Siberian husky

Den sibirske huskyen er en middels stor arbeidshund avlet frem for å trekke lette lass over lange avstander i kaldt klima. Rasen stammer fra tsjuktsjerne i nordøstre Russland, som var avhengige av hunden for transport over frossen mark. Voksne hunder står vanligvis 20 til 23,5 tommer i mankehøyde og veier 35 til 60 pund, hannene noe større enn tispene.

Rasen er vennlig og godlynt, med lite av den revirbevisste vaktinstinkten som finnes hos mange arbeidshunder. Huskyer er sosiale også overfor fremmede. De er dårlige vakthunder, men lettstelte følgesvenner i et travelt hushold. Samtidig er de selvstendige og ble avlet for å ta egne avgjørelser på slededturen. Denne selvstendigheten kommer til syne som sta oppførsel under trening.

Energinivået er rasens fremste kjennetegn. En husky som ikke får nok mosjon, graver, uler eller rømmer. Rasen passer for eiere som kan tilby daglig, kraftig aktivitet og et trygt inngjerdet uteområde.

Hvem passer rasen for

Den sibirske huskyen passer for aktive eiere og familier som setter pris på daglig mosjon og tid utendørs. Den trives i kjølig klima og i hjem med sikker inngjerding. Den er et dårlig valg for dem som ønsker en vakthund, som er borte store deler av dagen, eller som ikke tåler hårfelling og lydytringer.

Rasen har røtter hos tsjuktsjerne i Tsjukotka-regionen i nordøstre Sibir. De trengte en hund som kunne trekke lette slededlass over lange strekninger på begrenset fôr, og de avlet for utholdenhet, jevnt temperament og evnen til å leve tett på familien. Hundene sov blant barna og ble verdsatt for samarbeidsvilje fremfor aggresjon.

I 1908 ble sledehunder fra Sibir importert til Alaska, hvor de ble brukt til transport og slededløp under gullrushet. Hundene viste seg raske og utholdende i langdistanseløp og bygde seg raskt et godt navn blant kjørere i regionen.

Rasen fikk bredere oppmerksomhet i 1925 under serumløpet til Nome, da stafettlag av sledehunder fraktet difteriserum til byen over hundrevis av kilometer med frossen mark. Flere sibirske huskyer deltok i løpet, og hendelsen vakte offentlig interesse for rasen.

American Kennel Club godkjente den sibirske huskyen som rase i 1930. Siden den gang har rasen spredt seg langt utover sine opprinnelige arbeidsoppgaver og holdes i dag hovedsakelig som familiehund, selv om trekk- og løpetrangen fortsatt sitter i den. I Norge er rasen registrert hos Norsk Kennel Klub (NKK), landets sentrale hunderegister.

Den sibirske huskyen har en kompakt, velbalansert kropp som gjenspeiler rasens opprinnelige oppgave som sledehund. Kroppen er noe lengre enn den er høy, brystet er dypt uten å være bredt, og bena er rette og godt muskuløse. Halen er tett pelset og bæres i en sigdformet bue når hunden er årvåken, men senkes ofte når den er avslappet. Bevegelsen er myk og virker nesten uanstrengt, med et lett, fjærende ganglag.

Pels og farger

Dobbeltpelsen har en myk, tett underull og et rett dekkhår som ligger flatt mot kroppen. Underullen felles kraftig to ganger i året, en prosess huskyeiere gjerne kaller å 'blåse pels'. Fargene spenner fra rent hvitt via grått, svart, rødt, sobel og agouti, som regel kombinert med hvitt på ben, bryst og ansikt. Ansiktstegninger er vanlige og varierer mye fra hund til hund. Øyenfargen henger ikke sammen med pelsfargen, og ett blått og ett brunt øye, kalt heterokromi, er akseptert i rasen.

Den sibirske huskyen er vennlig og jevnt temperert. Rasen ble utviklet for å leve tett på familien og viser hengivenhet overfor mennesker i alle aldre. Den er derfor en god følgesvenn for barnefamilier. Den ønsker fremmede velkommen i stedet for å være avventende, og fungerer sjelden som vakthund.

Overfor andre hunder er huskyen som regel sosial, en arv fra tiden da rasen levde og arbeidet i flokk. Den har sterk jaktlyst og kan jage katter, smådyr og husdyr, så tidlig sosialisering og tilsyn er viktig i hjem med flere dyrearter.

Selvstendighet er et kjernetrekk. Huskyer ble avlet til å tenke selv på slededturen, og denne selvstendigheten oppleves som sta oppførsel hjemme. De er intelligente, men ikke like ivrige etter å gjøre eieren fornøyd som enkelte andre raser, og de trenger tålmodig, konsekvent håndtering. Mange er pratsomme og bruker uling og en egen 'snakke'-lyd fremfor hyppig bjeffing. En husky som kjeder seg eller får for lite mosjon, graver, rømmer eller uler ofte, så mental og fysisk stimulering er nødvendig.

Den sibirske huskyen krever mye i form av aktivitet og inngjerding, men pelsen er relativt lett å holde ren mellom fellingsperiodene. Rasen trives best i kjøligere klima og trenger beskyttelse mot varme i varmere strøk.

Pelsstell

• Børst pelsen én til to ganger i uken for å håndtere normal felling.
• Børst daglig under den halvårlige pelsfellingen, når underullen felles kraftig.
• Bad hunden bare av og til, siden pelsen stort sett holder seg ren av seg selv.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og sjekk ørene for smuss.
• Ikke klipp eller barber dobbeltpelsen, som beskytter mot både kulde og varme.

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer med kraftig aktivitet hver dag.
• Bruk løping, fotturer, kjøring med sledehund eller canicross for å dekke trekktrangen.
• Hold hunden i bånd på åpne områder på grunn av den sterke jaktlysten.
• Legg til aktivitetsleker og treningsspill for mental stimulering.

Miljø

Et sikkert hjem med et høyt gjerde gravd ned i bakkenivå passer rasen best. Huskyer er kjente rømlinger som klatrer, hopper og graver seg under sperringer. De tåler kulde godt og trives i de lange, kalde vintrene som preger store deler av Norge. I varme trenger de derimot skygge og vann. Leilighetsliv er mulig, men bare med fast, daglig mosjon.

Den sibirske huskyen omtales ofte som en nøysom eter, altså en hund som holder god hold på mindre fôr enn størrelsen skulle tilsi. Dette trekket stammer fra rasens historie med hardt arbeid på knappe rasjoner. Et komplett og balansert fôr tilpasset hundens livsfase og aktivitetsnivå dekker behovet. Arbeids- og slededhunder kan trenge flere kalorier og mer fett under tung aktivitet, mens huskyer som kjæledyr trenger nøye porsjonskontroll for å holde vekten nede.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket for å unngå overvekt. De fleste huskyer på et komplett fôr trenger ingen tilskudd, men en veterinær kan anbefale omega-fettsyrer for pelsens tilstand eller leddstøtte hos eldre hunder. Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid, særlig etter mosjon.

Den sibirske huskyen er en generelt frisk og robust rase, et resultat av utviklingen under krevende arbeidsforhold. De fleste lever 12 til 14 år. Hovedbekymringene er arvelige øyesykdommer og leddlidelser, som ansvarlige oppdrettere tester for. Jevnlig veterinærkontroll og en fornuftig mosjonsrutine bidrar til å holde rasen sunn.

Forebyggende helsestell

• Book årlig veterinærkontroll og hold vaksinene oppdatert.
• Test avlshunder for hofte- og øyesykdommer.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Følg et fast parasittforebyggende opplegg.
• Puss tennene jevnlig og gjennomfør tannkontroller.

Den sibirske huskyen er intelligent og lærer raskt, men er selvstendig av natur og velger ikke alltid å adlyde. Rasen ble utviklet til å arbeide med en viss grad av selvstyre, så eieren bør regne med et innslag av sta oppførsel. Korte, varierte økter med belønning fungerer bedre enn lange, repeterende økter, som kjeder hunden. Innkalling er en særlig utfordring på grunn av den sterke jaktlysten og trangen til å løpe, og mange eiere stoler aldri på en løs husky i åpent terreng. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og håndtering legger grunnlaget for en veltilpasset voksenhund.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp.
2. Lær hunden å reagere på navnet sitt og gi oppmerksomhet først.
3. Bygg opp et pålitelig sitt, ligg og bli med matbelønning.
4. Tren innkalling intensivt, men hold hunden i bånd eller line utendørs.
5. Innfør god båndkultur tidlig for å håndtere rasens trekkinstinkt.
6. Hold øktene korte og avslutt mens det går bra.

Ansvarlig avl av sibirske huskyer bygger på helsetesting og temperament. Hundene er fysisk i stand til å formere seg tidligere, men de fleste oppdrettere venter til minst to års alder, slik at hofter og øyne kan vurderes før paring. Tispene løper vanligvis to ganger i året. Drektigheten varer omkring 63 dager fra befruktning, og kullene teller i snitt fire til seks valper, selv om større kull forekommer.

Nyfødte valper er helt avhengige av moren for varme og næring de første ukene. Øynene åpner seg etter omkring to uker, og avvenningen starter rundt fire ukers alder når valpene begynner med fast føde. Sosialiseringsvinduet fra rundt tre til tolv uker er viktig for denne selvstendige rasen, så tidlig eksponering for mennesker, lyder og forsiktig håndtering former voksenatferden. De fleste oppdrettere lar valpene flytte til nye hjem ved åtte ukers alder eller senere. Kommende oppdrettere bør sikre helseattester på begge foreldredyr og ha en plan for å plassere hver eneste valp.

Registrere en Siberian husky i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Siberian husky et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.