Shikoku

Shikoku er en middels stor spisshund fra det fjellrike området på øya Shikoku i Japan. Rasen ble utviklet for jakt på storvilt, særlig villsvin, i bratt og skogkledd terreng. Den har den kileformede hodeformen, de stående ørene og den krøllede halen som er typisk for japanske hunderaser, og den beveger seg lett og sikkert i vanskelig terreng.

Shikoku er trofast og sterkt knyttet til familien sin, men holder avstand til folk den ikke kjenner. Den er våken og selvstendig, egenskaper som passet en jakthund som skulle spore og holde vilt langt fra føreren sin. Energinivået er høyt, og hunden trenger arbeid, lukter og bevegelse for å holde seg mentalt tilfreds.

Rasen er langt sjeldnere utenfor Japan enn slektningene shiba inu og akita. De som holder en shikoku, setter som regel pris på dens ærlige vesen, arbeidslyst og sterke tilknytning til én husstand.

Hvem passer den for

Shikoku passer for en aktiv eier som kan gi den daglig mosjon og konsekvent oppfølging. Selvstendigheten og det sterke jaktinstinktet gjør den bedre egnet for folk med litt hundeerfaring enn for førstegangseiere. Den knytter seg tett til husstanden sin og kan trives godt som enehund eller i en familie som respekterer dens reserverte side overfor utenforstående.

Shikoku stammer fra det fjellrike indre av Shikoku, den minste av Japans fire hovedøyer. I generasjoner arbeidet rasen som jakthund for befolkningen i området, og sporet opp villsvin og hjort i tett skog og bratte lier. Isolasjonen mellom fjelldalene bidro til at de lokale hundetypene forble forskjellige fra andre japanske raser.

Fordi hundene levde spredt i separate daler, ble flere regionale linjer tidligere anerkjent hver for seg, ofte oppkalt etter hjemdistriktet sitt. Etter hvert ble disse samlet under fellesnavnet shikoku, ettersom oppdrettere arbeidet fram en felles rasestandard.

I 1937 utpekte japanske myndigheter shikoku som naturmonument, en beskyttelsesstatus som ble gitt flere innfødte japanske hunderaser for å hindre at de forsvant eller ble krysset med andre raser. Nihon Ken Hozonkai, organisasjonen som bevarer japanske hunderaser, har siden forvaltet rasestandarden.

Shikoku er fortsatt uvanlig utenfor Japan. Antallet hunder i utlandet er lite, og rasen er langt sjeldnere enn shiba inu og akita, selv om engasjerte oppdrettere i andre land har fått etablert den i begrenset omfang. For norske hundeeiere er shikoku fortsatt et sjeldent syn. Rasen er anerkjent av FCI, og valper som importeres kan registreres i Norsk Kennel Klub, men det finnes ingen egen norsk oppdretterklubb, så interesserte må som regel se til oppdrettere i Japan eller andre europeiske land.

Shikoku har den kompakte, veltrente kroppsbygningen som kjennetegner arbeidende spisshunder. Kroppen er litt lengre enn den er høy, brystkassen er godt utviklet, og bena er rene i linjene og muskuløse. Hodet er en bred kile med tydelig stopp, små trekantede ører som står oppreist og peker forover, og mørke, lett trekantede øyne som gir et våkent uttrykk. Halen er kraftig og bæres ringlet over ryggen eller i sigdform.

Pels og farger

Shikoku har dobbel pels: et grovt, værbestandig ytterlag og en myk underull som isolerer mot kulde i fjellet. Sesam, en blanding av røde, sorte og hvite hår over hele kroppen, er fargen de fleste forbinder med rasen, og den deles inn i rød sesam, sort sesam og vanlig sesam etter hvordan fargetonene fordeler seg. Ensfarget rødt og sort med tan forekommer også. De fleste hundene har lyse, kremfargede avtegninger på kinn, bryst, buk og innsiden av bena, kjent som urajiro, som er vanlig hos innfødte japanske raser.

Shikoku danner et tett bånd til familien sin og er kjærlig og oppmerksom hjemme. Overfor fremmede er den gjerne avventende heller enn aggressiv, og den observerer og venter før den godtar en ny person. Denne kombinasjonen av hengivenhet og forsiktighet gjør den til en naturlig årvåken hund som legger merke til endringer rundt huset.

Sammen med barn den kjenner, er en godt sosialisert shikoku vanligvis mild og tålmodig, men energien og styrken tilsier at samvær med små barn bør overvåkes. Overfor andre hunder kan den være kresen, og hunder av samme kjønn kommer noen ganger i konflikt. Jaktbakgrunnen gir den et sterkt jaktinstinkt, så smådyr som katter, kaniner og gnagere er utsatt med mindre hunden er vokst opp sammen med dem og følges nøye opp.

Rasen er selvstendig og danner sine egne meninger, en arv fra jakt langt unna føreren. Den er intelligent og lærevillig, men ikke ukritisk lydig, og den svarer best på en eier den respekterer.

Pelspleie

• Børst den doble pelsen ukentlig store deler av året for å fjerne løs pels.
• Børst daglig i de to store fellingsperiodene, vanligvis vår og høst, når underullen felles kraftig.
• Bad kun ved behov; pelsen holder seg naturlig ren, og for hyppig bading fjerner naturlige oljer.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og sjekk ørene for smuss eller lukt.
• Puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer aktivitet hver dag.
• Kombiner rolige og raske turer med løs mosjon i et trygt inngjerdet område.
• Legg til mental stimulering som luktesporarbeid, trening eller problemløsningsleker.
• Hold hunden i bånd eller inngjerdet på åpne områder, siden jaktlysten kan overstyre innkalling.

Miljø

Shikoku trives bedre i et hus med sikker hage enn i en liten leilighet, selv om den kan bo i leilighet hvis mosjonsbehovet dekkes fullt ut. Gjerdet må være solid og høyt, for rasen er smidig og kan både klatre og hoppe. Takket være pelsen tåler hunden de kalde og lange norske vintrene godt, men trenger skygge og vann i varmt vær.

Shikoku er en aktiv og atletisk hund som har godt av et komplett og balansert fôr der animalsk protein av god kvalitet er hovedingrediensen. Tilpass mengden til hundens alder, vekt og aktivitetsnivå, og juster underveis når aktiviteten endrer seg gjennom året. Rasen er naturlig slank av bygning, så fôr etter synlig midje og lett følbare ribbein heller enn etter et fast målebeger.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagens kaloriinntak, og bruk dem i trening, der denne matmotiverte rasen responderer godt. De fleste shikokuer på et komplett fôr trenger ingen ekstra tilskudd; spør veterinæren før du gir ledd-, hud- eller pelstilskudd, særlig til voksende valper eller eldre hunder.

Shikoku er en robust, naturlig utviklet hund som regnes som frisk i det store og hele, noe som delvis skyldes en relativt liten og tett forvaltet genpool av arbeidende dyr. Vanlig levetid er 10 til 12 år. Som hos de fleste raser forekommer noen arvelige lidelser, og ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene sine for å redusere forekomsten.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Book årlig veterinærsjekk, og øk til to ganger i året for eldre hunder.
• Puss tennene regelmessig og avtal tannrens etter veterinærens råd.
• Velg oppdrettere som kan vise fram resultater fra hofte- og øyetesting.

Shikoku lærer raskt og leser føreren sin godt, men selvstendigheten gjør at den vurderer om den vil adlyde i stedet for å reagere på refleks. Den takler dårlig hard korrigering, som svekker tilliten, og trives godt med klare, faste regler og belønning. Tidlig og vedvarende sosialisering er viktig for å dempe dens naturlige forsiktighet mot fremmede og kresenhet overfor andre hunder. Innkalling er den vanskeligste ferdigheten å sikre, fordi jaktlysten kan trekke hunden vekk fra enhver kommando, så frihet uten bånd bør opparbeides gradvis og begrenses til trygge områder.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen med varierte mennesker, hunder, steder og lyder.
2. Lær navnrespons og fokus før vanskeligere kommandoer.
3. Bygg sitt, ligg og bli liggende med matbelønning i korte økter.
4. Tren inn en solid innkalling tidlig, og fortsett å forsterke den livet ut.
5. Øv på løs line for å håndtere rasens pågangsmot utendørs.
6. Legg til luktesporarbeid eller triksdressur for å holde hunden mentalt aktiv.

Avl på shikoku er et ansvar som passer for erfarne oppdrettere med bevaringsinteresse, gitt den lille verdensbestanden og verdien som legges i å bevare den opprinnelige typen. Tisper når som regel fysisk modenhet mellom ett og to års alder, og seriøse oppdrettere venter til tispa er fullt utvokst og helsetestet før første kull. Paring, drektighet og valping følger det normale forløpet for en middels stor hund. Drektigheten varer omtrent 63 dager, og de fleste valpinger går uten komplikasjoner, men oppdretteren bør være forberedt på å bistå og ha veterinær tilgjengelig.

Kullene er vanligvis små, ofte tre til seks valper. Tispa passer som regel kullet omhyggelig. Valpene bør bli hos moren og kullsøsknene til minst åtte ukers alder, en periode der tidlig sosialisering og forsiktig håndtering legger grunnlaget for rasens solide gemytt. Oppdrettere som arbeider med japanske hunderaser, registrerer og bevarer som regel avlsmaterialet gjennom organisasjoner som Nihon Ken Hozonkai. I Norge vil valper som regel måtte importeres, og registrering skjer via Norsk Kennel Klub etter FCI-reglene.

Registrere en Shikoku i Norge

Skriv inn navnet på din Shikoku, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Shikoku mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.