikre. Et rolig og forutsigbart hjem passer temperamentet godt.

Tosa trives på et komplett og balansert fôr laget for store eller kjempestore raser. På grunn av rasens dype brystkasse og tyngde bør porsjonene måles opp og fordeles på to måltider daglig fremfor ett stort, noe som bidrar til å redusere risikoen for magedreining. Juster mengden etter den enkelte hundens vekt, alder og aktivitetsnivå, og hold hunden i god hold der ribbeina kan kjennes, men ikke ses. Valper av store raser bør vokse sakte på et fôr med kontrollert kalsium- og energiinnhold for å beskytte leddutviklingen.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til omtrent 10 prosent av det daglige kaloriinntaket for å unngå overvekt, som er tungt for en kjempestor kropp å bære. Leddtilskudd med glukosamin og kondroitin brukes iblant til store raser, og omega-3-fettsyrer kan understøtte pels og ledd. Snakk med veterinæren før du starter med et tilskudd, og sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann.

Tosa er en forholdsvis robust rase, men den enorme størrelsen fører med seg de samme helseutfordringene som gjelder for store hunder generelt. Typisk levetid er 10 til 12 år. Ansvarlige oppdrettere tester for ledd- og hjerteproblemer, og kjøpere bør be om å få se helseresultatene til foreldredyrene. Å holde hunden slank, gi avmålte måltider og unngå hard trening under vekstperioden bidrar alt sammen til å beskytte helsen på lang sikt.

Forebyggende helsestell

• Hold grunnvaksiner og anbefalte vaksiner à jour.
• Oppretthold parasittbehandling mot lopper, flått og innvollsorm hele året.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, med kontroll to ganger i året for eldre hunder.
• Gi to avmålte måltider daglig, og unngå tung aktivitet like etter mat.
• Hold hunden ved en sunn vekt og gi jevnlig mosjon med lav belastning.

Tosa er en intelligent rase som lærer raskt, men den er også selvstendig og kan være sta. Den responderer på en rolig og forutsigbar hundefører som setter klare, rettferdige regler og følger dem opp hver dag. Harde eller konfronterende metoder slår ofte tilbake på denne rasen og kan svekke tilliten. Ettersom hunden etter hvert blir stor og sterk, er trening ikke valgfritt: grunnleggende kontroll må sitte før hunden når voksenvekten sin. Sosialisering med mennesker, steder og lyder bør starte i valpealderen og fortsette gjennom hele hundens liv, med forsiktig og kontrollert eksponering for andre hunder.

Grunnleggende trening

1. Start med navnetrening og en pålitelig innkalling i rolige omgivelser.
2. Lær sitt, ligg og bli liggende gjennom korte, hyppige økter.
3. Øv på å gå pent i bånd tidlig, mens valpen fortsatt er lett å håndtere.
4. Øv på rolige hilsesituasjoner slik at hunden lærer å slappe av rundt besøkende.
5. Introduser kontrollert og positiv kontakt med andre hunder under tilsyn.
6. Bygg opp et solid "la det ligge"-signal og et hvilesignal for bruk hjemme.

Å avle på en kjempestor rase som Tosa er et alvorlig prosjekt som bør overlates til kunnskapsrike oppdrettere. Begge foreldredyrene bør helsetestes for hofte- og albuestatus og undersøkes for hjertesykdom før paring, og hundene bør være fysisk fullvoksne, som regel ikke avlet på før rundt to års alder. Tisper løper omtrent to ganger i året. Drektigheten varer rundt 63 dager. Kullene er ofte store for en kjempestor rase, og tispa trenger økt næringsinntak sent i drektigheten og under diegivningen.

Fødsler hos kjempestore raser kan innebære høyere risiko, og veterinærhjelp bør avtales på forhånd i tilfelle det blir behov for keisersnitt. Valpene vokser raskt og krever nøye fôring for å kontrollere veksttempoet og skåne leddene som er under utvikling. Tidlig håndtering og sosialisering er spesielt viktig hos denne rasen, slik at temperamentet legger seg på det rolige og stabile nivået Tosa er ment å ha. Kommende oppdrettere bør også bekrefte at det er lovlig å eie rasen der kjøperen bor.

Registrere en Tosa i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Tosa et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Tosa mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.